Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Kjønn, lønn og barn - hva betyr barn for timelønnsnivået til kvinner og menn?

Ph.d. i samfunnsøkonomi, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning k.m.ostbakken@samfunnsforskning.no

  • Side: 229-248
  • Publisert på Idunn: 2014-10-01
  • Publisert: 2014-10-01

Et sentralt tema i spørsmål omkring likelønn er hvordan kvinners og menns timelønn henger sammen med familieforpliktelser, og hvor mye barn betyr for timelønnsforskjellene. Denne artikkelen viser at kvinner med barn i gjennomsnitt tjener mindre enn kvinner uten barn, mens det er motsatt for menn. Over tid ser vi en viss sammenpressing av forskjellene mellom kvinner med og uten barn, mens forskjellen mellom fedre og barnløse menn øker. Mødre har likevel ikke nærmet seg fedre i timelønn over perioden. Videre viser analysen at barn betyr mye for lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, og betydningen har økt i perioden.

Et viktig mål i norsk familiepolitikk er at foreldre deler på omsorgsarbeidet og gjennom en slik arbeidsdeling også blir likeverdige arbeidstakere.1 Flere familiepolitiske tiltak har da også hatt som hensikt å bryte ned barrierene mellom arbeid og familie for kvinner – og for menn – gjennom blant annet fedrekvoten i foreldrepermisjon og bedre tilgang på subsidierte barnehager. Likevel har timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn vært relativt stabile de siste 20 årene. Derimot ser vi at den gjennomsnittlige timelønnen for kvinner nærmer seg den gjennomsnittlige timelønnen for menn i perioden 2008 til 2011. I 2011 er timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn på 12,7 prosent, som er det laveste siden 2002 (Barth, Hardoy, Schøne og Østbakken, 2013).

Et sentralt spørsmål i likelønnsdebatten er hvordan lønnsforskjellene mellom kvinner og menn henger sammen med familieforhold – altså hvor mange barn man har. Svært mange kvinner blir mødre, og svært mange mødre tar en stor del av ansvaret for barna og familien. Og dersom det å være mor har en pris i arbeidsmarkedet som menn og barnløse kvinner ikke opplever, vil dette ha konsekvenser for karriereutviklingen for mødre. Dette vil igjen påvirke likestillingen mellom kvinner og menn. I litteraturen finner man generelt at kvinner med barn taper lønnsmessig sammenlignet med kvinner uten barn, mens flere studier viser at menn med barn tjener lønnsmessig på dette sammenlignet med menn uten barn (Waldfogel 1997; Budig og England 2001; Anderson, Binder and Krause 2002; Hardoy og Schøne 2008; Petersen, Penner og Høgsnes 2010; Simonsen and Skipper 2012; Cools og Strøm 2014). Få studier har tatt for seg utviklingen over tid, og ingen norske analyser har studert utviklingen over hele det første tiåret av 2000-tallet. Denne studien analyserer trender i balansen mellom lønnsarbeid og familieansvar gjennom å dokumentere hvordan sammenhengen mellom lønn og familie har utviklet seg på 2000-tallet.

Analysene i denne artikkelen bidrar til diskusjonen om kvinners- og mødres karriereutvikling ved å belyse to spørsmål. For det første: Hvordan har sammenhengen mellom barn og lønn utviklet seg på 2000-tallet? Analyseperioden er spesielt interessant fordi familiepolitiske tiltak har lagt svært godt til rette for å kombinere omsorg for barn og deltakelse i arbeidslivet. Siden det har blitt lettere å kombinere arbeid og familie, er det rimelig å anta at forskjellene i lønnsutvikling for kvinner med og kvinner uten barn vil bli mindre over tid. Det er også rimelig å forvente at dersom familiepolitikken har bidratt til at menn tar en større del av ansvaret for familien, vil fedrenes lønnspremie falle noe over perioden, og at vi derfor vil se en tilnærming i lønnsutviklingen mellom kvinner og menn med barn. For det andre: Hvor stor del av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes barn? Gitt at familiepolitikken har påvirket kvinners og menns arbeids- og familietilpasning, vil man forvente at de mekanismene som gir en negativ sammenheng mellom lønn og barn, har fått mindre å si for lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i perioden.

Spørsmålene analyseres ved enkle regresjonsanalyser der det ikke tas hensyn til at forholdet mellom arbeid og familie er endogent – altså at det ikke er tilfeldig hvem som danner familie og hvor mange barn man får, og at beslutningene omkring familiedannelse ikke er uavhengig av den tilknytningen man har til arbeidsmarkedet. Det betyr at resultatene tolkes som sammenhengen mellom lønn og barn, og ikke som effekten barn har på lønn.

Artikkelen er disponert som følger: Først diskuteres mulige forklaringer på hvorfor barn påvirker kvinners og menns lønn ulikt. Deretter presenteres sentrale empiriske studier fra Norge på området. Videre presenteres datamaterialet analysene bygger på. Deretter følger de empiriske resultatene og en avsluttende diskusjon om mulige forklaringer på utviklingen vi ser.

Hvorfor har vi en sammenheng mellom barn og lønn?

Hvis det skal være en sammenheng mellom barn og lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, må det å få barn påvirke kvinners og menns lønnsutvikling ulikt. Økonomisk teori gir holdepunkter for å forvente slike mekanismer. For det første gir foreldrepermisjonsordningen mødre mulighet til å være hjemme med omsorg for barnet i en lengre periode. Dette avbrekket fra yrkeslivet kan ha konsekvenser for framtidig lønnsutvikling, fordi kvinner går glipp av yrkeserfaring og opplæring på arbeidsplassen. Teorien for personkapital (Mincer og Polachek 1974; Becker 1985) forteller oss at et langt avbrekk fra yrkeslivet fører til at kompetanseutviklingen stagnerer, og i noen tilfeller vil allerede opparbeidet kompetanse forringes. Dette fører på sin side til at produktivitets- og lønnsutviklingen vil være dårligere sammenlignet med arbeidstakere som har vært kontinuerlig yrkesaktive i samme periode. Med bakgrunn i denne teorien vil man derfor forvente at lange fravær fra yrkeslivet i forbindelse med svangerskap og omsorg for barn vil gi en svakere lønnsutvikling for kvinner enn for menn, og for kvinner med barn enn for kvinner uten barn.

Vi vet også at kvinner og menn fordeler sin tid til ulønnet husholds- og omsorgsarbeid ulikt, spesielt i småbarnsfasen. Gjennom Beckers teori for spesialisering i husholdningen (Becker 1991) kan vi forstå hvordan familieforpliktelser påvirker kvinner og menn, og spesielt mødre og fedre ulikt. Denne teorien tar utgangspunkt i at kvinners og menns produktivitet og lønnsutvikling henger sammen med arbeidsdelingen i husholdningen. Dersom en person tar hovedansvaret for arbeidsoppgaver i husholdningen og en tar hovedansvaret for å forsørge familien, velger husholdningen å spesialisere seg i to ulike markeder – hjemmemarkedet og arbeidsmarkedet. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret innebærer at kvinner oftest tar ansvaret i husholdningen mens mannen fokuserer på sin yrkeskarriere. Dermed er det mannen som har et «bakkemannskap» hjemme som sørger for husholdsarbeidet og omsorgsforpliktelsene, mens han kan investere mer i sitt yrkesliv og øke sin produktivitet på arbeidsmarkedet som gir lønnsmessig uttelling. Kvinnens tilknytning til arbeidsmarkedet blir svakere, karriereutsiktene dårligere og relevant human kapital vil forringes. Dette har konsekvenser for den framtidige lønnsutviklingen på lik linje med teorien for personkapital.

Teorien om kompenserende lønnsforskjeller kan også hjelpe oss til å forstå hvorfor en arbeidstaker velger en jobb med lavere lønn hvis jobben tilbyr noen andre goder. Slike goder kan være fleksibel arbeidstid, mindre pålagt overtid og gode muligheter for deltid. Dersom kvinner systematisk velger mer «familievennlige» jobber for å få tid til familien og hjemmearbeid, vil resultatet være at kvinner befinner seg i en type jobb, mens menn befinner seg i andre typer jobber. Denne teorien kan dermed bidra til å forstå hvorfor mange kvinner velger å jobbe i offentlig sektor med ordnede arbeidstidsbestemmelser, selv om lønnsnivået er noe lavere der enn i privat sektor.

Diskriminering trekkes også fram som en vanlig forklaring på timelønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og mellom arbeidstakere med og uten barn. Diskriminering av kvinner på arbeidsmarkedet oppstår dersom en arbeidsgiver lønner kvinner dårligere enn menn, enten ved å plassere kvinner i lavere betalte jobber, gi dem dårligere muligheter for opprykk eller rett og slett betale dem mindre, uten at dette bunner ut i produktivitetsforskjeller. Preferansediskriminering kjennetegnes ved at arbeidsgiveren av en eller annen grunn ikke liker kvinner som arbeidskraft, mens statistisk diskriminering kjennetegnes av at arbeidsgiveren baserer sin beslutning på en oppfatning eller erfaring av hvordan kvinner som gruppe beter seg på arbeidsmarkedet. Diskriminering kan forklare hvorfor kvinner ikke blir ansatt, eller hvorfor de opplever en svakere karriereutvikling enn ellers like produktive menn, men det er empirisk nokså krevende å avgjøre hvor stor del av lønnsforskjellen som kan forklares av diskriminering.

Det er også mulig at vi ikke har noen kausal sammenheng mellom barn og timelønn. Den siste av de vanlige forklaringene på hvordan familieforpliktelser kan påvirke lønnsutviklingen for kvinner og menn ulikt, handler om at sammenhengen mellom lønn og barn bunner ut i uobserverbare forskjeller. Altså at kvinner og menn uten barn i utgangspunktet er forskjellige fra de som er og blir mødre og fedre. Her er det snakk om seleksjon; altså uobserverte forskjeller i lønnsevne og tilpasning i arbeidsmarkedet som ikke fanges opp i statistikken. Dersom produktive menn i større grad blir fedre – og ikke at menn blir mer produktive av å bli fedre, er det en positiv seleksjon av menn som blir fedre. Det er også rimelig å tenke seg at det er en negativ seleksjonseffekt for kvinner – altså at de minst produktive kvinnene blir mødre, mens de mest produktive kvinnene forblir barnløse. Seleksjonseffekter kan derfor bidra til å forklare hvorfor kvinner med barn har lavere lønn enn kvinner uten barn, mens det er motsatt for menn. Seleksjonen innebærer at vi ikke kan tolke det å ha barn som årsak til ulik timelønn, men at personer med forskjellig lønnsevne i ulik grad blir foreldre. Seleksjon kan altså påvirke hvem som får barn, hvor mange barn de får og deres arbeidstilbud.

Den delen av familiepolitikken som har forsøkt å bryte ned barrierene mellom arbeidsliv og familieliv, vil kunne påvirke sammenhengen mellom lønn og barn gjennom kortere avbrudd fra arbeidsmarkedet i forbindelse med barneomsorg, spesielt etter at foreldrepermisjonen er over. Dette gjør at ansienniteten til kvinner med barn blir lengre og lønnsutviklingen isolert sett bedre. Familiepolitikken søker også å påvirke spesialiseringen og arbeidsdelingen i husholdningen, spesielt gjennom økte fedrekvoter. Dersom menn øker sin innsats i husholdningen og jobber mindre i arbeidsmarkedet, samtidig som kvinner jobber mer i arbeidsmarkedet og vier relativt mindre tid til husholdsarbeid, vil dette isolert sett bidra til relativt bedre lønnsutvikling for kvinner, noe som igjen vil bidra til å redusere lønnsforskjellene.

Familiepolitikken vil også kunne påvirke hvilke kvinner og menn som får barn, og hvilke kvinner og menn som får flere barn. Dersom det blir lettere å kombinere karriere og familieforpliktelser, vil dette kunne påvirke motivasjonen til å få barn og motivasjonen til vedvarende heltidssysselsetting, utover det som går gjennom de mer praktiske forhold som fravær fra arbeidsmarkedet, tilgang på barnepass og arbeidsdeling i hjemmet. Familiepolitikken kan også påvirke hvilke forventninger de ansatte selv har til framtidig sysselsetting, og hvilke forventninger arbeidsgiver har til framtidig produktivitet og sysselsetting i forhold til de som blir foreldre. Dersom normene rundt yrkesaktivitet blant mødre og fedre blir påvirket av familiepolitikken, er det å forvente at disse normene drar i retning av mer heltidssysselsetting blant mødre.

Hva vet vi om sammenhengen mellom barn og lønn?

Det finnes en stor empirisk litteratur på karriereeffekter av å få barn for både kvinner og menn. I flere internasjonale studier dokumenteres en negativ sammenheng mellom barn og lønn for kvinner med barn sammenlignet med kvinner uten barn (Waldfogel 1997; Budig og England 2001; Anderson, Binder and Krause 2002; Simonsen and Skipper 2012). Denne negative sammenhengen mellom lønn og barn for kvinner omtales ofte som «the motherhood wage penalty» eller «family wage gap». Fedrenes positive karriereeffekter omtales ofte som «the fatherhood premium». I denne artikkelen benytter jeg begrepene mødrefratrekk og fedrepremie.

Også tidligere norske studier har vist at mødre tjener mindre enn kvinner uten barn, mens resultatene for fedre spriker noe. (Hardoy og Schøne 2008; Petersen, Penner og Høgsnes 2010; Cools og Strøm 2014). Hardoy og Schøne (2008) bruker SSBs lønnsstatistikk for 2003. Deres analyser viser at heltidsarbeidende kvinner (20–45 år) med barn har lavere timelønn enn kvinner uten barn, og at mødrefratrekket stiger med antall barn. Kvinner med ett barn tjener 1,5 prosent mindre enn kvinner uten barn, kvinner med to barn tjener 3 prosent mindre enn kvinner uten barn, samt at kvinner med tre barn har 5,5 prosent lavere lønn enn kvinner uten barn (Hardoy og Schøne 2008:20). De viser også at menn med barn har høyere lønn enn menn uten barn, og at fedrepremien er større jo flere barn menn har.

Petersen, Penner og Høgsnes (2010) bruker NHO- data fra 1979–1996 hvor de sammenligner sysselsatte kvinner (20–50 år) som jobber i samme yrke i samme virksomhet. Dataene omfatter i hovedsak funksjonærer i NHOs forhandlingsområde og dekker omtrent 25 prosent av alle sysselsatte. Deres analyser viser at mødrefratrekket falt med omtrent 60 prosent fra begynnelsen av 1980-tallet til midten av 1990-tallet. Videre viser analysene at en stor del av forskjellen mellom kvinner med og kvinner uten barn kan forklares av sortering inn i ulike jobber (virksomhet-yrke). Når man sammenligner kvinner med og uten barn som jobber i samme virksomhet i samme yrke, er mødrefratrekket på rundt 0,6–1,4 prosent i slutten av perioden, og det ser ikke ut til at kvinner som jobber i samme yrke i samme virksomhet, mottar ulik lønn som avhenger av om de har barn eller ikke. Det er verdt å merke seg at disse resultatene er i hovedsak representative for funksjonærer i arbeidsmarkedet, hvor en større del av lønnsdannelsen gjøres på lokalt nivå, og hvor prestasjonslønn utgjør en større komponent av total månedslønn enn resten av arbeidsmarkedet.

Cools og Strøm (2014) på sin side bruker Lønnsstatistikken (1997–2007) hvor de inkluderer individfaste effekter for å ta hensyn til at forholdet mellom å bli foreldre og arbeidsmarkedsutfall er endogent. Også de dokumenterer at mødre tjener mindre enn kvinner uten barn. I snitt faller kvinners lønn med 1 prosent når de får sitt første barn, og denne effekten er størst for høyt utdannede kvinner (4,9 posent). Resultatene for menn er noe mer sprikende. I gjennomsnitt er effekten på lønn av å få sitt første barn positiv helt til barnet er mer en 15 år gammelt. Effekten av to og tre barn er også positiv. Dette bildet gjenspeiler i hovedsak effekten blant lavt utdannede menn. For høyt utdannede menn er effekten enten negativ eller ikke signifikant ulik null. Etter kontroll for foreldrepermisjon for kvinner og menn viser analysene at fraværet fra arbeidsmarkedet i forbindelse med foreldrepermisjon ikke synes å forklare mødrefratrekket. På den andre siden viser analysene for menn som blir fedre på et tidspunkt i perioden 1994–2007, en negativ effekt på lønnen av å få barn. Dermed bidrar lengden på permisjonen far tar ut til å forklare en stor del av den negative effekten barn har på fedres lønn.

Selv om flere norske studier etablerer klare negative karriereeffekter av å få barn for kvinner, er dette mødrefratrekket relativt lavt. I internasjonal sammenheng viser det seg at de nordiske landene har det laveste mødrefratrekket (Sigle-Rushton og Waldfogel 2007). I Sverige, som også har en god permisjonsordning og god tilgang på barnehageplasser, viser Boschini, Håkanson, Rosén og Sjögren (2011) at sammenhengen mellom lønn og barn for 45-årige kvinner har gått fra å være nær null til å bli positiv i tidsperioden 1990–2007. Særlig gjelder dette for kvinner med universitetsutdanning. For menn har sammenhengen mellom lønn og barn blitt sterkere. Boschini m.fl. (2011) viser dermed at menn i større grad har høy lønn og stor familie, eller lav lønn og ingen familie, mens dette har blitt mer jevnt fordelt mellom kvinner over tid.

Data

Analysene bygger på grunnlagsdataene til Statistisk Sentralbyrås (SSBs) lønnsstatistikk for perioden 2002–2011 (SSB 2003). Lønnsstatistikken samles inn 1. oktober hvert år og gir informasjon om lønnsnivå og lønnsfordeling blant ansatte i offentlig og privat sektor. Datamaterialet er basert på registrering av alle observasjoner i offentlig sektor og et stort representativt utvalg i privat sektor. Materialet er vektet slik at analysene er representative for alle sysselsatte. Variablene som brukes i analysen er kjønn, utdanning, potensiell yrkeserfaring, sivilstatus, bosted, bransje og antall barn. Utdanning måler antall års utdanning etter grunnskolen, potensiell yrkeserfaring måler det antall år man potensielt har arbeidet etter endt utdanning og regnes ut fra formelen alder-utdanningslengde-16. Sivilstatus er her en kontroll for om man er gift (samboere er ugifte), bosted er en kontroll for om personen er bosatt i Oslo, og bransje omfatter her 12 kontroller for aggregerte næringsgrupper. Antall barn er en kontroll for om man har ett, to, tre eller flere barn (se Barth m.fl. 2013 for detaljert beskrivelse av data og variable). Det er verdt å merke seg at det i 2008 ble innført en ny standard for næringsgruppering (SN2007). Dette kan påvirke analysene i noen grad. For å sikre størst mulig konsistens over tid, aggregeres næringskodene i større bransjekoder i analysene. Likevel kan den nye standarden ha påvirket definisjonen av offentlig sektor (helse og sosial, offentlig administrasjon og undervisning) som her er aggregert opp i en bransjegruppe.

I analysene inkluderes heltidsansatte personer i aldersgruppen 20–45 år. Dette er en periode av livet hvor viktige jobbvalg tas og hvor familieforpliktelsene er store. Siden utvalget er begrenset kun ut i fra alder, betyr det at utvalget av kvinner og menn uten barn kan bestå av personer som ikke får barn i vår observasjonsperiode, men som får det senere (dette gjelder spesielt for de yngste og de som får sitt første barn etter fylte 45 år). Det betyr også at personer som får flere barn etter fylte 45 år, ikke er registrert med det endelige antallet barn de får i løpet av livet.

Tabell 1 beskriver dataene utvalget av kvinner og menn. Aldersfordelingen er nokså lik og stabil over tid for kvinner og menn. Gjennomsnittlig utdanningslengde har økt fra 3,5 år til 4 år for menn. Kvinner har noe lengre utdanning enn menn, og gjennomsnittlig utdanningslengde har økt fra 4,2 til 5 år. Andelen menn som er sysselsatt i privat sektor, vokser fra 86 prosent i 2002 til 88 prosent i 2007, før det faller noe i de senere årene. Forskjellen mellom 2007 og 2008 kan skyldes en reell nedgang, men det kan også skyldes ny standard for næringskoder. For kvinner er forskjellen mellom 2007 og 2008 forholdsvis stor, og det er rimelig å anta at noe av fallet skyldes definisjonsendringen. Likevel ser vi at etter 2008, der definisjonen av privat sektor er lik, faller andelen kvinner som er sysselsatt i privat sektor. Det ser med andre ord ut til at heltidsansatte kvinner i aldersgruppen 20–45 er sysselsatt i offentlig sektor i enda større grad på slutten av observasjonsperioden. Andelen gifte menn faller noe i perioden, mens den er konstant for kvinner.

Det mest interessante for denne analysens formål er andelen kvinner og menn som er henholdsvis barnløse, har ett, to, tre eller flere barn. I 2002 er andelen barnløse heltidsansatte kvinner større enn andelen for menn. I observasjonsperioden vår øker andelen barnløse menn med 2 prosentpoeng, mens andelen barnløse kvinner har sunket med 6 prosentpoeng. I 2011 er andelen barnløse heltidsansatte menn høyere enn andelen barnløse heltidsansatte kvinner.

Andelen med ett og to barn er relativt lik for kvinner og menn i starten av 2000-tallet, men i 2006 er andelen heltidsansatte kvinner med to barn høyere enn for menn. Andelen med tre barn er noe lavere for kvinner enn for menn. Det er rimelig å anta at kvinner med tre barn har større tilbøyelighet til å jobbe deltid enn ellers like menn. Likevel ser vi at andelen heltidsansatte kvinner med tre barn vokser fra 7 prosent til 9 prosent i perioden. Dette bekrefter at det er en endring i sammensetningen av sysselsatte kvinner og menn i alderen 20–45 år når det kommer til familieforpliktelser.

Historisk har andelen barnløse kvinner og menn og andelen kvinner og menn med ett og to barn steget, andelen med tre barn viser en svak nedgang, mens andelen med fire barn eller flere har sunket (SSB 2014). Det er ikke opplagt at andelen kvinner med to barn har økt dramatisk i den tiårsperioden som analyseres her, og at dette bidrar til å forklare veksten i andelen heltidsansatte to-barnsmødre. Yrkesdeltakelsen generelt sett har heller ikke endret seg; andelen sysselsatte med to barn er stabil på 27-28 prosent. Det er dermed grunn til å anta at den endringen vi ser i analyseutvalget, kan forklares av at andelen heltidssysselsatte kvinner med to barn har økt fordi heltidssysselsettingen har økt i denne gruppen – ikke fordi flere kvinner får to barn.

Tabell 1. Gjennomsnittsverdier for heltidsansatte kvinner og menn. 20–45 år. 2002–2011
 Menn
2002200320042005200620072008200920102011
Alder34,0434,2434,3234,3834,3434,2334,1734,2634,3434,32
Utdanning3,553,633,683,723,763,823,853,9144,03
Privat sektor0,860,860,870,860,870,880,860,850,850,84
Gift0,390,390,390,380,370,360,350,360,360,35
Barnløs0,450,440,440,440,450,460,470,470,470,47
1 barn 0,20,20,20,20,20,190,190,190,190,19
2 barn0,240,250,250,250,250,240,240,240,240,24
3 barn0,110,110,110,110,110,10,10,10,10,1
N555415547651555532523776548938585755547128539336528676510958
Kvinner
2002200320042005200620072008200920102011
Alder33,9834,1634,434,4734,5934,5734,4534,4934,6934,69
Utdanning4,244,344,44,544,674,734,794,895,025,1
Privat sektor0,650,650,660,640,650,660,580,570,550,54
Gift0,370,370,370,370,370,370,370,360,370,37
Barnløs0,480,470,450,450,440,440,430,430,420,42
1 barn 0,220,220,220,220,220,210,220,220,220,22
2 barn0,230,240,250,260,260,270,270,270,270,28
3 barn0,070,070,070,080,080,080,080,080,080,09
N286102283998288517279251289862319467315665316692310802312744

Sammenhengen mellom timelønn og barn i Norge

Sammenhengen mellom barn og lønnsforskjeller kan analyseres på ulike måter, og hvilke av målene som velges, avhenger av motivet med analysen. I denne artikkelen benyttes fire ulike mål: i) lønnsforskjellen mellom kvinner med barn og kvinner uten barn, ii) lønnsforskjellen mellom menn med barn og menn uten barn, iii) lønnsforskjellen mellom kvinner med barn og menn med barn, iv) betydningen av barn for lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

I det følgende fokuseres det på målene i) og ii). Ved separate regresjonsanalyser for kvinner og menn får vi et godt bilde av hvordan timelønnen til henholdsvis kvinner og menn avhenger av barn. I det følgende er alle observasjonsårene fra 2002 til 2011 slått sammen og resultatene tolkes som et gjennomsnitt for hele perioden. Ved å legge til ulike sett av forklaringsvariabler som er antatt å ha sammenheng med timelønn, vil vi kunne forstå hvilke faktorer som bidrar til timelønnsforskjellen mellom sysselsatte med barn kontra barnløse. I tabell 2 og 3 presenteres resultater fra åtte ulike regresjonsanalyser (fire ulike spesifikasjoner) hvor estimatene viser korrelasjonen mellom barn og timelønn for kvinner med barn, sammenlignet med kvinner uten barn (tabell 2), og menn med barn sammenlignet med menn uten barn (tabell 3). I første rad rapporteres forskjellen i timelønn som har sammenheng med om man har barn. I de tre etterfølgende radene presenteres sammenhengen mellom timelønn og antall barn.

I spesifikasjon (1) inkluderes kontroll for alder og tid. Dette kan tolkes som en gjennomsnittlig observerbar forskjell i lønn mellom like gamle kvinner (menn) med og kvinner (menn) uten barn. Fra tabell 2 ser vi at kvinner med barn i snitt tjener 4 prosent mindre enn like gamle kvinner uten barn. Videre ser vi at kvinnene med ett barn taper mer enn de med to og tre, sammenlignet med like gamle kvinner uten barn. I spesifikasjon (2) inkluderes kontroller for sivilstatus (om man er gift) og bosted (om man bor i Oslo). Forskjellen mellom spesifikasjon (1) og (2) viser at sivilstatus og bosted betyr lite for sammenhengen mellom barn og timelønn for kvinner. I spesifikasjon (3) inkluderes også antall år med utdanning, antall år utdanning kvadrert, antall år potensiell yrkeserfaring og antall år potensiell yrkeserfaring kvadrert som kontroller (her kontrolleres det ikke for alder siden vi har perfekt kolinearitet mellom alder, utdanning og erfaring fra formelen yrkeserfaring= alder – utdanning – 16 ).

Da faller mødrefratrekket til 1 prosent. Det betyr at kvinner uten barn har høyere utdanning enn kvinner med barn, og at dette bidrar til å forklare en del av timelønnsforskjellen mellom kvinner med og kvinner uten barn. Videre ser vi at kvinner med to barn opplever det minste mødrefratrekket, da de tjener 0,2 prosent mindre enn kvinner uten barn med like lang utdanning. Selv om estimatet er statistisk signifikant, er forskjellen svært liten. Etter kontroll for 12 næringsgrupper i spesifikasjon (4) er det klart at når vi sammenligner kvinner som er forholdsvis like med hensyn til demografiske kjennetegn og utdanning, og som i tillegg jobber i samme næring, så tjener kvinner med barn 0,6 prosent mindre enn kvinner uten barn. Kvinner med barn tjener 0,6 prosent mindre enn kvinner uten barn som er forholdsvis like med hensyn til demografiske kjennetegn og utdanning, og som i tillegg jobber i samme næring. Næringsforskjeller forklarer omtrent 1/3 av familiegapet mellom kvinner med og kvinner uten barn, men merk her at forskjellen i utgangspunktet var forholdsvis liten. Kvinner med to barn har i spesifikasjon (4) en liten «mødrepremie» på 0,1 prosent sammenlignet med kvinner uten barn.

Sammenhengen mellom timelønn og barn for menn er motsatt – fedre har en lønnspremie sammenlignet med menn uten barn. Fra tabell 3 ser vi at menn med barn tjener i snitt nesten 4 prosent mer enn like gamle menn uten barn, og det er menn med to og tre barn som har høyest fedrepremie sammenlignet med menn uten barn. Etter kontroll for sivilstatus og bosted i spesifikasjon (2), faller fedrepremien til 2,5 prosent, og fortsatt har fedre med to og tre barn den største lønnspremien sammenlignet med menn uten barn. Forskjeller i bosted og sivilstatus forklarer altså en liten del av fedrepremien.

Tabell 2. Sammenhengen mellom timelønn og barn for heltidsansatte kvinner (20–45 år) 2002–2011
(1)(2)(3)(4)
Barn -0,0439***-0,0395***-0,0098***-0,0065***
(0,0003)(0,0003)(0,0004)(0,0003)
1 barn -0,0535***-0,0482***-0,0153***-0,0118***
(0,0004)(0,0004)(0,0004)(0,0003)
2 barn -0,0342***-0,0297***-0,0016***0,0007**
(0,0004)(0,0004)(0,0004)(0,0004)
3 barn -0,0444***-0,0377***-0,0171***-0,0108***
(0,0006)(0,0007)(0,0006)(0,0005)
Kontrollvariable
Alderaxx
Gift xxx
Osloxxx
Erfaringxx
Utdanningxx
Næring (12)x
Tidxxxx
Note: Estimerte koeffisienter. Standardavvik i parentes. * p<0,1; ** p<0,05; *** p<0,001a Kontroll for alder inkluderes ikke når utdanning og potensiell yrkeserfaring inngår på grunn av perfekt kolinearitet.

I spesifikasjon (3) inkluderes kontroller for erfaring og utdanning. Når vi sammenligner menn som er like gamle (har like lang potensiell yrkeserfaring), har like lang utdanning, lik sivilstatus og bosted, øker fedrepremien noe sammenlignet med forrige spesifikasjon. Dette betyr at menn uten barn har lavere utdanning enn menn med barn, og at dette bidrar til høyere timelønnsforskjeller mellom menn med og menn uten barn. I spesifikasjon (4) inkluderes næringskontroller (12 grupper). Dette påvirker fedrepremien svært lite, noe som betyr at fedrepremien ikke forklares av at menn med og menn uten barn jobber i ulike næringer som lønnes ulikt.

Tabell 3. Sammenhengen mellom timelønn og barn for heltidsansatte menn (20–45 år) 2002–2011
(1)(2)(3)(4)
Barn 0,0380***0,0257***0,0379***0,0360***
(0,0003)(0,0003)(0,0003)(0,0003)
1 barn 0,0138***0,0080***0,0257***0,0243***
(0,0004)(0,0004)(0,0003)(0,0003)
2 barn 0,0550***0,0418***0,0499***0,0476***
(0,0004)(0,0004)(0,0004)(0,0003)
3 barn 0,0573***0,0427***0,0477***0,0456***
(0,0005)(0,0005)(0,0005)(0,0005)
Kontrollvariable
Alderaxx
Gift xxx
Osloxxx
Erfaringxx
Utdanningxx
Næring (12)x
Tidxxxx
Note: Estimerte koeffisienter. Standardavvik i parentes. * p<0,1; ** p<0,05; *** p<0,001a Kontroll for alder inkluderes ikke når utdanning og potensiell yrkeserfaring inngår på grunn av perfekt kolinearitet.

Har sammenhengen mellom timelønn og barn forandret seg over tid?

I de to foregående tabellene er alle observasjonsårene fra 2002 til 2011 slått sammen og resultatene tolkes som et gjennomsnitt for hele perioden. Fra disse analysene vet vi at lønnsforskjellene som oppstår mellom sysselsatte med barn og sysselsatte uten barn, oppstår fordi det er en sammenheng mellom lønn og barn utover forskjeller i utdanning, alder, bosted, sivilstatus og næringstilknytning. Sett i lys av den samfunnsutviklingen vi har hatt, finanskrisen som inntraff i 2008 og de endringene vi har sett i foreldrepolitikken på 2000-tallet med utvidelsen av fedrekvoten og den storstilte barnehageutbyggingen, er det interessant å studere sammenhengen mellom timelønn og barn over tid. Dette gjøres ved å estimere separate regresjoner for kvinner og menn hvert år.

Figur 1 viser sammenhengen mellom antall barn og timelønn for heltidsansatte kvinner i perioden 2002 til 2011. Resultatene i figuren samsvarer med spesifikasjon (4) fra tabell 2. Kvinner med barn har generelt lavere timelønn i snitt enn ellers like kvinner uten barn, og lønnsgapet er størst for kvinner med tre barn. I 2002 er mødrefratrekket for kvinner med ett og to barn på rett i underkant av 2 prosent. Kvinner med tre barn har omtrent dobbelt så stort mødrefratrekk og tjener 4 prosent mindre enn kvinner uten barn.

Figur 1. Sammenhengen mellom timelønn og barn for heltidsarbeidende kvinner (2002–2011) Note: Estimerte koeffisienter er regnet om til prosent. Kvinner uten barn er referansekategori hvert år.

Over tid ser vi at kvinner med barn nærmer seg de barnløse kvinnene, da spesielt for mødre med to og tre eller flere barn, og mye av opphentingen skjer på slutten av observasjonsperioden. For tobarnsmødre er nå mødrefratrekket blitt et mødretillegg, mens fratrekket nærmer seg null for kvinner med tre eller flere barn og for kvinner med ett barn. Figur 1 viser at kvinner med barn har blitt likere kvinner uten barn i lønnsutvikling over perioden.

Figur 2. Sammenhengen mellom timelønn og barn for heltidsarbeidende menn (2002–2011) Note: Estimerte koeffisienter er regnet om til prosent. Menn uten barn er referansekategori hvert år.

Figur 2 viser sammenhengen mellom antall barn og timelønn for heltidsansatte menn i perioden 2002 til 2011. Vi ser at menn med ett barn tjener i snitt rett i overkant av 2 prosent mer enn menn uten barn, mens fedre med to og tre eller flere barn har større lønnspremie, på cirka 4 prosent. Vi ser også at lønnspremien for fedre stiger over perioden, og aller mest stiger den for fedre med to og tre eller flere barn. Det er altså slik at menn i større grad har høy lønn og flere barn, eller lav lønn og ingen barn, i 2011 enn i 2002.

Likere lønn for mødre og fedre?

Resultatene fra figur 1 og 2 viser at kvinner med barn tjener neste like mye som kvinner uten barn i 2012, mens fedres lønnsutvikling har vært bedre enn barnløse menns over hele observasjonsperioden. Hvordan har forskjellene mellom mødre og fedre utviklet seg i perioden? En måte å undersøke dette på er å innføre interaksjonsledd mellom kvinnevariablene og barnevariablene i en enkel regresjon (samlet for kvinner og menn). Her antas det at kvinner og menn har lik avkastning av alle observerbare kjennetegn unntatt barn. Sammenhengen mellom timelønn og barn måles nå relativt til barnløse menn. Det betyr at vi sammenligner utviklingen i avkastning av antall barn for kvinner og menn simultant, der en felles referansekategori gjør det mulig å studere hvorvidt lønnsutviklingen til mødre har skilt seg fra lønnsutviklingen til fedre over samme tidsperiode.

Resultatene fra regresjonen med interaksjon mellom barn og kvinner presenteres i figur 3. Her sammenlignes i) menn med ett, to og tre eller flere barn med menn uten barn, ii) kvinner med ett, to og tre eller flere barn med menn uten barn og iii) kvinner uten barn med menn uten barn. Menn uten barn er satt til null hvert år, slik at avstanden mellom grafene og den horisontale x-aksen viser forskjellene for de ulike gruppene.

Figur 3. Sammenhengen mellom timelønn og barn for heltidsarbeidende kvinner og menn (2002–2011) Note: Estimerte koeffisienter er regnet om til prosent. Kvinner og menn har lik avkastning av observerbare kjennetegn, men ulik sammenheng mellom timelønn og barn. Menn uten barn er referansekategori: alle datapunkter sammenlignes med menn uten barn.

Først ser vi at kvinner med barn tjener i snitt mellom 8,5 og 11 prosent mindre enn menn uten barn i 2002, men de tar innpå de barnløse mennene, og i 2011 er forskjellen på 6–7 prosent. I samsvar med figur 2 tjener menn med barn stadig mer enn menn uten barn i hele observasjonsperioden. Det er imidlertid ikke tegn til at kvinner uten barn nærmer seg lønnsutviklingen til menn uten barn. Det blir med andre ord mindre forskjeller mellom kvinner, mens mellom menn øker forskjellene. Det mest interessante spørsmålet er om kvinner med barn har nærmet seg menn med barn. Dette kan vi avgjøre ved å studere avstanden mellom kurvene for fedre og mødre over observasjonsperioden. Vi ser at avstanden minker noe fram til 2005, men forblir imidlertid på omtrent samme nivå i 2011 som den var i 2002, og det overordnede bildet viser at mødre ikke tar igjen fedre i perioden 2002–2011. Dette antyder at den største endringen har skjedd i hvem som får barn, hvor mange barn de får og hvorvidt de jobber heltid, mens arbeidsdelingen innad i husholdningen – altså mellom fedre og mødre – ikke har ført til at mødre og fedre har nærmet seg hverandre lønnsmessig i perioden. Dette bekreftes dels også gjennom resultater fra SSBs tidsbruksundersøkelser i 2000 og 2010, som viser at småbarnsfedre har redusert sin arbeidstid og bruker mer tid på husholdsarbeid (Egge-Hoveid og Sandnes 2013). Småbarnsmødre på sin side bruker mer tid i arbeidsmarkedet, men like mye (og mer) tid på husholdsarbeid. Fedre med barn eldre enn sju år bruker mer tid i arbeidsmarkedet i 2010 enn i 2000, og omtrent like mye tid på husholdsarbeid (ibid).

Hvor mye betyr barn for lønnsforskjellene mellom kvinner og menn?

Hittil har resultatene vist at det er en sammenheng mellom timelønn og barn, og at den er forskjellig for kvinner og menn. Mens kvinner har et fratrekk i sin lønn ved å ha barn, så har menn en økonomisk premie ved å ha barn. Premien for menn vokser over tid, mens fratrekket for kvinner har minket og nærmer seg null for ett- og trebarnsmødre. Tobarnsmødre har en økonomisk premie av å ha barn sammenlignet med barnløse i 2011. Likevel har ikke kvinner med barn nærmet seg menn med barn lønnsmessig over perioden. Et sentralt spørsmål er hvor mye barn betyr for timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn. For å beregne betydningen av barn for timelønnsforskjeller mellom kvinner og menn, må vi ta hensyn til forskjeller i sammensetning av observerbare kjennetegn som har betydning for lønn og kjønnsforskjeller i avkastning av de samme observerte kjennetegnene. Til dette formålet benyttes en Oaxaca dekomponeringsanalyse der timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn deles inn i to komponenter; (i) en del som kan forklares av ulik sammensetning av kvinner og menn med hensyn til observerbare kjennetegn, og (ii) en del som kan forklares av at avkastningen av de observerbare kjennetegnene er forskjellig for kvinner og menn (Oaxaca 1973). Det beregnede bidraget fra barn er basert på gjennomsnittsverdier for de observerbare variablene og estimerte koeffisienter fra separate regresjoner for kvinner og menn. For å kunne avgjøre betydningen av en familiekomponent inkluderes også betydningen av å være gift separat for kvinner og menn.

Resultatet fra dekomponeringen er presentert i tabell 4. Den gjennomsnittlige timelønnsforskjellen er på 9-11 prosent i perioden. Det betyr at heltidsansatte kvinner i alderen 20–45 år i gjennomsnitt tjener 9-11 prosent mindre enn heltidsansatte menn i alderen 20–45 år. Denne forskjellen er noe lavere enn den som rapporteres for hele økonomien, og det henger sammen med at utvalget inkluderer heltidsansatte, og at analysene er begrenset til en aldersgruppe hvor timelønnsforskjellene er noe lavere. Timelønnsforskjellen har også blitt noe lavere over tid, spesielt i perioden 2008–2011.

Tabell 4. Betydningen av barn. Dekomponering av timelønnsforskjellen mellom heltidsansatte kvinner og menn (20–45 år) 2002–2011, i prosent av lønnsgapet
2002200320042005200620072008200920102011
Lønnsgap10,0410,079,248,969,0810,1711,0510,099,339,01
Dekomponering
Forskjeller i kjennetegn mellom kvinner og menn som prosent av lønnsgapet
Gift0,180,280,250,180,01-0,11-0,14-0,10-0,21-0,16
Barn-1,60-1,24-0,95-0,61-0,320,180,140,170,230,07
Forskjeller i avkastning mellom kvinner og menn som prosent av lønnsgapet
Gift10,709,299,169,779,058,495,615,044,213,46
Barn26,1825,5929,2628,5930,3831,2430,4034,7038,0737,63
Note: Det beregnede bidraget er basert på gjennomsnittsverdier for variablene ett, to og tre eller flere barn, samt estimerte regresjonskoeffisienter. I regresjonen er andre observerbare kjennetegn også kontrollert for i samsvar med tidligere spesifikasjoner.

Dekomponeringsanalysen viser at forskjeller i andelen kvinner og menn som er gifte og har barn, betyr minimalt for timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn. 2007 viser seg å være et vendepunkt, der andelen gifte menn bidrar til å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn, mens andelen menn med barn bidrar til å øke lønnsgapet mellom kvinner og menn. Likevel er bidraget tilnærmet ubetydelig.

Forskjeller i avkastning av å være gift og å ha barn betyr imidlertid svært mye for timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Forskjellen i avkastning av å være gift bidrar i 2002 til 11 prosent av timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Dette bidraget faller over hele perioden, og i 2011 er bidraget nede i 3,5 prosent. I 2002 forklarer forskjeller i avkastning av å ha barn 26 prosent av timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn, mens den i 2011 forklarer 37 prosent. Dette er en betydelig andel, og den vokser over perioden, spesielt etter 2008. Den totale veksten i betydningen av barn på timelønnsforskjellen er på 43 prosent. Slår vi sammen bidraget fra barn og bidraget fra å være gift til en familiekomponent, er den på 37 prosent i 2002 og 41 prosent i 2011, noe som tilsvarer en vekst på 11 prosent.

Hva forklarer utviklingen over tid?

I denne artikkelen har analysene dokumentert at lønnsforskjellene mellom forholdsvis like heltidsansatte kvinner og menn i alderen 20–45 år er på 9–11 prosent i perioden 2002–2011. Tendensen er at forskjellene minker noe etter 2008, men det er usikkert om mønsteret er en del av en langsiktig trend. Videre viser analysene at kvinner med barn tjener mindre enn kvinner uten barn, men mødrefratrekket minker over tid og signaliserer at kvinners tilpasning omkring arbeid og familie har blitt jevnere fordelt mellom kvinner over tid. For menn er det motsatt. Menn med barn tjener mer enn menn uten barn, og fedrepremien øker over tid. Dette reflekterer at menn i større grad har høy lønn og flere barn, eller lav lønn og ingen barn. Det er heller ingen tegn til at timelønnsforskjellen mellom mødre og fedre minker over tid. Samtidig viser resultatene fra dekomponeringen at familieforpliktelser, og da spesielt barn, betyr mye for timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Dette bekreftes av at kvinner med barn ikke nærmer seg fedre lønnsmessig i noen særlig grad, selv om det blant kvinner ser ut til at barn får mindre å si for timelønnen over tid.

Hvordan kan vi forklare denne utviklingen? Som et utgangspunkt er det nærliggende å se på utviklingen i familiepolitikken i perioden. Gjennom lange og betalte foreldrepermisjonsordninger er familiepolitikken innrettet slik at den gir sterke incentiver for kvinner til å etablere et yrkesliv før de etablerer familie. I tillegg til subsidierte barnehageplasser og god barnehagedekning bidrar dette til å styrke norske kvinners tilknytning til arbeidsmarkedet, også i småbarnsperioden. Det reflekteres i en høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Perioden som analyseres i denne artikkelen, har vært preget av en forholdsvis offensiv familiepolitikk med barnehageutbygging, maksprisreform og utvidet foreldrepermisjon – spesielt med utvidelsen av fedrekvoten. Alt dette har bidratt til at barrierene mellom yrkesliv og familie har blitt lavere for kvinner, mens menn – spesielt småbarnsfedre – har fått en sterkere tilknytning til hjemmet og et større omsorgsansvar. Det er ikke urimelig å anta at dette har hatt påvirkning på kvinners muligheter, livsvalg og karriereutvikling. Likevel ser vi ikke at mødre har nærmet seg fedrene særskilt med hensyn til timelønn. Vi ser også at fedre over tid har en høyere lønnspremie sammenlignet med menn uten barn. Tidligere studier har da også dokumentert at større tilgang på subsidierte barnehager har hatt størst effekt på arbeidstilbudet blant kvinner som ikke tidligere hadde en sterk tilknytning til arbeidsmarkedet (Hardoy og Schøne 2013). Dette skulle i så fall bidra til større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Likevel er det ikke urimelig at tilgangen på barnehager har hatt positiv betydning for andelen heltidsansatte mødre og deres lønnsutvikling sammenlignet med barnløse kvinner.

En annen relevant dimensjon i spørsmålet omkring betydningen av familie for lønnsutviklingen og for lønnsgapet mellom kvinner og menn er lønnsdannelsen. De senere årene har vi sett noen endringer i lønnsdannelsen som kan ha påvirket kvinner og menn ulikt. Siden 2008 har inntektsoppgjørene hatt større fokus på likelønn og mødre, gjennom blant annet lavtlønns- og likelønnstillegg som har løftet en del kvinneyrker (TBU 2008, 2009, 2010, 2011). I oppgjøret for 2008 var det i de store forhandlingsområdene avtalt at arbeidstakere i foreldrepermisjon skal vurderes i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene. Dette kan ha bidratt til at timelønnsforskjellen mellom kvinner med barn og kvinner uten barn nærmer seg null raskere etter 2008 enn i årene før. Videre ser vi av lønnsoppgjørene i 2011, blant annet, at partene fokuserer på betydningen av lokale tiltak for å fremme likestilling og likelønn. Totalt sett har partene i lønnsoppgjørene vist en større vilje til å løfte fram likelønn og likestilling gjennom lønnsdannelsen, i tråd med Likelønnskommisjonens forslag (NOU 2008:6). Dette kan ha bidratt til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn generelt, og til den bedre lønnsutviklingen vi har sett for mødre.

«Det grenseløse arbeidslivet» er en tredje mulig faktor som kan påvirke lønnsutviklingen for både kvinner og menn med barn. Teknologiutviklingen og organisatoriske endringer i arbeidslivet har ført til at kravet til tilstedeværelse har blitt mindre i flere typer yrker; jobben kan gjøres hjemmefra, på kveldstid eller i helger. Denne økte fleksibiliteten kan bidra til at flere kvinner med barn forblir heltidssysselsatte og kan balansere familie og karriere slik at de får en lønnsutvikling som ligner mer på barnløse kvinners og menns utvikling.

Det er også relevant å spørre seg om seleksjonen inn til å få barn har forandret seg blant heltidssysselsatte, og i så fall – for hvem? Dersom menn som blir fedre, i større grad enn før har et stort potensiale i arbeidsmarkedet sammenlignet med barnløse menn, vil fedrepremien bli større over tid. Dersom menn uten barn samtidig blir stadig mer marginale i arbeidsmarkedet, vil dette være med på å forsterke den utviklingen vi ser. I data ser vi at barnløse menn har en svakere vekst i sitt utdanningsnivå over tid enn den fedre har (tall ikke vist). Dette gir oss et signal om at det skjer noe med sammensetningen av barnløse menn over tid. Like interessant er det å vurdere seleksjonen av kvinner som får barn. Vi vet at svært mange kvinner blir mødre, men hvis seleksjonen har endret seg slik at også kvinner som er svært produktive i arbeidsmarkedet også velger å få barn og får flere barn, kan dette bidra til å forklare hvorfor kvinner med barn nærmer seg kvinner uten barn lønnsmessig. Og dersom seleksjonen har endret seg i hver sin retning for kvinner og menn, kan dette også forklare hvorfor det fortsatt er vedvarende timelønnsforskjeller mellom mødre og fedre.

Referanser

Anderson, D.J., Binder, M. & Krause, K. (2002). The motherhood wage penalty: Which mothers pay it and why? American Economic Review, 92, 354–358.

Barth, E., Hardoy, I., Schøne, P. & Østbakken, K.M.(2013). Lønnsforskjeller mellom kvinner og men. Hva har skjedd på 2000-tallet? Rapport 2013:07. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Becker, G. (1985). Human Capital, Effort, and the Sexual Division of Labor. Journal of Labor Economics, 3, 33–58.

Becker, G. (1991). A treatise on the family. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Budig, M. & England, P. (2001) The wage penalty for motherhood. American Sociological Review, 66, 204–225.

Boschini, A., Håkanson, C., Rosén, Å. og Sjögren, A. (2011). Måste man välja. Barn och inkomst mitt i karriären för kvinnor och män födda 1945–1962. Rapport 2011: 16. Uppsala: Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering (IFAU).

Cools, S. & Strøm, M. (2014) Parenthood wage penalties in a double income society. Review of Economics of the Household. DOI: 10.1007/s11150-014-9244-y

Egge-Hoveid, K. & Sandnes,T (2013). Kvinners og menns tidsbruk i ulike livsfaser og familietype. SSB-rapport 45/2013. Oslo: Statistisk Sentralbyrå

Hardoy & Schøne (2013) Enticing Even Higher Female Labor Supply – The Impact of Cheaper Day Care. Review of Economics of the Household, 1–22.

Hardoy, I. & Schøne, P. (2008) Hvor mye betyr barn for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn? Tidsskrift for samfunnsforskning, 49, 3–36.

Mincer, J. & Polachek (1974) Family investments in human capital: Earnings of women. Journal of Political Economy, 82, 576–608.

NOU, Norges offentlige utredninger 2008:6). Kjønn og lønn: Fakta, analyser og virkemidler for likelønn. Departementenes Servicesenter: Informasjonsforvaltningen.

Oaxaca, R. (1973) Male-female differentials in urban labor markets. Interational Economic Review, 14, 693–709.

Petersen, T., Penner, A. & Høgsnes, G.(2010). The Within-Job Motherhood Wage Penalty in Norway, 1979–1996. Journal of Marriage and Family, 72, 1274–1288.

Sigle-Rushton, W. og Waldfogel, J.(2007). Motherhood and women’s earnings in Anglo-American, Continental European, and Nordic Countries. Feminist Economics, 13:2, 55–91.

SSB (2003) Lønnsstatistikk privat sektor, 1997–2003. Dokumentasjon av utvalg og beregning av vekter. Hentet fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200374/notat_200374.pdf. Sist besøkt 11.03. 2014.

SSB Statistikkbanken (2014), Tabell 07870: Barnetallsfordeling, etter kvinnens/mannens alder og fødselskohort (present). Hentet fra https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable= Barnetallfordeling&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea= befolkning&KortNavnWeb=fodte&StatVariant=&checked=true. Sist besøkt 11.03.2014.

Simonsen, M. & Skipper, L.( 2012). The family gap in wages: What wombmates reveal. Labour Economics, 19 (1), 102–112.

TBU (2008). Etter inntektsoppgjørene 2008. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/AID/publikasjoner/rapporter_og_planer/2008/TBU_2008_oppsummering.pdf

TBU (2009). Etter inntektsoppgjørene 2009. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/pages/2209225/TBU_2009_oppsummering.pdf

TBU (2010) Etter inntektsoppgjørene 2010. Arbeidsdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/pages/2280348/TBU_2010_oppsummering.pdf

TBU (2011) Etter inntektsoppgjørene 2011. Arbeidsdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/AD/publikasjoner/rapporter/2011/TBU_2011_oppsummering.pdf

Waldfogel, J. (1997) The effect of children on women’s wages. American Sociological Review, 62:209–217.

1Arbeidet med denne artikkelen er finansiert av CORE- Nasjonalt kjernemiljø for likestillingsforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon