Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-20)
av Arne Mastekaasa
SammendragEngelsk sammendrag

Korttids sykefravær, her definert som sykefravær av mindre enn én ukes varighet, er relativt lite studert. Her benytter vi data fra Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelser (2006–2013) til å belyse om korttidsfraværet samvarierer med kjønn, alder, omsorg for barn, utdanning og yrke på samme måte som langtids-fraværet. Vi finner gjennomgående at sammenhengene er mye svakere for korttidsfraværet. Konklusjoner om årsakssammenhenger kan ikke trekkes ut fra disse analysene, men resultatene er rimelige ut fra det man vet om hvordan forskjellige sykdommer og plager er fordelt i befolkningen.

Nøkkelord: sykefravær, korttidsfravær, langtidsfravær, sosial variasjon

Social and demographic variations in short-term sickness absence

Short-term sickness absence, defined as absence periods of less than one week’s duration, has been given limited attention in research. In this article, data from Statistics Norway’s Labour Force Surveys (2006–2013) are used to examine the degree to which associations with gender, age, care for children, level of education and occupation are all similar in the case of both short-term and long-term sickness absence, although generally weaker in short-term absence. Causal conclusions cannot be drawn on the basis of these analyses, but the findings are reasonable in view of established knowledge on the social and demographic distribution of different diseases and medical complaints.

Vitenskapelig publikasjon
(side 21-40)
av Anne Britt Djuve, Anniken Hagelund og Hanne C. Kavli
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker sykefraværsoppfølgingen for arbeidstakere med innvandrings-bakgrunn. Vi finner at det er relativt små forskjeller i hvorvidt arbeidsgiverne følger opp syke-meldte ansatte etter innvandringsbakgrunn. Dette måles ved hjelp av registerbaserte opp-lysninger om arbeidsgivere som har fått brev om sanksjon fra NAV. Kvalitative intervjuer i virksomheter med høy andel ansatte med innvandringsbakgrunn og høyt sykefravær indi-kerer imidlertid at oppfølgingen kan opp-leves mer krevende når arbeidstakeren snakker dårlig norsk, har lite byråkratisk kompetanse, en utsatt posisjon i arbeidslivet, eller har (kulturelt betingede) motforestillinger mot å snakke om helseproblemer. Hovedkonklusjonen er likevel ikke at sykefraværsoppfølging oppleves som særskilt problematisk for innvandrere, men at innvandrere er overrepresentert i bransjer der oppfølging generelt er krevende.

Nøkkelord: sykefravær, sykefraværsoppfølging, innvandrere, dialogmøter

Dialogue based work against sickness absence among immigrant -workers

In this analysis of employers’ following up on sick-listed employees, using registry data we found that differences between immigrants and natives are relatively minor. However, qualitative interviews in businesses with a high level of employees from an immigrant background and high sickness absence levels indicate that following up can be more demanding when employees have a poor knowledge of the Norwegian language, limited bureaucratic competence, a precarious position in the labour market, or have (culturally based) reservations about openly discussing their health. Still, the follow-up of sick-listed employees is not experienced as particularly difficult, although immigrants are over-represented in the types of business where this kind of follow-up work is demanding.

Vitenskapelig publikasjon
(side 41-60)
av Anne Skevik Grødem og Julia Orupabo
SammendragEngelsk sammendrag

Gradering av sykmeldinger («deltidssykmeldinger») har de siste årene vært et viktig tiltak for å redusere sykefraværet i Norge. I denne artikkelen søker vi å problematisere antakelsen om at gradering av sykefravær i seg selv bidrar til lavere fraværsrater og mindre frafall fra arbeidslivet. Vi diskuterer de institusjonelle rammene rundt sykefraværet, med vekt på oppfølgingsregimet og reglene for overgang til arbeidsavklaringspenger. Datamaterialet er fokusgruppeintervjuer med Nav-ansatte. Vi påpeker at gradering medfører noen særlige risikoer, som over-belastning og risiko for at grunnleggende problemer i arbeidsforholdet underkommuniseres. Videre problematiserer vi tildelingskriteriene for arbeids-avklarings-penger, som kan skape rigiditet i siste fase av sykmeldingsperioden.

Nøkkelord: Sykmelding, gradering, oppfølging, arbeidsinkludering, institusjonelle logikker

Grading of sick leave – what problems does it solve?

Graded (partial) sickness insurance is important when measuring reduced sickness absence in Norway. In this article, we question the assumption that graded sick leave in itself contributes to shorter absences and decreased labour market exclusion. Our findings from focus group interviews with employees in the Norwegian Labour and Welfare Administration indicate that grading sick leave involves risks such as overload and neglecting fundamental problems in employment. We argue that the allocation criteria for work assessment allowance could create inflexibility in the final phase of the sick leave period.

Vitenskapelig publikasjon
(side 61-77)
av Kåre Hansen, Solfrid Mykland og Marianne N. Solbakk
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på en studie av konflikthåndtering og konfliktforståelse i et utvalg norske kunnskapsbedrifter. Det fremgår av studien at det er stor grad av begrepsuklarhet knyttet til konflikter, og at det er vanskelig for praktikere å skille mellom konfliktene i seg selv og konsekvensene av dem. Konflikter oppleves som dramatiske, noe de ønsker å unngå og utfallsrommet for partene er enten seier eller tap. Ubehaget gjør at nye konflikter tas tak i sent, noe som resulterer i nye følelsesladde konflikter, med påfølgende dyre og ubehagelige konsekvenser. Dermed dannes en selvforsterkende, negativ sirkel som hindrer en mer strategisk og tidlig håndtering av konfliktene.

Nøkkelord: konflikter, konfliktteori, konflikthåndtering, arbeidsmiljø

Understanding conflicts and their consequences in Norwegian -knowledge enterprises

This article is based on a qualitative study of how conflicts are interpreted and managed in 15 Norwegian enterprises. It is indicated that there is a high degree of conceptual confusion in relation to conflicts, and that it is difficult for employees to distinguish one from the other and their consequences. The outcome of conflicts, experienced as dramatic and something both managers and employees want to avoid, seems to be either victory or defeat. The concern associated with conflicts tends to stop managers from intervening early, thus resulting in a self-reinforcing negative loop that prevents more strategic and pro-active conflict management.

Vitenskapelig publikasjon
(side 78-90)
av Karsten Albæk, Rita Asplund, Erling Barth, Lena Lindahl og Kristine von Simson
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar for seg ungdomsarbeidsløshet målt på flere måter. For det første spiller det en stor rolle om man regner arbeidsløsheten for ungdom i prosent av befolkningen eller i prosent av arbeidsstyrken. For det andre gjør det stor forskjell om man tar med blant de arbeidsløse ungdom som oppgir å ha skolegang eller studier som hovedaktivitet. De nordiske landene blir mer like og kommer langt bedre ut i en internasjonal sammenlikning om man trekker studenter ut av arbeidsløshetstallene. Artikkelen avslutter med en diskusjon av hvilke tall som bør benyttes til hvilke formål.

Nøkkelord: ungdomsarbeidsløshet, utdanning, overgang skole arbeid

Youth unemployment in the Nordic countries

In this article, we discuss different ways of measuring youth unemployment. The first that matters is whether unemployment is measured as a percentage of the labour force or of the relevant population. Second, it makes a difference whether youth who report schooling as their main activity are included among the unemployed. The Nordic countries are more alike and show up better in an international comparison when students are omitted from the unemployment figures. We conclude with a brief discussion of measures that are fit for purpose.

Vitenskapelig publikasjon
(side 91-110)
av Kristine Nergaard, Erling Barth og Harald Dale-Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Oppslutningen om arbeidstakerorganisasjoner går tilbake i mange land. Også i Norge har organisasjonsgraden falt de siste tiårene. Vi bruker registerbaserte data for å studere utviklingen i Norge fra 1996 til 2012, en periode med konjunktursvingninger, endringer i næringsstruktur og arbeidsinnvandring. Drives endringene i organisasjonsgrad først og fremst av nykommere som unge og innvandrere i arbeidsmarkedet? Resultatene viser at nedgang i organisasjonsgrad ikke skjer blant de yngste, men i aldersgruppen 35–49 år, og at innvandring bare forklarer en liten del av nedgangen. Strukturelle endringer, som endringer i næringsstruktur og bedriftsstørrelse, betyr langt mer for nedgangen i oppslutning om arbeidstakerorganisasjonene.

Nøkkelord: fagorganisering, arbeidstakerorganisasjoner, organisasjonsgrad

Declining union density rates – a matter of newcomers in the labour market?

The number of trade union members is declining in many countries including Norway, where the trade union density rate has dropped moderately in recent decades. We use register-based data to study the trends in density rates for Norway in the period 1996 to 2012. Are changes in trade union density rates driven primarily by newcomers to the labour market – young employees and immigrants? The results show that there was no obvious decline in trade union membership in the period among the youngest, but that there was among the age group 35–49 years, with immigration explaining only a small part of it. Structural changes in the labour market, such as changes in industry structure and company size, are much more likely causes of the decline in union membership.

Vitenskapelig publikasjon
(side 111-136)
av Sigtona Halrynjo, Ragni Hege Kitterød og Mari Teigen
SammendragEngelsk sammendrag

Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder likestilling generelt, men det er likevel svært få kvinner i toppstillingene i næringslivet. I denne artikkelen viser vi, basert på en fersk undersøkelse blant toppledere i de største norske bedriftene, hvordan toppledere selv forklarer situasjonen, hva som var viktig for at de selv ble toppledere og hva som skal til for å få flere kvinner i slike jobber. Deres oppfatninger gir et viktig inntak til næringslivsdiskursen, altså hvordan toppen i nærings-livet selv forstår og forklarer underrepresentasjon av kvinner, og kan gi innsikt i hva som bremser en utvikling mot mer kjønnsbalanse i topp-stillinger i nærings-livet.

Nøkkelord: toppledelse, kjønnsbalanse, glasstak, likestilling, karriere

Why so few women in top-management? An analysis of Norwegian leaders’ opinions

Although Norway is ranked as one of the most gender-equal countries in the world, there are few women in top-management positions. Based on a recent survey, we explore how top managers in the largest Norwegian businesses explain the measures they emphasize when recruiting more women to these positions and the factors that have been important in their own careers. Their opinions highlight the contemporary discourse among top managers in Norway when it comes to understanding the severe gender imbalance in Executive Committees, and also the issues that hinder and promote the recruitment of more women to top-management positions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 137-157)
av Ann Cecilie Bergene og Keith D. Ewing
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer den historiske og regulatoriske bakgrunnen for, og mulige virkninger av, implementeringen av Vikarbyrådirektivet. Dette gjøres med utgangspunkt i en todelt prosess som innebærer (1) en svekkelse av det sosiale sikkerhetsnettet og (2) at arbeidstakere blir mer utsatt gjennom at arbeidskraften selges via en «forhandler» i form av vikarbyrå. I denne diskusjonen trekker artikkelen på erfaringer også fra Storbritannia. Mens Versaillestraktaten knesatte «labour is not a commodity» som grunnleggende prinsipp, viser artikkelen hvordan dette gradvis har blitt modifisert og til slutt nesten forlatt med implementeringen av Vikarbyrådirektivet i 2013 gjennom en legitimering av markedsutsetting av ansettelsesforhold.

Nøkkelord: arbeidsutleie, utsatthet, Vikarbyrådirektivet, arbeidsrett

The temporary agency directive: liberalising or like treatment?

We discuss the historical and regulatory background and possible consequences for the implementation of EU Directive 2008/104/EC, this against the backdrop of a two-pronged process involving: (1) a weakening of the social security net and (2) the increasing precarity of workers. In this discussion, we draw on experiences from the UK. While the Treaty of Versailles established the fundamental principle «labour is not a commodity», we show how this has been modified to the extent of being abandoned by the implementation in 2013 of the directive legitimising the marketisation of employment relations.

Vitenskapelig publikasjon
(side 158-179)
av Åsmund Hermansen og Tove Midtsundstad
SammendragEngelsk sammendrag

I forbindelse med pensjonsreformen er det etablert flere nettbaserte informasjonstjenester for å øke befolkningens generelle kunnskap om egne pensjonsrettigheter. Analysene viser at sannsynligheten for å ha benyttet slike tjenester er sosialt skjevt fordelt: arbeidstakere med høy utdanning og høy inntekt, som sparer i fond og/eller aksjer, har høyere sannsynlighet for å benytte slike tjenester. Sannsynligheten for å logge seg på pensjonsnettsidene er samtidig større for eldre arbeidstakere, som nærmer seg pensjonsalderen, enn for yngre arbeidstakere. Denne aldersforskjellen er i liten grad relatert til ulikt utdanningsnivå og ulikt inntektsnivå -mellom yngre og eldre.

Nøkkelord: Pensjonsreform, kunnskap om pensjon, offentlige -informasjonstjenester, -nettportaler

Use of the web – easy enough? The use of online information services about pension rights among employees in the private sector

Pension reform has stimulated the establishment of several online information services whose aim is to increase our knowledge of pension rights. Analyses show that the likelihood of these services being used is skewed socially: workers with high education and high income, savings in funds and/or stocks are more likely to use them. The probability of workers logging on to pension websites is greater among those approaching retirement age, but the age difference is only marginally related to differences in levels of education and income.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon