Korttids sykefravær, her definert som sykefravær av mindre enn én ukes varighet, er relativt lite studert. Her benytter vi data fra Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelser (2006–2013) til å belyse om korttidsfraværet samvarierer med kjønn, alder, omsorg for barn, utdanning og yrke på samme måte som langtids-fraværet. Vi finner gjennomgående at sammenhengene er mye svakere for korttidsfraværet. Konklusjoner om årsakssammenhenger kan ikke trekkes ut fra disse analysene, men resultatene er rimelige ut fra det man vet om hvordan forskjellige sykdommer og plager er fordelt i befolkningen.

Nøkkelord: sykefravær, korttidsfravær, langtidsfravær, sosial variasjon

Artikkelen undersøker sykefraværsoppfølgingen for arbeidstakere med innvandrings-bakgrunn. Vi finner at det er relativt små forskjeller i hvorvidt arbeidsgiverne følger opp syke-meldte ansatte etter innvandringsbakgrunn. Dette måles ved hjelp av registerbaserte opp-lysninger om arbeidsgivere som har fått brev om sanksjon fra NAV. Kvalitative intervjuer i virksomheter med høy andel ansatte med innvandringsbakgrunn og høyt sykefravær indi-kerer imidlertid at oppfølgingen kan opp-leves mer krevende når arbeidstakeren snakker dårlig norsk, har lite byråkratisk kompetanse, en utsatt posisjon i arbeidslivet, eller har (kulturelt betingede) motforestillinger mot å snakke om helseproblemer. Hovedkonklusjonen er likevel ikke at sykefraværsoppfølging oppleves som særskilt problematisk for innvandrere, men at innvandrere er overrepresentert i bransjer der oppfølging generelt er krevende.

Nøkkelord: sykefravær, sykefraværsoppfølging, innvandrere, dialogmøter

Gradering av sykmeldinger («deltidssykmeldinger») har de siste årene vært et viktig tiltak for å redusere sykefraværet i Norge. I denne artikkelen søker vi å problematisere antakelsen om at gradering av sykefravær i seg selv bidrar til lavere fraværsrater og mindre frafall fra arbeidslivet. Vi diskuterer de institusjonelle rammene rundt sykefraværet, med vekt på oppfølgingsregimet og reglene for overgang til arbeidsavklaringspenger. Datamaterialet er fokusgruppeintervjuer med Nav-ansatte. Vi påpeker at gradering medfører noen særlige risikoer, som over-belastning og risiko for at grunnleggende problemer i arbeidsforholdet underkommuniseres. Videre problematiserer vi tildelingskriteriene for arbeids-avklarings-penger, som kan skape rigiditet i siste fase av sykmeldingsperioden.

Nøkkelord: Sykmelding, gradering, oppfølging, arbeidsinkludering, institusjonelle logikker

Artikkelen bygger på en studie av konflikthåndtering og konfliktforståelse i et utvalg norske kunnskapsbedrifter. Det fremgår av studien at det er stor grad av begrepsuklarhet knyttet til konflikter, og at det er vanskelig for praktikere å skille mellom konfliktene i seg selv og konsekvensene av dem. Konflikter oppleves som dramatiske, noe de ønsker å unngå og utfallsrommet for partene er enten seier eller tap. Ubehaget gjør at nye konflikter tas tak i sent, noe som resulterer i nye følelsesladde konflikter, med påfølgende dyre og ubehagelige konsekvenser. Dermed dannes en selvforsterkende, negativ sirkel som hindrer en mer strategisk og tidlig håndtering av konfliktene.

Nøkkelord: konflikter, konfliktteori, konflikthåndtering, arbeidsmiljø

Denne artikkelen tar for seg ungdomsarbeidsløshet målt på flere måter. For det første spiller det en stor rolle om man regner arbeidsløsheten for ungdom i prosent av befolkningen eller i prosent av arbeidsstyrken. For det andre gjør det stor forskjell om man tar med blant de arbeidsløse ungdom som oppgir å ha skolegang eller studier som hovedaktivitet. De nordiske landene blir mer like og kommer langt bedre ut i en internasjonal sammenlikning om man trekker studenter ut av arbeidsløshetstallene. Artikkelen avslutter med en diskusjon av hvilke tall som bør benyttes til hvilke formål.

Nøkkelord: ungdomsarbeidsløshet, utdanning, overgang skole arbeid

Oppslutningen om arbeidstakerorganisasjoner går tilbake i mange land. Også i Norge har organisasjonsgraden falt de siste tiårene. Vi bruker registerbaserte data for å studere utviklingen i Norge fra 1996 til 2012, en periode med konjunktursvingninger, endringer i næringsstruktur og arbeidsinnvandring. Drives endringene i organisasjonsgrad først og fremst av nykommere som unge og innvandrere i arbeidsmarkedet? Resultatene viser at nedgang i organisasjonsgrad ikke skjer blant de yngste, men i aldersgruppen 35–49 år, og at innvandring bare forklarer en liten del av nedgangen. Strukturelle endringer, som endringer i næringsstruktur og bedriftsstørrelse, betyr langt mer for nedgangen i oppslutning om arbeidstakerorganisasjonene.

Nøkkelord: fagorganisering, arbeidstakerorganisasjoner, organisasjonsgrad

Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder likestilling generelt, men det er likevel svært få kvinner i toppstillingene i næringslivet. I denne artikkelen viser vi, basert på en fersk undersøkelse blant toppledere i de største norske bedriftene, hvordan toppledere selv forklarer situasjonen, hva som var viktig for at de selv ble toppledere og hva som skal til for å få flere kvinner i slike jobber. Deres oppfatninger gir et viktig inntak til næringslivsdiskursen, altså hvordan toppen i nærings-livet selv forstår og forklarer underrepresentasjon av kvinner, og kan gi innsikt i hva som bremser en utvikling mot mer kjønnsbalanse i topp-stillinger i nærings-livet.

Nøkkelord: toppledelse, kjønnsbalanse, glasstak, likestilling, karriere

Artikkelen diskuterer den historiske og regulatoriske bakgrunnen for, og mulige virkninger av, implementeringen av Vikarbyrådirektivet. Dette gjøres med utgangspunkt i en todelt prosess som innebærer (1) en svekkelse av det sosiale sikkerhetsnettet og (2) at arbeidstakere blir mer utsatt gjennom at arbeidskraften selges via en «forhandler» i form av vikarbyrå. I denne diskusjonen trekker artikkelen på erfaringer også fra Storbritannia. Mens Versaillestraktaten knesatte «labour is not a commodity» som grunnleggende prinsipp, viser artikkelen hvordan dette gradvis har blitt modifisert og til slutt nesten forlatt med implementeringen av Vikarbyrådirektivet i 2013 gjennom en legitimering av markedsutsetting av ansettelsesforhold.

Nøkkelord: arbeidsutleie, utsatthet, Vikarbyrådirektivet, arbeidsrett

I forbindelse med pensjonsreformen er det etablert flere nettbaserte informasjonstjenester for å øke befolkningens generelle kunnskap om egne pensjonsrettigheter. Analysene viser at sannsynligheten for å ha benyttet slike tjenester er sosialt skjevt fordelt: arbeidstakere med høy utdanning og høy inntekt, som sparer i fond og/eller aksjer, har høyere sannsynlighet for å benytte slike tjenester. Sannsynligheten for å logge seg på pensjonsnettsidene er samtidig større for eldre arbeidstakere, som nærmer seg pensjonsalderen, enn for yngre arbeidstakere. Denne aldersforskjellen er i liten grad relatert til ulikt utdanningsnivå og ulikt inntektsnivå -mellom yngre og eldre.

Nøkkelord: Pensjonsreform, kunnskap om pensjon, offentlige -informasjonstjenester, -nettportaler