I historisk perspektiv har veksten i trygdebruken blitt fortolket som et sivilisatorisk fremskritt. Kategorier av mennesker i yrkesaktiv alder har blitt sikret økonomisk trygghet utenfor markedet. De to-tre siste tiårene har bekymringen for størrelsen på trygdeforbruket tiltatt. En utbredt «sannhet» har vært at stadig flere mennesker i yrkesaktiv alder lever av trygd og færre av sine arbeidsinntekter. Basert på tall som viser endringer i sysselsettings- og trygdeårsverk de siste 20 årene, blir det i denne artikkelen argumentert for at denne bekymringen har svakt empirisk grunnlag. Andelen sysselsatte har økt, mens andelen med trygd har vært relativt konstant. Det er familieforsørgelsen som har vært på retur, ikke forsørgelse gjennom arbeid.