Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 275-293)
av Bernt Bratsberg, Oddbjørn Raaum og Knut Røed
Sammendrag

Siden EØS-utvidelsen i 2004 har vi opplevd en ekstraordinær stor tilstrømning av østeuropeiske arbeidsinnvandrere. I 2012 var det 122 000 personer fra de nye EU-landene som var yrkesaktive i Norge med arbeidsinntekt over folketrygdens grunnbeløp (for tiden 88.370 kroner). Det tilsvarte nesten 5 prosent av sysselsettingen. Østeuropeerne har åpnet flaskehalser i den norske økonomien, gitt nordmenn tilgang til billige tjenester og bidratt til et mer effektivt og fleksibelt arbeidsmarked. Hvorvidt migrasjonen samlet sett representerer en varig gevinst for det norske samfunnet, avhenger også av hvordan innvandrerne tilpasser seg og lykkes i det norske arbeidsmarkedet over tid. Denne artikkelen gir et innblikk i hvordan østeuropeerne har klart seg i det norske arbeidsmarkedet de første 5-8 årene etter ankomst. En hovedkonklusjon er at denne innvandrergruppen har vært betydelig overrepresentert blant arbeidsløse under og etter finanskrisen. Likevel ser vi så langt få tegn på mer varig «trygdeavhengighet».

Vitenskapelig publikasjon
(side 296-310)
av Anna Godøy
Sammendrag

Under nedturen i bygg- og anleggsnæringen i 2008–2009 økte både permitteringer og sykefraværet i næringen. Både arbeidstakeres og arbeidsgiveres insentiver kan gi opphav til substitusjon mellom sykefravær og permitteringer i dårlige tider. Jeg analyserer denne sammenhengen ved hjelp av detaljerte registerdata. Høyere bruk av permitteringer i sektoren er forbundet med økt sykefravær blant de ansatte; effekten er mer enn dobbelt så sterk for arbeidstakere med lav ansiennitet. Resultatene tyder på at den enkelte arbeidstakerens risiko for å bli permittert er viktig for å forklare økt sykefravær når risikoen for permitteringer øker.

Vitenskapelig publikasjon
(side 311-328)
av Harald Dale-Olsen, og, Marianne Røed og Pål Schøne
Sammendrag

Blir innvandrere i Norge underbetalt fordi de har en svakere stilling i arbeidsmarkedet enn andre? I denne artikkelen undersøker vi om lønnsforskjeller mellom menn fra innvandrer- og majoritetsbefolkningen kan forklares av at arbeidsgiverne har ulik markedsmakt over arbeidstakere fra disse gruppene. De som har færre og dårligere alternativer, vil trolig i mindre grad slutte i jobben når lønna reduseres. Hvis dette gjelder for innvandrere, kan arbeidsgivere tilby dem lavere lønn uten at de reduserer sitt arbeidstilbud. Analysene i denne artikkelen viser at lønnsgapet mellom menn fra majoritets-og innvandrerbefolkningen er betydelig. De viser også at innvandrere i mindre gard slutter i jobben hvis lønna reduseres. Dette gjelder særlig for innvandrere med bakgrunn fra fattige land utenfor OECD.

Vitenskapelig publikasjon
(side 329-353)
av Trond Løyning
Sammendrag

Tidligere studier har vist at kvinner ble sentrale i styrenettverk blant ASA-foretak etter at loven om kjønnskvotering til styrer ble implementert for alle ASA-foretak i 2008. I artikkelen undersøkes endringer fram til 2013. Det dokumenteres blant annet at kvinner vedvarer å være sentrale i nettverkene, og at kvinner utgjør en vesentlig, og økende, del av en styreelite. Det påvises videre at et stort flertall av styremedlemmer mister sine verv i ASA-foretak over tid, og at dette skjer noe raskere for kvinner enn menn. Utviklingen diskuteres med utgangspunkt i ulike begreper om makt.

Vitenskapelig publikasjon
(side 354-372)
av Per-Christian Borgen
Sammendrag

Artikkelen bygger på en kvalitativ, longitudinell studie av det systematiske HMS-arbeidet i tre sykehus i Nordland. I artikkelen sammenliknes empiriske data innhentet med 15 års mellomrom (1998 – 2013). Resultatene viser at HMS-aktiviteten er høyere og mer systematisk enn tidligere, og gjenspeiler bredden i arbeidsmiljølovens målsetting og sykehusenes HMS-utfordringer på en bedre måte. Endringene i HMS-arbeidet ses i lys av NPM-inspirerte reformer i sykehussektoren spesielt og offentlig sektor generelt, og forstås som en del av en generell moderniseringsprosess i offentlig sektor.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon