Innvandrere i Norge har høyere risiko for å oppleve fattigdom, samtidig er innvandrerfattigdom i større grad vedvarende: nærmere en fjerdedel av innvandrere ble værende i fattigdom over en 10–15 årsperiode, mens det samme gjaldt en av ti i den øvrige befolkningen (Bhuller & Aaberge 2010). I denne artikkelen undersøker vi om slik vedvarende fattigdom kjennetegnes og forsterkes av tilstandsavhengighet, dvs. om det å oppleve fattigdom i en periode i seg selv øker risikoen for å oppleve fattigdom senere. Vi finner at tilstandsavhengighet i innvandrerfattigdom er betydelig høyere enn for den øvrige befolkningen og bidrar til forsterket vedvarende fattigdom blant innvandrere.