Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

På nett – hvor lett? - Bruk av nettbaserte informasjonstjenester om pensjonsrettigheter blant ansatte i privat sektor

M.A., forsker og stipendiat ved Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning asmund.hermansen@fafo.no

Cand. polit., seniorforsker ved Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning tove.midtsundstad@fafo.no

  • Side: 158-179
  • Publisert på Idunn: 2015-05-18
  • Publisert: 2015-05-18

I forbindelse med pensjonsreformen er det etablert flere nettbaserte informasjonstjenester for å øke befolkningens generelle kunnskap om egne pensjonsrettigheter. Analysene viser at sannsynligheten for å ha benyttet slike tjenester er sosialt skjevt fordelt: arbeidstakere med høy utdanning og høy inntekt, som sparer i fond og/eller aksjer, har høyere sannsynlighet for å benytte slike tjenester. Sannsynligheten for å logge seg på pensjonsnettsidene er samtidig større for eldre arbeidstakere, som nærmer seg pensjonsalderen, enn for yngre arbeidstakere. Denne aldersforskjellen er i liten grad relatert til ulikt utdanningsnivå og ulikt inntektsnivå -mellom yngre og eldre.

Nøkkelord: Pensjonsreform, kunnskap om pensjon, offentlige -informasjonstjenester, -nettportaler

Use of the web – easy enough? The use of online information services about pension rights among employees in the private sector

Pension reform has stimulated the establishment of several online information services whose aim is to increase our knowledge of pension rights. Analyses show that the likelihood of these services being used is skewed socially: workers with high education and high income, savings in funds and/or stocks are more likely to use them. The probability of workers logging on to pension websites is greater among those approaching retirement age, but the age difference is only marginally related to differences in levels of education and income.

Keywords: pension reform, knowledge of pensions, public information services, webpages

Om pensjonsreformen skal ha den ønskede effekt på pensjoneringsadferden, må folk kjenne sine pensjonsrettigheter. Myndighetene har derfor etablert nettbaserte informasjonstjenester for å øke befolkningens kunnskap om egen pensjon. Tjenestene gir en oversikt over opptjente rettigheter i folketrygden og i de ulike arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordningene (offentlige og private tjenestepensjonsordninger, de avtalefestede pensjonsordningene og opparbeidede fripoliserettigheter). I tillegg har NAV laget en pensjonskalkulator som gjør det mulig å beregne årlig pensjonsytelse ved ulike uttaksaldre. Man kan dermed se hva man «tjener» økonomisk på å utsette pensjonsuttaket og fortsette i arbeid, versus «taper» på å ta ut pensjonen og slutte å jobbe tidlig.

Tidligere undersøkelser viser at kunnskap om pensjonssystemet og egne pensjonsrettigheter varierer mellom menn og kvinner, yngre og eldre, mellom høyt og lavt utdannede og mellom dem med høy og dem med lav inntekt (Hermansen & Midtsundstad 2013; NAV 2011; Premiepensionsmyndighetene 2009; Gustman, Steinmeier & Tabatabai 2007; Lien & Grambo 2007; Sundén 2006; Gustman & Steinmeier 2004; Midtsundstad 2002; Mitchell 1988). Yngre har gjerne mindre interesse for og også kunnskap om pensjon og egne pensjonsrettigheter enn eldre, og kvinner vet i gjennomsnitt mindre om egne pensjonsrettigheter enn menn. I tillegg har de med kort utdanning og lav inntekt mindre kunnskap om pensjon, enn de med lang utdanning og høy inntekt. Ved å etablere nettbaserte tjenester formoder vi at myndighetene ønsker å utjevne noen av disse forskjellene. Vårt spørsmål er om de lykkes med det, eller om vi gjenfinner noen av de samme forskjellene i bruk av nettbaserte pensjonstjenester, som for det generelle kunnskapsnivået om pensjon.

I utgangspunktet vil arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalderen ha større behov for å kjenne pensjonsreglene og vite hva de har av opptjente rettigheter enn yngre, da de snart skal ta valg om pensjonsuttak og arbeid etter fylte 62 år. Det bør øke deres interesse for å benytte pensjonsnettjenestene. På den annen side har de ikke de samme dataferdighetene som yngre (OECD 2013), og dermed kanskje større problemer med å logge seg på. I denne artikkelen spør vi: Er bruken av de nettbaserte tjenestene om pensjon og pensjonsrettigheter mer utbredt blant eldre enn yngre arbeidstakere, og i hvilken grad kan eventuelle aldersforskjeller i nettbruken relateres til ulikt kjønn, utdanningsnivå, inntekt, helsesituasjon, nærings- og arbeidsmarkedstilknytning?

Analysene avgrenses til arbeidstakere i privat sektor, da disse har opplevd størst endringer i rettigheter og opptjening, og dermed må antas å ha det største informasjonsbehovet. Spørsmålene belyses ved hjelp av data fra en surveyundersøkelse Fafo gjennomførte i 2010 blant et representativt utvalg av arbeidstakere i alderen 18–66 år i privat sektor; trukket fra AA-registeret. Før funnene presenteres og drøftes, redegjøres det kort for tidligere forskning, data og metode.

Tidligere forskning

Det finnes mye forskning om hva som påvirker folks kunnskap om pensjonssystemet og egne opptjente rettigheter (se bl.a. Hermansen & Midtsundstad 2013; NAV 2011; Midtsundstad & Hyggen 2011; Premiepensionsmyndighetene 2009; Lien & Grambo 2007; Gustman mfl. 2007; Sundén 2006; Gustman & Steinmeier 2004; Midtsundstad 2002; Mitchell 1988). Vi har imidlertid fremdeles begrenset kunnskap om hvilke informasjonskilder som benyttes, og om tilgangen til og bruken av slike varierer mellom grupper (Biggs 2010).

Et alternativ til informasjonsspredning gjennom nettportaler, slik Norge har satset på, er utsendelse av skriftlig informasjon til den enkelte årlig, slik man blant annet gjør i USA og Sverige. I USA sendes det ut et såkalt «Social Security Statement» årlig til alle borgere over 25 år. Brevet gir informasjon om opptjente pensjonsrettigheter, pensjonsgivende inntekt og antatte framtidige pensjonsytelser. I en studie avdekker Biggs (2010) at de som hadde mottatt slik informasjon over en årrekke, i økende grad oppga korrekte opplysninger om egen pensjon – noe som indikerer at informasjonsbrevet bidro til økt kunnskap. Biggs påpeker imidlertid at det trengs mer forskning på hvilke rammebetingelser som påvirker individers kunnskapsinnhenting så vel som forståelse av egne pensjonsrettigheter. Tilsvarende fant Finseraas & Jakobsson (2013) at utsendelse av et informasjonsskriv fra NAV i slutten av 2010 bidro til å øke kunnskapsnivået om det reformerte pensjonssystemet generelt. I tillegg førte det til at gruppen med høyere utdanning fikk bedre kunnskap om de mest komplekse endringene i pensjonssystemet (Finseraas & Jakobsson 2013).

Selv om informasjon kan påvirke kunnskapsnivået, trenger det ikke å påvirke adferden. Mastrobuoni (2010) fant for eksempel ingen forskjell i pensjoneringsatferden mellom amerikanske arbeidstakere som hadde mottatt «The Social Security Statement» før de gikk av med pensjon og de som ikke hadde gjort det. Forklaringen kan være at arbeidstakere enten opptrer optimalt, eller at informasjonen som gis, ikke er tilstrekkelig for å kunne ta informerte valg om egen pensjonering og arbeidstilbud i eldre år. På den annen side synes den årlige skriftlige informasjonen å påvirke amerikanernes pensjonssparing. En studie gjennomført av Goda, Manchester & Sojourner (2012) avdekker en klar økning i de årlige spareinnskuddene hos en eksperimentgruppe, som mottok informasjon, til forskjell fra en kontrollgruppe, som ikke fikk noe pensjonsinformasjon.

Hensikten med denne artikkelen er ikke å kartlegge om bruk av nettbaserte informasjonstjenester om pensjon påvirker pensjonsatferden eller pensjonssparingen. Målet er å undersøke om bruken av de nettbaserte tjenestene om pensjon og pensjonsrettigheter er mer utbredt blant eldre enn yngre arbeidstakere, og i hvilken grad aldersforskjellene i nettbruk kan relateres til ulikt kjønn, utdanningsnivå, inntekt, helsesituasjon, nærings- og arbeidsmarkedstilknytning.

Data og analyseopplegg

For å kunne belyse forskningsspørsmålene benyttes data fra en surveyunder-søkelse blant et representativt utvalg av arbeidstakere i privat sektor i 2010. Utvalget er trukket av NAV, fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (AA-registeret). Totalt ble det trukket et utvalg på 3000 arbeidstakere, hvorav 1823 (bruttoutvalg) fikk en henvendelse, og 913 valgte å delta. Det vil si en svarprosent på 50. Den viktigste grunnen til at personer i bruttoutvalget ikke deltok i undersøkelsen, var at de nektet å delta, det gjaldt 818 personer. Andre grunner for ikke å delta var at temaet ikke ble oppfattet som interessant (gjaldt 32 personer), samt språkproblemer (gjaldt 43 personer). Hvorvidt frafallet utgjør et problem for undersøkelsen, avhenger av om frafallet er tilfeldig, eller systematisk, slik at enkelte grupper i populasjonen blir underrepresentert, eventuelt overrepresentert.

En sammenligning av nettoutvalget med SSBs statistikk over ansatte i privat sektor, fordelt på kjønn og alder, viser at kjønnsfordelingen tilnærmet var den samme som i populasjonen. De eldste aldersgruppene (40 år og eldre) er imidlertid overrepresentert i forhold til de yngre aldersgruppene (under 40 år). Vi har dessverre ingen oversikt over fordelingen etter bransje. Tar vi utgangspunkt i utdanningsnivået i den norske befolkningen, synes det imidlertid å være en klar overrepresentasjon av personer med høy utdanning i utvalget og en underrepresentasjon av personer som kun har grunnskoleutdanning.

Undersøkelsen er utformet av Fafo og ble gjennomført som telefonsurvey i løpet av fjerde kvartal 2010 av Respons Analyse AS. Utfyllende informasjon om undersøkelsen, spørreskjema, samt frafallsinformasjon og -analyse finnes i Midtsundstad & Hyggen (2011). Kun respondenter under 67 år (aldersgrense for uttak av alderspensjon fra folketrygden før 2011) fra undersøkelsen er inkludert i ana-lysen i denne artikkelen. Til sammen inngår dermed 908 arbeidstakere i analysen.

I analysen benyttes multippel logistisk regresjonsanalyse. En slik tilnærming gjør det mulig å analysere om bakgrunnsvariabler, som kjønn, sivilstand, alder, utdanning, inntekt, arbeidstid og næring samvarierer med den enkeltes bruk av nettbaserte tjenester, kontrollert for andre forklaringsvariabler. I analysene ser vi først på samvariasjonen mellom alder og nettbruk, for så å stegvis introdusere de øvrige variablene. Vi kan dermed se om deler av variasjonen i nettbruk etter alder helt eller delvis kan forklares av de øvrige uavhengige variablene.

For bedre å kunne forstå variasjonene i nettbruk, har vi også analysert hva som kjennetegner de som mener at de har «god greie på pensjon» og de som er «opptatt av egne pensjonsrettigheter», da det er grunn til å tro at interessen for pensjon og pensjonsspørsmål i seg selv påvirker nettbruken. Det er derfor interessant å sjekke om de som benytter de nettbaserte tjenestene, har samme kjennetegn som dem som mener de har «god greie på pensjon» og/eller sier de er «opptatt av egne pensjonsrettigheter». Det vil i så fall kunne indikere at det først og fremst er interessen for pensjon og pensjonsspørsmål og/eller det å ha god kunnskap om pensjon i utgangspunktet, som driver informasjonssøket, og dermed bruken av de nettbaserte tjenestene.

Avhengig variabel

Den avhengige variabelen i analysen er basert på spørsmålet: «Har du benyttet deg av noen nettbaserte tjenester for å få vite mer om dine pensjonsrettigheter?». Som tabell 1 viser er det 26,3 prosent av arbeidstakere i privat sektor som har gjort det; mens 73,7 prosent sier de ikke har benyttet seg av de nettbaserte tjenestene, eller er usikre på om de har gjort det. Tilsvarende var det 29 prosent som svarte at de hadde benyttet nettportalen «Din pensjon» på nav.no i en undersøkelse Opinion gjennomført for NAV i 2011 (NAV 2011).

Tabell 1. Deskriptiv statistikk avhengig variabel
Avhengig variabel AntallAndel
Har du benyttet deg av nettbaserte tjenester for å få vite mer om dine pensjonsrettigheter? – Ja23926,3
Har du benyttet deg av nettbaserte tjenester for å få vite mer om dine pensjonsrettigheter? – Nei/Usikker66973,7
N908100,0

I analysen av hva som kjennetegner nettportalbrukerne er de som har svart «ja» på spørsmålet: «Har du benyttet deg av noen nettbaserte tjenester for å få vite mer om dine pensjonsrettigheter?» gitt verdien 1, mens de som har svart «nei» eller «ikke sikker» er tildelt verdien 0.

Hvordan man selv vurderer sitt kunnskapsnivå kan ha betydning for informasjonsbehovet, og dermed viljen til å innhente ny informasjon. Om man mener at man har lite kunnskap om egen pensjon og pensjonsrettigheter, kan det for eksempel føre til at man oppsøker alle tilgjengelig informasjonskilder for å øke sitt kunnskapsnivå. Et lavt egenvurdert kunnskapsnivå kan dermed øke sannsynlig-heten for at man benytter seg av nettportalene om pensjon. Imidlertid kan sammenhengen også være motsatt, ved at det er de som anser at de har «god kunnskap om pensjon» også er de som oftest benytter nettportalene; enten for å forsikre seg om at de besitter korrekt informasjon, eller fordi de rett og slett ønsker å skaffe seg mer kunnskap – med andre ord at «kunnskap avler kunnskap». Det kan også være slik at de som i utgangspunktet mener de har «god kunnskap», nettopp har det fordi de allerede har vært inne på en av pensjonsnettsidene. Det vil si at kunnskapsnivået snarere er et resultat av nettbruken enn en spore til økt nettbruk. For å supplere analysen av de nettbaserte tjenestene om pensjon, undersøker vi derfor også hva som kjennetegner arbeidstakere som mener de har «god kunnskap om pensjon».

Man kan også tenke seg at bruk av nettbaserte informasjonstjenester påvirkes av om man er «opptatt av egne pensjonsrettigheter». Det er derfor også interessant å undersøke om de som har benyttet nettbaserte tjenester, har samme kjennetegn som dem som sier de er «opptatt av egne pensjonsrettigheter».

Tabell 2. Deskriptiv statistikk de avhengige variablene – supplerende analyser
Avhengige variabler AntallAndel
Egenopplevd kunnskap om pensjon – god greie på pensjon 58  6,4
Egenopplevd kunnskap om pensjon – øvrige svaralternativer 850 93,6
Opptatt av egne pensjonsrettigheter – svært opptatt 146 16,1
Opptatt av egne pensjonsrettigheter – nokså opptatt, nokså lite, svært lite opptatt eller ikke sikker762 83,9
N908100,0

«Egenopplevd kunnskap om pensjon» er operasjonalisert slik at de som har svart at de har «god greie på pensjon», er tildelt verdien 1, mens de øvrige1 er tildelt verdien 0. Som tabell 2 viser, er det kun 6,4 prosent som oppgir at de har «god greie på pensjon». Videre oppgir kun 16,1 prosent at de er «svært opptatt av egne pensjonsrettigheter». I analysen av kjennetegn ved dem som er «opptatt av egne pensjonsrettigheter», er de som har svart «svært opptatt» tildelt verdien 1, mens de som svarer «nokså opptatt», «nokså lite», «svært lite opptatt» eller «ikke sikker», er tildelt verdien 0.

De uavhengige variablene

Selv om pensjon og pensjonsrettigheter naturlig vil oppleves som mer aktuelt for eldre som nærmer seg pensjoneringsalderen enn for yngre, er det ikke nødvendigvis slik at eldre oftere benytter seg av nettjenester for å sjekke egne pensjonsrettigheter enn hva yngre gjør. Yngre vil trolig oftere ha tilgang til data og internett enn eldre, og være mer vant til å bruke internett og ulike nettsider i det daglige, noe som kan bidra til å senke terskelen for å ta i bruk også nye nettportaler. Et slikt generasjonsskille i bruk av ny teknologi kan derfor føre til at aldersforskjellen i bruk av pensjonsnettsider kan være mindre enn hva man for eksempel finner med hensyn til interesse for og kunnskap om egen pensjon og pensjonsrettigheter (Hermansen & Midtsundstad 2013). OECDs undersøkelser viser da også at andelen som ikke har erfaring med PC og internett, er sterkt økende med alder (OECD 2013). For Norges del viser tilsvarende undersøkelser at data og nettbruk er relativt utbredt også blant eldre, i alle fall opp til fylte 65 år (Lorentzen 2008). På den annen side oppgir eldre i Norge langt sjeldnere enn yngre at de har gode IKT-/data-ferdigheter, og nesten én av tre i alderen 55–67 år anser at de har dårlige ferdigheter (Vox 2013). Bjørkeng & Lagerstrøm (2014) finner da også at ferdighetsnivået i bruk av IKT for den norske befolkningen er høyest i aldergruppen 25–34 år og fallende med økende alder. Vi forventer derfor ikke å finne samme alders-forskjell i bruk av nettportalene, som for kunnskap om pensjon. Alder er operasjonalisert som dummyvariabler (18–29 år (ref.), 29–39 år, 40–50 år, 51–61 år og 62 år og eldre).

Ifølge undersøkelser gjennomført av OECD (2013) bruker norske menn PC mer enn kvinner. Det gjelder både på jobb og privat. Menn har dermed flere muligheter til å opparbeide seg kunnskap om og ferdigheter i bruk av IKT. Gitt en slik kjønnsforskjell i bruk av PC, vil bruk av nettbaserte tjenester for å innhente informasjon om pensjonssystemet og egne pensjonsrettigheter kunne fremstå som mer tilgjengelig for menn enn kvinner. Videre viser en undersøkelse om grunnleggende ferdigheter innen blant annet bruk av IKT/data at kvinner i langt mindre grad enn menn anser sine ferdigheter innen IKT/data som gode (Vox 2013). En studie viser dessuten at flere norske menn har et høyere faktisk ferdighetsnivå i bruk av IKT enn kvinner (Bjørkeng & Lagerstrøm 2014). For å undersøke betydningen av kjønn, inkluderes dummyvariabelen «kvinne» i modellen («menn» er referansekategori).

Også utdanningsnivå framstår som en vesentlig forklaringsvariabel bak variasjon i bruk av nettbaserte informasjonstjenester om pensjon. Ifølge Palme, Sundén & Söderlind (2005) kan utdanningsnivå fungere som en proxy2 for kunnskap om finansielle forhold. Tilsvarende kan det trolig også si noe om den enkeltes evner til å innhente relevant informasjon om pensjon. Bruk av PC varierer for eksempel med utdanningsbakgrunn. Høyere utdannede oppgir i langt sjeldnere grad enn lavt utdannede at de mangler erfaring med data (OECD 2013). De med kun grunnskole eller videregående skole oppgir også oftere at de har dårlige grunn-leggende ferdigheter i IKT/data enn de med utdanning på høgskole/universitetsnivå; noe som også gjenspeiler seg i deres faktiske ferdigheter (Vox 2013; Bjørkeng & Lagerstrøm 2014). Man kan derfor forvente at høyere utdannede i større grad bruker nettbaserte tjenester for å innhente informasjon enn dem med lavere utdanning, herunder også informasjon om pensjon. I analysen er de med utdanning på grunnskolenivå referansekategori. De øvrige kategoriene som inngår er videregående utdanning, kort universitets- eller høyskoleutdanning (under 4 år) og lang universitets- eller høyskoleutdanning (4 år eller mer).

I likhet med utdanningsnivå er inntekt et mål på de ressurser den enkelte besitter. Inntektens betydning for bruk av nettbaserte tjenester er først og fremst knyttet til den enkeltes mulighet til kjøp av avansert datautstyr og god nettilgang. I en norsk kontekst hvor nesten ingen i arbeid er økonomisk fattige, er det imidlertid få arbeidstakere som ikke vil ha ressurser til å skaffe seg datautstyr, noe utbredelsen av PCer og internett i Norge også viser (OECD 2013). Undersøkelser viser likevel at de med høyest inntekt oftere anser at de har bedre dataferdigheter enn gjennomsnittet (Vox 2013). I vår sammenheng er det likevel mest relevant å betrakte inntekt som en proxy for den enkeltes interesse for pensjonsspørsmål og for å innhente relevant pensjonsinformasjon. Alderspensjonen fra folketrygden kompenserer for eksempel for en mindre andel av lønnsinntekten for dem med høy inntekt enn dem med lav inntekt, da man ikke opptjener pensjon for inntekt over 7,1 G. De høytlønte vil derfor være mer avhengig av ytelsene fra tjenestepensjonsordningene og av egen sparing for å sikre seg en god pensjon. De med høye inntekter har også større mulighet til å sette av penger til alderdommen i yrkesaktiv alder, enn de med lav inntekt og begrensede sparemuligheter. Dette vil, i samspill med gode ressurser til å anskaffe nødvendig datautstyr og gode egenvurderte dataferdigheter, kunne øke sannsynligheten for at de med høy inntekt oftere enn de med lav inntekt søker informasjon via pensjonsnettsidene enn dem med lav inntekt. Inntekt måles på basis av egenoppgitt bruttoinntekt og inkluderes i ana-lysene som dummyvariabler (under 300’ (ref.), 300’ til 449’, 450’ til 599’ og 600’ eller mer).

Opplevde behov for mer informasjon om egne pensjonsrettigheter vil også kunne påvirkes av hvor mye man er på arbeidsplassen, og dermed får med seg av informasjon som gis der. Personer som jobber deltid, kan være mindre eksponert for personalinformasjon enn de som jobber heltid, noe som kan ha betydning for deres kunnskap om bedriftens pensjonsordninger. Arbeidstid påvirker også opparbeidelsen av rettigheter i folketrygden, tjenestepensjonsordningene og AFP. Deltidsarbeidene vil derfor i mindre grad enn heltidsarbeidene kunne forvente å få en tilstrekkelig pensjon å leve av som pensjonist via folketrygden og arbeidsgiver. Deltidsarbeidene kan derfor ha et større behov for å søke informasjon om sine pensjonsrettigheter enn heltidsarbeidene. Arbeidstid inkluderes derfor i ana-lysene (heltid=0, lang deltid (mellom 50 og 99 prosent stilling)=1, kort deltid (under 50 prosent stilling (under 17 timer og 45 min per uke)=1).

Forskning viser at mange gifte og samboende koordinerer sin avgang fra arbeidslivet, mens det å være enslig reduserer sannsynligheten for å gå tidlig av med pensjon (Midtsundstad 2002, 2005; Midtsundstad mfl. 2012; Midtsundstad & Nielsen 2013; Syse m.fl. 2013; Hermansen 2014). Dersom gifte eller samboende ønsker å koordinere sin avgang, kan man anta at det er mer aktuelt for dem å søke informasjon om egne pensjonsrettigheter, enn det er for enslige. På den annen side vil enslige i større grad måtte stole på egen kunnskap, mens en gift/sam-boende eventuelt kan lene seg på hva ektefellen eller samboeren vet. Sammenhengen kan derfor også være motsatt, det vil si at enslige i større grad enn gifte og samboende søker etter pensjonsinformasjon på nett for å dekke sitt kunnskaps-behov. For å undersøke betydningen av sivilstand, er «gifte/samboende» tildelt verdien 1, mens «enslige» er tildelt verdien 0 i analysen.

Hvilken næring man jobber i vil kunne ha betydning for hvor mye man benytter IKT i arbeidshverdagen, og dermed for dataferdigheter og tilgangen til nett i det daglige; noe som igjen kan få ha betydning for bruken av nettbaserte informasjonstjenester om pensjon. Undersøkelser viser at arbeidstakere innen informasjon og kommunikasjon oftest benytter IKT-ferdigheter i jobbsammenheng, fulgt av ansatte innen finans og forsikring (OECD 2013). Innen offentlig forvaltning opplever også mange å ha gode dataferdigheter (7 av 10), mens andel innen bygg og anlegg er lav (Vox 2013). Vi inkluderer derfor næringstilknytning i analysen, hhv. forretningsmessig tjenesteyting; samferdsel; industri, olje og gass; hotell og restaurant; bygg og anlegg; IKT; varehandel; finanstjenester (ref.) og andre næringer3.

Ett hovedbudskap fra myndighetene i forbindelse med pensjonsreformen er at fellesskapet ikke i samme grad som før vil være i stand til å finansiere tilstrekkelige pensjonsytelser for en stadig eldre befolkning i framtida. Den enkelte må derfor selv i økende grad bære kostnadene ved økt levealder og tidligpensjonering (Hippe m.fl. 2007; Midtsundstad & Hyggen 2011). Det kan ha bidratt til å øke den enkeltes behov for å kjenne sine rettigheter, slik at de kan gjøre adekvate valg hva gjelder arbeid, pensjonsuttak, sparing og avsetninger til alderdommen. I surveyundersøkelsen spurte vi arbeidstakerne om de oppfattet at den enkelte selv hadde et ansvar for å sikre en tilstrekkelig pensjon i alderdommen. I analysene sjekker vi om denne holdningen til eget ansvar samvarierer med bruk av nettjenestene om pensjon. Variabelen er operasjonalisert som en dummyvariabel hvor de som har svart «alt ansvar eller stor grad av ansvar», er tildelt verdien 1 og de som har svart «noe ansvar, lite ansvar, ikke noe ansvar eller ikke sikker», er gitt verdien 0.

Investering i fond og/eller aksjer kan være en viktig del av pensjonssparingen. Gitt den massive informasjonen som har blitt gitt av forsikringsselskaper de senere årene om behovet for å spare til alderdommen, virker det derfor rimelig å anta at de som sparer slik, har et mer bevisst forhold til pensjonsspørsmål og hva de skal leve av i alderdommen enn andre. Om et slikt resonnement er riktig, virker det også rimelig å anta at disse i større grad enn andre innhenter informasjon om pensjon via nettportalene for å undersøke hva de faktisk har opptjent og hva de har rett til av pensjonsytelser. Mange av disse nettsidene gir også informasjon om hvor mye de eventuelt bør spare årlig for å få et ønsket inntektsnivå som pensjonister. Å ha investert i aksjemarkedet og/eller fond er operasjonalisert som en dummyvariabel, med verdien 1 for dem som sparer og verdien 0 for dem som ikke sparer eller er usikre på om de har gjort det.

Tabell 3 Deskriptiv statistikk for de uavhengige variablene
Uavhengige variablerAntallAndel
Kvinner32635,9
Menn58264,1
Enslige 21423.6
Gift eller samboende69476.4
Gjennomsnittlig alder 27
Grunnskole717,8
Videregående skole43848,2
Kort høgskole/universitet (til og med 4 år)28030,8
Lang høgskole/universitet (mer enn 4 år)11913,1
Brutto inntekt
under 300’17819,6
300’ til 449’33036,3
450’ til 599’20722,8
600’ eller mer19321,3
Heltid 75082,8
Lang deltid12713,9
Kort deltid 313,3
Næring
Forretningsmessig tjenesteyting17619,4
Samferdsel566,1
Industri, olje og gass 20322,4
Hotell og restaurant232,5
Bygg og anlegg12714
IKT566,1
Varehandel11612,8
Finanstjenester566,2
Andre næringer9510,5
Alt eller stort ansvar for å sikre tilstrekkelig pensjon 39943,9
Usikker, lite eller noe ansvar for å sikre tilstrekkelig pensjon50956,1
Har investert i fond og/eller aksjer 37341,1
Har ikke eller usikker på om man har investert i fond og/eller aksjer 53558,9
Har helseproblemer som påvirker arbeidsevnen i svært eller nokså stor grad495,4
Har helseproblemer som påvirker arbeidsevnen i nokså eller svært liten grad, eller ikke sikker16117,7
Har ikke helseproblemer 69876,9
N908100,0

Ulike mål på helse har vist seg å være svært viktige forklaring på tidlige avgang fra arbeidslivet, og betydningen av helsemessige «push-faktorer» for pensjoneringsbeslutningen er også grundig dokumentert i litteraturen (Calvo, Sarkisian & Tamborini 2013; Gørtz 2012; Engelhardt 2012; Börsch-Supan, Brugiavini & Croda 2009; Midtsundstad 2012). Når det gjelder behov for pensjonsinformasjon, virker det rimelig å anta at arbeidstakere som opplever sviktende helse og arbeidskapasitet, kan føle et større behov for å vite hva de har av opparbeide pensjonsrettigheter og hva de kan forvente av pensjonsytelser, enn dem med god helse, da de kanskje må regne med å forlate arbeidslivet og bli pensjonister tidligere. For å undersøke om det er en sammenheng mellom egenvurdert helse og arbeidsevne og bruk av nettbaserte informasjonstjenester om pensjon, inkluderes to helsemål i analysen: «helseproblemer/slitenhet som påvirker arbeidsevnen i svært eller nokså stor grad» og «helseproblemer/slitenhet som påvirker arbeidsevnen i nokså liten eller svært liten grad, eller ikke sikker». Begge variablene er operasjonalisert som dummyvariabler.

I tabell 3 gis en oversikt over fordelingen på de uavhengige variablene som inngår i analysen.

Resultater

I tabell 4 gjengis resultatene av regresjonsanalysen. Den bivariate analysen (modell 1) viser at de eldste aldersgruppene, som enten nærmer seg eller er i pensjonsalder, i langt større grad enn de yngste har benyttet nettbaserte informasjonstjenester om pensjon. Som vi kan lese av analysene, gjengitt i modell 2-4 i tabell 4, skyldes noe av denne sammenhengen ulikheter i kjønnssammensetning og sivilstand mellom yngre og eldre arbeidstakere, samt til en viss grad forskjeller i utdanningsnivå, helsesituasjon og nærings- og arbeidsmarkedstilknytning mellom yngre og eldre, men særlig forskjeller i inntekt og sparing/investering. Hovedinntrykket er likevel at den observerte aldersforskjellen i nettbruk holder seg relativt sterk og signifikant, selv etter kontroll for de øvrige uavhengige variablene.

Resultatene (modell 4 i tabell 4) viser også at sannsynligheten for å benytte seg av nettbaserte tjenester, henger sammen med utdanningsnivå. De med mer enn 4 års utdanning ved høgskole eller universitet har hele 3.5 ganger så høy relativ sannsynlighet for å ha benyttet seg av pensjonsnettjenestene, som dem som kun har grunnskoleutdanning. Det er også en signifikant sammenheng mellom å ha «investert i aksjer og/eller fond» og det å ha innhentet informasjon om pensjon fra pensjonsnettsidene. Om man er mann eller kvinne eller har høy eller lav inntekt, har derimot ingenting å si. Det har derimot sivilstand, da gifte og samboende oftere rapporterer å ha vært på slike nettsider enn aleneboende.

Når det gjelder betydningen av næringstilknytning, skiller de som jobber innen «samferdsel», «bygg og anlegg» og «varehandel» seg spesielt ut, sammenlignet med ansatte innen «finanstjenester». Ansatte i disse tre næringene har 78 prosent lavere sannsynlighet for å benytte seg av slike tjenester enn ansatte innen «finanstjenester».

En oppfatning om at «den enkelte er ansvarlig for å sikre tilstrekkelig pensjon» øker ikke sannsynligheten for å ha innhentet informasjon om pensjonsrettigheter via nettjenestene. Vi finner heller ingen forskjell i bruken av nettbaserte informasjonstjenester mellom de som opplever å ha helseproblemer og reduserte arbeidsevne, og de uten helseproblemer og/eller redusert arbeidsevne.

De supplerende analysene, gjengitt i tabell 5, viser at kvinner i noe større grad enn menn oppgir å være «opptatt av egne pensjonsrettigheter». Det er derimot ingen kjønnsforskjell å spore i egenvurdert kunnskap om pensjon. De to eldste aldersgruppene («51 – 61 år» og «62 år og eldre») skiller seg ellers klart ut ved å være mer opptatt av egne pensjonsrettigheter enn yngre aldersgrupper. Det er likevel bare de som er 62 år og eldre, og dermed har rett til å ta ut pensjon, som mener de har god greie på pensjon. Det er derimot ingen forskjeller å spore etter sivil status og utdanningsnivå.

Tabell 5. Analyse av egenvurdert kunnskap om pensjon og interesse for pensjon. Avhengige variabler: Hvilken av de følgende påstander beskriver best din opplevelse av egen kunnskap om pensjon? 1= Jeg har god greie på pensjon, 0 = Øvrige og Hvor opptatt er du av dine pensjonsrettigheter? 1= Svært opptatt/ Nokså opptatt, 0 = Øvrige
Opptatt av egne pensjons-rettigheterOdds ratioEgenvurdert kunnskap om pensjonOdds ratio
Alder (18–28 år) (ref. kat.) 1,001,00
Alder (29–39 år)1,151,55
Alder (40–50 år)1,751,91
Alder (51–61 år)2,95**2,25
Alder (62–66 år)6,68***8,62**
Mann (ref. kat.)1,001,00
Kvinne 1,50*1,48
Enslige (ref. kat.)1,001,00
Gift eller samboende0,961,29
Grunnskole (ref. kat.)1,001,00
Videregående skole0,780,67
Høgskole/universitet (til og med 4 år)0,752,03
Høgskole/universitet (mer enn 4 år)0,562,30
Inntekt (under 300’) (ref. kat.)1,001,00
Inntekt (300’ til 449’)1,200,30**
Inntekt (450’ til 599’) 0,990,86
Inntekt (600’ eller mer)1,301,11
Heltid (100 prosent) (ref. kat.)1,001,00
Lang deltid (50–99 prosent)0,710,41
Kort deltid (under 50 prosent)1,341,72
Finanstjenester (ref. kat.)1,001,00
Forretningsmessig tjenesteyting0,600,58
Samferdsel0,780,48
Industri, olje og gass0,42**0,20***
Hotell og restaurant 0,500,61
Bygg og anlegg0,28***0,29*
IKT0,22**0,33*
Varehandel 0,33**0,54
Andre næringer 0,550,34*
Den enkelte er ansvarlig for å sikre tilstrekkelig pensjon – noe ansvar, lite ansvar, ikke noe ansvar eller ikke sikker (ref. kat.)1,001,00
Den enkelte er ansvarlig for å sikre tilstrekkelig pensjon – alt ansvar eller stor grad av ansvar 0,971,44
Ikke investert i fond og/eller aksjer (ref. kat.)1,001,00
Investert i aksjer eller fond0,991,42
Ikke helseproblemer eller sliten (ref. kat.)1,001,00
Helseproblemer eller sliten – påvirker arbeidsevnen i svært eller nokså stor grad1,87*0,48
Helseproblemer eller sliten – påvirker arbeidsevnen i nokså liten, svært liten grad eller ikke sikker1,48*0,56
Pseudo R20,080,16
N908908

*: p ? 0.10, **: p ? 0.05, ***: p ? 0.01

Når det gjelder «inntekt» er det kun de som har bruttoinntekt på mellom «300’ til 449’» som skiller seg noe ut, da de i mindre grad enn andre oppgir å ha god greie på pensjon. Det er heller ingen forskjeller mellom ansatte som jobber heltid og de som jobber deltid. Når det gjelder næring oppgir de som jobber innen henholdsvis industri, olje og gass, bygg og anlegg, IKT og varehandel at de er mindre opptatt av egne pensjonsrettigheter enn dem som jobber innen finanstjenester. Ansatte innen de nevnte næringer, unntatt varehandel, oppgir også i mindre grad enn arbeidstakere innen finanstjenester at de har god greie på pensjon.

Drøfting

I utgangspunktet antok vi at generasjonsskillet i ferdigheter og bruk av ny teknologi ville gi en mindre aldersforskjell i bruk av nettbaserte pensjonsinformasjonstjenester, enn i kunnskap om pensjon. Analysen viser imidlertid en klar sammenheng også mellom alder og bruk av nettbaserte tjenester. De eldste arbeidstakerne har, på tross av lavere IKT-ferdigheter enn yngre, i langt større utstrekning logget seg på for å finne ut mer om sine pensjonsrettigheter. Ønsket om å få oversikt over egen pensjon og pensjonsrettigheter synes, med andre ord, til dels å «overstyre» betydningen av dataferdigheter med hensyn til bruk av slike nettportaler. De supp-lerende analysene viser da også at de eldre oftere enn de yngre oppgir å være opptatt av egne pensjonsrettigheter, samtidig som de i alderen 62–66 år også oftere oppgir å ha god greie på pensjon.

På tross av at kvinner bruker mindre PC både privat og på jobb enn menn, og samtidig mener at de har dårligere IKT/data-ferdigheter, finner vi ingen kjønnsforskjell i bruk av nettbaserte informasjonstjenester om pensjon. De supplerende analysene viser da også at kvinner i privat sektor er noe mer opptatt av egne pensjonsrettigheter enn menn. Interesseforskjellen kan dermed ha oppveiet kjønnsforskjellen i så vel tilgangen til som den egenvurderte ferdigheten innen IKT/data. Videre er det interessant å se at det ikke er noen kjønnsforskjeller å spore når det gjelder egenvurdert kunnskap om pensjon.

Det å logge seg på de nettbaserte pensjonstjenestene kan være et første viktig steg for gifte eller samboende som ønsker å vite hva de kan forvente å få i samlet pensjon, eller som ønsker å koordinere sin avgang. På den annen side vil enslige kunne føle et større behov for å innhente informasjon om egne rettigheter, da man ikke har en ektefelles/samboers eventuelle kunnskap å støtte seg på. Analysen gir imidlertid mest støtte til den første antakelsen, da resultatene viser at gifte/sam-boende har høyere sannsynlighet for å benytte disse tjenestene enn enslige. På den annen side gir ikke gifte eller samboende uttrykk for at de er mer opptatt av egne pensjonsrettigheter eller at de mer greie på pensjon enn enslige.

At utdanning har betydning for nettbruken, er kanskje ikke så overraskende da høyt utdannede oftere enn lavere utdannede oppgir å ha lang erfaring og gode ferdigheter i bruk av IKT/data. De har derfor trolig både lettere tilgang til og også mer kunnskap om hvordan man skal finne fram til slike nettsider enn dem med lav utdanning. Utdanning vil trolig også, uavhengig av jobb og tilgang til data der, øke sannsynligheten for at man kjenner til slike nettsider, noe som jo er en forutsetning for at man skal kunne ta dem i bruk. På den annen side ser det ikke ut til å være noen forskjell i interesse for pensjon eller egenvurdert kunnskap om pensjon mellom de med lavere og de med høyere utdanning, noe vi antok ville kunne gi dem ulik interesse for å logge seg på, i utgangspunktet.

Verken arbeidstid eller inntektsnivå synes å ha betydning for om arbeidstakere i privat sektor benytter de nettbaserte informasjonstjenestene om pensjon eller ikke. De supplerende analysene avdekker da heller ingen nevneverdige forskjeller i interesse eller egenvurdert kunnskap om pensjon og egne pensjonsrettigheter mellom heltids og deltidsarbeidende, eller mellom arbeidstakere med ulikt inntektsnivå.

Næring derimot synes å ha betydning for om man sjekker pensjonsnettsidene eller ei. Ikke overraskende har ansatte i næringer hvor data og PC for de færreste er vanlige arbeidsverktøy, som varehandel, bygg og anlegg og samferdsel, mindre sannsynlighet for å benytte slike nettsider enn dem som jobber innen finans-tjenester. Det understøtter resonnementet om at type arbeidsplass og tilgang til data gjennom jobben kan være viktig for å forstå hvem som tar i bruk de nett-baserte tjenestene, og hvem som ikke gjør det. Videre viser de supplerende ana-lysene at ansatte innen bygg og anlegg og varehandel i mindre grad er opptatt av egne pensjonsrettigheter enn dem som jobber innen finanstjenester. Så mang-lende interesse kan også være en forsterkende tilleggsfaktor når det gjelder forskjellene i bruken av tjenestene mellom arbeidstakere i ulike næringer.

Hele 43,9 prosent av deltakerne i undersøkelsen mente at den enkelte selv hadde et stort ansvar for å sikre en tilstrekkelig pensjon i alderdommen. At dette er en såpass utbredt oppfatning, kan medføre at mange nærmest tar det for gitt at de bærer et eget ansvar, uten at det i seg selv inspirerer til å undersøke mer om egen pensjon og pensjonsrettigheter via nettbaserte pensjonstjenester. En slik fortolkning understøttes av at de som har denne oppfatningen, heller ikke er mer opptatt av egne pensjonsrettigheter enn andre. Denne oppfatningen kan derfor mer være et utrykk for en allmenn oppfatning av «tingens tilstand», enn en erkjennelse av at man selv må skaffe seg oversikt og ta aktive grep for å sikre tilstrekkelige inntekter i alderdommen.

Analysen gir støtte til antakelsen om at personer som «sparer i aksjer og/eller fond», er mer opptatt av å sjekke sin pensjon og sine pensjonsrettigheter enn dem som ikke sparer slik. Som nevnt, kan forklaringen være at dette er uttrykk for en særegen interesse for personlig økonomi, eller at man rett og slett ønsker å sjekke hvor mye man må ellers bør spare for å sikre seg et rimelig inntektsnivå i alderdommen. De supplerende analysene gir imidlertid mest støttet til den første fortolkningen, gitt at de som sparer i aksjer og/eller fond ikke gir utrykk for å være mer opptatt av egne pensjonsrettigheter enn dem som ikke sparer i aksjer eller fond.

Analysene viser at arbeidstakere som har helseproblemer eller føler seg slitne, ikke er mer tilbøyelige til å benytte nettportaler for å finne ut mer om egne pensjoner, enn dem uten helseproblemer. Det gjelder uavhengig av om helseproblemene/slitenheten medfører redusert arbeidskapasitet eller ikke. Imidlertid viser de supplerende analysene at de som oppgir at de har helseproblemer eller er slitne, er noe mer opptatt av egne pensjonsrettigheter. Det kan dermed synes som om denne gruppen faktisk opplever å ha et større informasjonsbehov enn «friske» arbeidstakere, men at den nettbaserte strategien ikke er spesielt treffende for denne gruppen.

Konklusjon

I forbindelse med den norske pensjonsreformen har det vært viktig for myndig-hetene å spre informasjon om endringen i pensjonsregelverket og pensjonsrettighetene. I Sverige, som gjennomførte en lignende reform for et drøyt tiår siden, valgt man å gjøre dette ved å sende ut såkalte «Orange kuverter» (oransje konvolutter) med pensjonsopplysninger til den enkelte årlig. En lignende ordning har man også hatt i USA siden 1995. Norske myndigheter har isteden valgt å lage nettportaler, blant annet i regi av NAV, for å gi den enkelte tilgang til oversikter over egne opptjente pensjonsrettigheter, samt tilgang til pensjonskalkulatorer, som gjør det mulig å beregne egne framtidige pensjonsytelser. Sistnevnte er viktig for at den enkelte skal kunne reagere optimalt på de økonomiske incentivene som ligger innbakt i reformen, og er blant annet ment å stimulere den enkelte til utsatt pensjonsuttak, og dermed utsatt avgang fra arbeidslivet.

I motsetning til den svenske og den amerikanske ordningen, hvor informasjonsmateriale automatisk sendes ut til den enkelte årlig, krever den norske informasjonsstrategien at den enkelte selv gjør en innsats. Det forutsetter, foruten tilgang på datamaskin og internett, at man besitter informasjon om at slike nettsider finnes, at man vet hvordan man skal logge seg inn (og, ikke minst, har den nødvendige IDen tilgjengelig), og at man har såpass stor interesse for pensjonspørsmål at man setter av tid til å logge seg på.

Som våre data viser, var det drøye én av fire av arbeidstakerne i privat sektor som hadde gjort dette i 2010. Sannsynligheten for å ha benyttet nettbaserte tjenester var langt større blant eldre enn blant yngre arbeidstakere. Denne aldersforskjellen ble heller ikke vesentlig redusert etter kontroll for ulikheter i kjønn, utdanningsnivå, inntekt, helsesituasjon og nærings- og arbeidsmarkedstilknytning.

Sannsynligheten for å benytte seg av nettbaserte tjenester var ellers avhengig av sivilstand, utdanningsnivå, næring og om man sparte i fond og/eller aksjer. Kort fortalt er sannsynligheten for at man logger seg på nettportaler om pensjon, -høyest for de eldste aldersgruppene, de gifte og samboende, de høyt utdannede, de som jobber med finanstjenester og de som sparer i aksjer og fond. Slik sett kan det synes rimelig å hevde at strategien med å spre informasjon gjennom nettet ikke er det mest egnede virkemiddelet for å utjevne de eksisterende forskjellene i kunnskap om pensjon og pensjonsrettigheter mellom arbeidstakere med ulikt utdanningsnivå. Som drøftet i artikkelen, har ikke det nødvendigvis bare med personlige ressurser å gjøre. Det kan også henge sammen med hvor god tilgang man har til data og internett gjennom jobben, hvor man må anta at flere med høyere utdanning har en såkalt kontorjobb, og derfor jobber med data og internett daglig. At aldersforskjellen i bruk av pensjonsnettsidene er såpass sterk, og ikke svekkes etter kontroll for utdanningsnivå, tyder likevel på at denne sosiale skjevheten i bruk av pensjonsportalene, ikke i samme grad gjelder de eldste. Blant disse kan det synes som om det er interessen for å finne ut mer om egen pensjon som er det utslagsgivende, og denne interessen synes å fordele seg relativt likt mellom høyt og lavt utdannede.

Dersom der er et mål at informasjonen om pensjoner skal spres til flest mulig, kan det likevel kanskje være gunstig å gjøre som svenskene – å sende ut informasjon om opptjening i folketrygden og andre ordninger årlig, i tillegg til å legge slik informasjon ut på nettet. Studiene gjennomført av Biggs (2010) og Finseraas & Jakobsson (2013), understøtter også et slikt resonnement. En slik informasjonsstrategi vil i større grad kunne sikre at alle får tilgang på informasjon om egne opparbeidede pensjonsrettigheter, uavhengig av tilgang på og erfaring med PC, samt kjennskap til slike nettportaler.

Referanser

Bjørkeng, B. & Lagerstrøm, B. O. (2014). Voksnes basisferdigheter - resultater fra PIAAC. Rapporter 2014/29. Statistisk sentralbyrå: Oslo/Kongsvinger.

Biggs, A. G. (2010). Improving the Social Security Statement. Working Paper: WR-794-SSA. New York: Financial Literacy Center.

Börsch-Supan, A., Brugiavini, A., & Croda, E. (2009). The role of institutions and health in European patterns of work and retirement. Journal of European social policy, 19, 341–358.

Calvo, E., Sarkisian, N. & Tamborini, C. R. (2013). Causal Effects of Retirement Timing on Subjective Physical and Emotional Health. The Journals of Gerontology Series B: Psychological Sciences and Social Sciences, 68, 73–84.

Engelhardt, H. (2012). Late Careers in Europe: Effects of Individual and Institutional -Factors. European Sociological Review, 28, 550–563.

Finseraas H. & Jakobsson, N. (2013). Does information about the pension system affect

knowledge and retirement plans? Evidence from a survey experiment. Journal of Pension Economics and Finance, 13, 250–271.

Goda, G.S., Manchester, C.F. & Sojourner, A. (2011). What’s My Account Really Worth? The Effect of Lifetime Income Disclosure on Retirement Savings. Hentet fra https://www.aeaweb.org/aea/2012conference/program/retrieve.php?pdfid=598%20What% E2%80%99s%20My%20Account%20Really%20Worth?%20The%20Effect%20of%20Lifetime%20Income%20Disclosure%20on%20Retirement%20Savings

Gustman, A. l. & Steinmeier, T. (2004). What People Don’t Know about Their Pensions and Social Security. I Gale, W. G., Shoven, J. B. & Warshawsky, M. (red.) Private Pensions and Public Policies (s.57). Washington: The Brookings Institutions.

Gustman, A. L., Steinmeier, T. & Tabatabai, N. (2007). Imperfect Knowledge of Pension Plan Type, NBER Working Paper No. 13379, Issued in September 2007. Cambridge: National Bureau of Economic Research.

Gørtz, M. (2012). Early retirement in the day-care sector: the role of working conditions and health. European Journal of Ageing, 1–12.

Hermansen, Å. & Midtsundstad, T. (2013). Kunnskap om arbeidsmarkedsbaserte pensjoner i privat sektor. Søkelys på arbeidslivet, 30, 107–123.

Hermansen, Å (2014). Retaining older workers – The effect of phased retirement on delaying early retirement. Nordic Journal of Social Research 6: 44–67.

Hippe, J.M., Midtsundstad, T. & Veland, G. (2007). «Dit ingen trodde man skulle». I Dølvik, J.E., T. Fløtten, G. Hernes og J.M. Hippe (red.) Hamskifte. Den norske modellen i endring (s. 219). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Lien, O. Ch. & Grambo, A-C. (2007). Pensjonsreform på trappene. Hva vet befolkningen om pensjon? NAV-rapport 1/2007. Oslo: NAV.

Lorentzen, K. (2008). Digital verden uten eldre kvinner. Hentet fra http://www.ssb.no/-teknologi-og-innovasjon/artikler-og-publikasjoner/digital-verden-uten-eldre-kvinner

Mastrobuoni, G. (2011). The role of information for retirement behavior: Evidence based on the stepwise introduction of the Social Security Statement. Journal of Public Economics, .95: 913–925.

Midtsundstad, T. (2012). «Pengene eller livet?» Eldres arbeidsmotivasjon og yrkesdel-takelse» I S. Stjernø & E. Øverbye (red.) Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget.

Midtsundstad, T. (2005). Ikke nødvendigvis sliten. En analyse av AFP-pensjonering i -staten. Søkelys på arbeidsmarkedet, 22, 217–232.

Midtsundstad, T. (2002). AFP-pensjonisten: Sliten – eller frisk og arbeidsfør? En analyse av tidlig pensjonering og bruk av AFP i LO-NHO-området. Fafo-rapport 385. Oslo: Fafo.

Midtsundstad, T. & Hyggen, C. (2011). Pensjoner på børs – valg og risiko. Fafo-notat 2011:05. Oslo: Fafo.

Midtsundstad, T. & Nielsen, R. A. (2013). Arbeid, pensjon eller begge deler? En analyse av kommunalt ansattes pensjoneringsadferd. Fafo-rapport 2013:12. Oslo: Fafo.

Midtsundstad, T., Hermansen, Å. & Nielsen, R. A. (2012). Effects of Companies’ Initiatives to Reduce Early Retirement Among Older Workers. Nordic Journal of Working Life -Studies, 2, 89–108.

Mitchell, O. S. (1988). Worker Knowledge of Pension Provision. Journal of Labour Economics, 6, 21–39.

NAV (2011). Økt kunnskap om alderspensjon. Hentet fra http://www.nav.no/Pensjon/%C3%98kt+kunnskap+om+alderspensjon.286973.cms

OECD (2013). OECD Skills Outlook 2013 – First Results From The Survey Of Adult Skills. Paris: OECD.

Palme, M., Sundén, A. & Söderlind P. (2005). Investment Choice in the Swedish Premium Pension Plan. Working paper series, Centre for retirement research. Boston: Boston College.

Premiepensionsmyndigheten (2009). Analytisk testamente – 11 1/2 år med premiepensionssystemet och PPM. Stockholm: Premiepensionsmyndigheten.

Sundén, A. (2006). ‘How much do people need to know about their Pensions and What do they know?’. I R. Holzmann & E .E. Palmer (red.) Pension Reform: Issues and Prospects for Non-financial Defined Contribution (NDC) Schemes (s. 325). Washington D.C.: World Bank.

Syse A., Solem P.E., Ugreninov E., Mykletun R.J. & Furunes T. (2014). Do spouses coordinate their work exits? A Combined Survey and Register Analysis From Norway. -Research on Aging, 36 (5), 1–26.

Vox (2013). Viktig med grunnleggende ferdigheter, men hvor gode er vi? Notat 11/2013. Oslo: Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.

1De øvrige svaralternativene er: – Jeg forstår hvordan ordningene virker generelt, men har ikke oversikt over detaljene – Jeg vet litt om det som betyr noe for meg, men ikke noe mer – Jeg vet svært lite om pensjonsspørsmål – Ikke sikker, ubesvart
2I mangel av et direkte mål velger man innen økonometrien ofte å benytte ett indirekte eller stedfortredende mål - en proxy.
3Andre næringer omfatter helse, ideelle organisasjoner, utdanning, kultur, jordbruk og media.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon