Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Jobb og hjem i barnefasen. Nå jobber også far mindre når barna er små

Dr. polit. i sosiologi, seniorforsker ved Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå ragni.hege.kitterod@ssb.no

Cand. polit. i økonomi, seniorforsker ved Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå marit.ronsen@ssb.no

  • Side: 23-42
  • Publisert på Idunn: 2014-05-14
  • Publisert: 2014-05-14

Lavere yrkesdeltakelse i barnefasen kan ha negative konsekvenser for kvinners inntekt og karriere. Analyser av dagbokbaserte tidsbruksundersøkelser viser at det nå bare er mødre med barn under to år som bruker mindre tid i yrkeslivet enn mødre med tenåringer. Før gjaldt dette også mødre med større førskolebarn og barn i tidlig skolealder. Små barn innebærer nå mindre yrkesarbeid også for fedre, og dette mønsteret er nytt. Fedre med små barn bruker mer tid til husholdsarbeid enn før, og forskjellen i forhold til dem med store barn har økt. Fedre bruker imidlertid fremdeles mer tid i yrkeslivet enn mødre og mindre til husholdsarbeid.

I Norge, som i de fleste andre vestlige land, er kjønnsforskjellene i tid brukt til yrkes- og familiearbeid redusert betydelig de siste tiårene (Fisher, Egerton, Gershuny & Robinson 2007; Gershuny 2000; Vaage 2012). Fremdeles bruker imidlertid kvinner i gjennomsnitt mindre tid til yrkesarbeid enn menn og mer tid til hus- og omsorgsarbeid, og dette forsterkes gjerne når det er barn i husholdningen (Anxo, Mencarini, Pailhé, Solaz, Tanturri & Flood 2011, Craig 2006; Sanchez & Thomson 1997; Sayer 2005). Små barn krever mye tid og omsorg, og et vanlig mønster er at kvinner reduserer yrkesarbeidet og trapper opp det ulønnede familiearbeidet når de får barn. Menns arbeidstid varierer mindre med husholdningens sammensetning. Noen finner at menn jobber mer når de får barn (f. eks. Knoester & Eggebeen 2006), mens andre ikke finner noen sammenheng mellom foreldreskap og arbeidstid for menn (f. eks. Dermott 2006; Sanchez & Thomson 1997).

Lavere yrkesdeltakelse i barnefasen kan ha negative konsekvenser for kvinners framtidige inntekt, karriere og pensjonsutbetalinger (Albrecht, Edin, Sundström & Vroman 1999; Evertson & Duvander 2010). Komparative studier viser at mødres yrkestilknytning og arbeidstid og fedres deltakelse hjemme varierer mye mellom ulike typer velferdsstater og særlig med utformingen av familie- og arbeidsmarkedspolitikken (f. eks. Anxo m.fl. 2001; Cooke & Baxter 2010; Geist 2005; Hook 2006). Et godt utbygd barnehagetilbud, forholdsvis kort normalarbeidstid, sjenerøse permisjonsordninger i forbindelse med fødsel samt noen ukers foreldrepermisjon forebeholdt far framheves gjerne som viktige for å minske kjønnsforskjellene i barnefasen (Gornick & Mayers 2008). Slike ordninger gjør det enklere for kvinner å være yrkesaktive når barna er små og oppmuntrer fedre til å engasjere seg mer hjemme. I Norge foreslo Likelønnskommisjonen for noen år siden utvidet fedrekvote som et virkemiddel for å redusere kjønnsforskjeller i tidsbruk i barnefasen (NOU 2008:6). Dersom det i hovedsak er mor som tar ut permisjon, kan lange fødselspermisjoner bidra til å etablere en norm om fulltids hjemmearbeid for kvinner i barnets første leveår (Ellingsæter 2006).

I denne artikkelen undersøker vi nærmere hvordan tidsbruken til mødre og fedre med barn i ulike aldersgrupper har endret seg de siste tiårene. Vi ser både på tid til lønnet arbeid og ulønnet arbeid, såkalt husholdsarbeid, og undersøker om betydningen av det å ha små barn er endret over tid. Vi spør om små barn har fått mindre betydning for mødres tidsbruk ute og hjemme og større betydning for fedres tidsmønster. Utviklingen i mødres yrkesarbeid er godt dokumentert også tidligere (f. eks. Kitterød & Rønsen 2012), men vi vet mindre om fedres yrkesarbeid og om hvordan både mødres og fedres tid til ulønnet arbeid har utviklet seg over tid. Analysene er basert på Statistisk sentralbyrås (SSBs) tidsbruksundersøkelser 1980–2010. I denne perioden ble det innført en rekke familiepolitiske reformer som kan ha betydning for foreldres tidsbruk ute og hjemme. Forventningene til både mors- og farsrollen er dessuten betydelig endret. Holdningene til mødres yrkesarbeid er blitt mer positive (Ellingsæter & Gulbrandsen 2007), mens fedre forventes å delta mer hjemme (Brandth & Kvande 2013). Det var også store endringer i næringsstrukturen, i økonomiske konjunkturer, i forbruksmønsteret og i foreldres utdanningsnivå i perioden.

En kraftig utbygging av barnehagesektoren og skolefritidsordningen samt en betydelig utvidelse av den betalte foreldrepermisjonen har gjort det enklere for kvinner å være yrkesaktive når de har små barn. Eksempelvis gikk kun 19 prosent av ett- til femåringene i barnehage i 1980, mot hele 90 prosent i 2010. For tre- til femåringene var andelene henholdsvis 27 og 97 prosent, og for ett- til toåringene henholdsvis 6 og 78 prosent. Blant de minste var veksten særlig sterk på 2000-tallet, og etter at maksimumsprisreformen ble innført i 2004, ble foreldrebetalingen betydelig redusert. I 1980 var den betalte foreldrepermisjonen kun 18 uker, mens den i 2010 var 56 uker med 80 prosent lønnskompensasjon eller 46 uker med 100 prosent kompensasjon. Innføringen av en fire ukers fedrekvote på begynnelsen av 1990-tallet skulle stimulere fedre til å bruke mer tid med barna, både i permisjonstiden og senere. Kvoten ble utvidet til fem uker i 2005, seks uker i 2006, ti uker i 2009, 12 uker i 2011 og 14 uker i 2013. Innføringen av kontantstøtte for ett- og toringer på slutten av 1990-tallet trakk imidlertid i retning av en mer tradisjonell arbeidsdeling blant foreldre ved at man kunne motta en kontantoverføring tilsvarende det statlige tilskuddet til en barnehageplass dersom man ikke hadde barnet i barnehage.

Vi har ikke som ambisjon å vurdere effekter av de ulike reformene i denne artikkelen, men spør om det er blitt mindre forskjeller enn før mellom mødre med små og store barn i tid brukt til yrkes- og familiearbeid, samt om det å ha små barn har fått større betydning for fedres tilpasning. Dette belyser vi ved å gjennomføre identiske multivariate analyser av foreldre med barn under 20 år basert på SSBs tidsbruksundersøkelser fra 1980, 1990, 2000 og 2010. Slike undersøkelser er en av de beste datakildene til informasjon om ulønnet familiearbeid (Robinson & Godbey 1997).

Data og definisjoner

I de norske tidsbruksundersøkelsene er data samlet inn ved at et representativt utvalg av befolkningen noterer sine gjøremål over en periode på to døgn. Utvalget består av personer, ikke husholdninger eller par. Datainnsamlingen går over et helt år, slik at alle dager er likt representert. Dagbøkene er delt inn i intervaller på ti minutter. I tillegg til det viktigste gjøremålet (hovedaktiviteten), noteres eventuelle samtidige gjøremål, samt hvorvidt man er alene eller sammen med andre, og hvem man eventuelt er sammen med. Framstillingen i denne artikkelen er basert på hovedaktivitetene. En del bakgrunnsinformasjon hentes inn gjennom et eget spørreskjema og fra ulike registre. Aktivitetene i de ferdig utfylte dagbøkene blir kodet av profesjonelle kodere etter en detaljert kodeliste.

SSB har gjennomført fem slike undersøkelser av befolkningens tidsbruk: I 1971–72, 1980–81, 1990–91, 2000–01 og 2010–11. Ettersom den første undersøkelsen hadde en mindre detaljert kartlegging av alderen på barna i husholdningen enn hva vi trenger i vår analyse, bruker vi kun de fire siste undersøkelsene her. For enkelhets skyld omtaler vi dem som 1980-, 1990-, 2000- og 2010-undersøkelsen. Disse hadde svarandeler på henholdsvis 65, 64, 50 og 49 prosent. I de to siste undersøkelsene ble det laget vekter for å justere for skjevt frafall, og i 2000-undersøkelsen justerte man også for oversampling av bestemte grupper i utvalget. Utformingen av dagboka og spørreskjemaet varierer noe mellom undersøkelsene, men sammenlignbarheten er rimelig god.1 Opplegget av den nyeste undersøkelsen er dokumentert i Holmøy, Lillegård & Löfgren (2012).

Resultater fra tidsbruksundersøkelser rapporteres gjerne som gjennomsnittlig tidsbruk per dag for en bestemt gruppe av personer. Analyseenheten er døgn, og ikke person. Gjennomsnittet omfatter både dem som utførte en gitt aktivitet (for eksempel husarbeid) på føringsdagen, og dem som ikke utførte aktiviteten denne dagen. Alle dager i året inngår, både hverdager, helger og ferier. Gjennomsnitt per uke får vi ved å multiplisere med sju. Endringer i en gruppes gjennomsnittlige tidsbruk kan bunne i at enkeltindivider bruker tiden annerledes enn før, og/eller at sammensetningen av gruppen er endret. Dersom for eksempel høyt utdannede foreldre bruker tiden til yrkes- og familiearbeid annerledes enn foreldre med mindre utdanning, vil tidsmønsteret endres når utdanningsnivået øker.

Analyseutvalg

Analyseutvalget i denne artikkelen omfatter gifte/samboende mødre og fedre med minst ett hjemmeboende barn i alderen 0-19 år. Barnets alder er regnet ved utgangen av det året dagboka ble utfylt. For Tidsbruksundersøkelsen 2010 er barnets alder altså regnet ved utgangen av 2010 for dem som førte dagbok i 2010 og ved utgangen av 2011 for dem som førte dagbok i 2011.

Avhengige variabler

Vi ser på tid brukt til følgende aktiviteter:

  • Inntektsgivende arbeid: Her inngår tid til yrkesarbeid, pauser i forbindelse med yrkesarbeidet, samt reiser til og fra jobb. Det er altså den faktiske arbeidstiden som registreres, og dette gjelder uansett om arbeidet utføres på arbeidsplassen, hjemme eller andre steder.2

  • Husholdsarbeid: Dette er ulønnet arbeid for egen og andres husholdning og deles gjerne inn i følgende undergrupper:

  • Husarbeid, som omfatter matlaging, oppvask rydding, rengjøring, vask og stell av tøy, fyring, vedhugging, vannhenting og lignende.

  • Omsorgsarbeid, som omfatter omsorg for barn eller hjelpetrengende voksne. Dette er perioder der deltakerne noterer at stell, pass eller annen hjelp er den viktigste aktiviteten i et gitt tidsintervall. Dette kalles noen ganger direkte eller aktiv omsorg.

  • Vedlikeholdsarbeid, som omfatter stell av hage, stell av kjæledyr, oppussing, reparasjoner og vedlikehold.

  • Kjøp av varer og tjenester, som omfatter innkjøp av varer, legebesøk, besøk på andre offentlige kontorer og lignende.

  • Annet husholdsarbeid, som omfatter annet arbeid som utføres ulønnet for egen eller andres husholdning.

  • Reiser i forbindelse med husholdsarbeid, som i hovedsak omfatter reiser knyttet til innkjøp og andre ærend.

I denne artikkelen ser vi på tid til alt husholdarbeid under ett. I tillegg ser vi på de to største undergruppene, nemlig husarbeid og omsorgsarbeid for barn (stell, pass, følging, henting, lek, samtaler, høytlesing og annet).3 Det er selvsagt vanskelig å måle nøyaktig hvor mye tid foreldre bruker til omsorg for barna sine. Omsorgsarbeid for barn omfatter perioder der det å gi omsorg er det viktigste gjøremålet i et gitt tidsintervall og fanger opp kun en liten del av foreldrenes totale omsorgstid. Det meste av omsorgen utføres parallelt med andre gjøremål, som f. eks. matlaging, måltider eller TV-seing. Særlig gjelder dette for større barn, som kan trenge mye hjelp og tilsyn, men mindre direkte omsorgsarbeid.

Uavhengige variabler

  • Yngste barns alder: Vi skiller mellom foreldre med yngste barn 0–1 år, 2–3 år, 4–6 år, 7–12 år og 13–19 år (referansegruppe). Dette er den viktigste uavhengige variabelen i analysene. De øvrige er kontrollvariabler.

  • Antall barn i husholdningen: Vi skiller mellom ett barn, to barn og tre eller flere barn.

  • Hverdag/helg: Vi skiller mellom hverdager (mandag-fredag) og helger (lørdag-søndag).

  • Mors/fars alder: Intervjupersonenes alder ved utgangen av det året dagboka ble utfylt, løpende og kvadrert.

  • Mors/fars utdanningsnivå: Vi skiller mellom høyest fullførte utdanning fra grunnskole eller videregående skole, 1-4 års utdanning fra høgkole/universitet, og minst 5 års utdanning fra høgskole/universitet.

Vi er primært interessert i å undersøke effekter av yngste barns alder og viser resultater fra modeller med kontroller for ukedag og antall barn i husholdningen. I tillegg har vi kjørt modeller der det også er kontrollert for mors/fars alder og utdanning. Resultatene fra dette siste settet av modeller vises i en appendikstabell. Ukedag inngår som kontrollvariabel ettersom andelen hverdager/helgedager varierer noe mellom nettoutvalgene i undersøkelsene. De øvrige kontrollvariablene skal justere for at gruppen av gifte/samboene mødre og fedre har endret sammensetning over tid, f. eks. ved at utdanningsnivået har økt.

Store endringer i foreldres tidsbruk de siste tiårene

Hvorvidt vi finner en endret betydning av det å ha små barn for mødres og fedres tid til yrkes- og familiearbeid, avhenger av endringer i tidsmønsteret til både foreldre med store barn og foreldre med små barn. Tidligere analyser har vist at det er skjedd store forandringer i både mødres og fedres tidsbruk de siste tiårene, og at endringene til dels er ulike for foreldre med små og store barn (Kitterød 2012, 2013).

Tabell 1 viser hvor mye tid som ble brukt til inntektsgivende arbeid og husholdsarbeid for årene 1980, 1990, 2000 og 2010 blant mødre og fedre i analyseutvalget i denne artikkelen, det vil si gifte/samboende foreldre med barn under 20 år. Mødres yrkesarbeid økte fra 2 timer og 15 minutter per dag i 1980 til 3 timer og 42 minutter per dag i 2010. Disse tallene kan virke lave, men omfatter altså både hverdager, helger og ferier, og både yrkesaktive og ikke yrkesaktive personer. Også Arbeidskraftundersøkelsen viser at mødres arbeidsmarkedstilknytning har økt betraktelig de siste tiårene (Statistisk sentralbyrå 2001, 2003–2012). Husholdsarbeidet sank fra 5 timer og 58 minutter per dag til omtrent 5 timer per dag i samme periode. Det var først og fremst det rutinemessige husarbeidet som ble redusert. Fedre brukte litt mindre tid til yrkesarbeid i 2010 enn i 1980, mens tiden til husholdsarbeid økte betraktelig.

Tabell 1. Tid brukt til inntektsgivende arbeid og husholdsarbeid blant gifte/samboende mødre og fedre med barn 0–19 år, 1980–2010. Gjennomsnitt per dag, timer og minutter
MødreFedre
19801990200020101980199020002010
Inntektsgivende arbeid2,152,503,223,425,415,395,355,16
Husholdsarbeid totalt5,585,394,585,012,502,593,163,40
 Husarbeid3,302,432,092,050,440,460,541,03
 Omsorgsarbeid for barn1,191,411,231,230,330,450,420,51
Antall observasjoner146612429821149136610609641133

Tabell 2 gir en oversikt over endringer i tidsbruk blant mødre og fedre med barn i ulike aldere. Tallene er estimater fra regresjonsanalyser med undersøkelsesår som uavhengig variabel, og kontrollert for ukedag og antall barn i husholdningen. Dette er de samme kontrollvariablene som benyttes når vi senere i artikkelen undersøker om betydningen av det å ha små barn er endret. Estimatene i tabell 2 viser endringer i forhold til 1980, som utgjør referanseåret. Tall med uthevet skrift og tall i kursiv er statistisk signifikante på henholdsvis 0,05-nivå og 0,10-nivå. Blant mødre økte tiden til inntektsgivende arbeid uansett barnas alder, men for perioden sett under ett var økningen større for mødre med barn i aldersgruppen 2–12 år enn for dem med større barn. Også mødrene med de minste barna, 0–1 år, brukte mer tid til inntektsgivende arbeid i 2010 enn i 1980. Økningen var omtrent like stor som for mødrene med de eldste barna (målt i absolutte tall) og skjedde altså til tross for at foreldrepermisjonen ble utvidet i perioden. Endringen skjedde i all hovedsak på 1980-tallet. I dette tiåret var det forholdsvis beskjedne utvidelser av foreldrepermisjonen.

Når det gjelder husholdsarbeidet, var det en nedgang blant mødre med barn i alle aldersgrupper fra 1980–2010 (tabell 2), men for perioden sett under ett var nedgangen mer beskjeden for mødrene med de eldste barna enn for dem med yngre barn.

For fedres del har nedgangen i yrkesarbeidet og økningen i husholdsarbeidet vært mest markante for dem med barn 0–6 år (tabell 2). Særlig på 2000-tallet var det en betydelig nedtrapping av yrkesarbeidet og en opptrapping av arbeidet hjemme blant fedre med barn i denne aldersgruppen. Økningen i arbeidet hjemme omfatter både vanlig husarbeid, omsorgsarbeid og andre gjøremål, og har altså skjedd samtidig med at langt flere barn går i barnehage.

Tabell 2. Endring i tid brukt til ulike aktiviteter blant gifte/samboende mødre og fedre med barn i ulike aldersgrupper. 1980–2010. Estimater fra regresjonsanalyser, antall minutter per dag Det er kontrollert for antall barn i husholdningen samt ukedag (hverdag/helg)., Tall med uthevet skrift er signifikante på 0,05-nivå, og tall i kursiv er signifikante på 0,10-nivå.
Inntekts-givende arbeidHusholds-arbeidHus-arbeidOmsorgs-arbeid, barn
Mødre, yngste barn 0–1 år (N=690)
1980 (ref)
199042,2-73,4-78,16,4
200041,3-88,2-79,7-22,0
201050,1-71,1-94,11,4
Mødre, yngste barn 2–3 år (N=754)
1980 (ref)
1990 13,77,6-30,840,8
200074,2-67,1-65,5-7,7
2010122,7-47,6-79,0 19,3
Mødre, yngste barn 4–6 år (N=824)
1980 (ref)
1990 33,1-8,3-39,323,7
2000121,5-70,4-84,9-16,3
2010136,8-68,1-82,2-0,4
Mødre, yngste barn 7–12 år (N=1249)
1980 (ref)
1990 36,1 -34,0-49,47,0
200092,1-85,7-96,6 -9,1
2010105,5-85,8-102,1-12,3
Mødre, yngste barn 13–19 år (N=1302)
1980 (ref)
1990 56,1-20,6-33,73,5
200077,7-61,5-67,4-3,2
201052,8-39,2-69,01,1
Fedre, yngste barn 0–1 år (N=652)
1980 (ref)
199010,246,52,324,3
200042,450,39,028,1
2010 -59,8 101,325,331,8
Fedre, yngste barn 2–3 år (N=717)
1980 (ref)
1990 26,47,1-8,15,0
20001,214,216,6-5,9
2010-34,881,629,924,3
Fedre, yngste barn 4–6 år (N=742)
1980 (ref)
1990 33,5-0,2-1,019,4
200027,221,80,814,8
2010-23,471,0 12,6 40,6
Fedre, yngste barn 7–12 år (N=1104)
1980 (ref)
1990 -10,9-2,65,411,2
2000-11,012,3 13,4 -1,1
2010-22,915,018,22,4
Fedre, yngste barn 13–19 år (N=1278)
1980 (ref)
1990 8,0-4,62,10,9
20005,119,63,5-1,2
20106,818,6 12,6 2,7

Barnas alder betyr mindre for mødres yrkesarbeid enn før

I Norge, som i mange andre land, har kvinner ofte tilpasset yrkesarbeidet til familiens omsorgsbehov (Andenæs 1996, Ellingsæter & Iversen 1984, Ljones 1979). Det er særlig mødre med små barn som har skåret ned på yrkesarbeidet, men også mødre med litt større barn har ofte redusert yrkesarbeidet, enten ved å være husmødre på heltid eller ved å jobbe deltid. Mens 1970-tallet er blitt kalt for kvinnenes tiår på arbeidsmarkedet i Norge (Ellingsæter & Iversen 1984), er 1980-årene betegnet som småbarnsmødrenes tiår på arbeidsmarkedet (Kjeldstad 1991). På 1970-tallet begynte gifte kvinner for alvor å søke seg ut i yrkeslivet, og yrkesdeltakelsen steg særlig blant dem som var ferdige med småbarnsfasen. Utbyggingen av velferdsstaten medførte stor etterspørsel etter kvinners arbeidskraft. Også småbarnsmødrene økte sin yrkesdeltakelse på 1970-tallet og fortsatte med dette i tiårene etterpå. Veksten var særlig sterk på 1980-tallet (ibid). I dag er det få fulltids husmødre i Norge (Kitterød & Rønsen 2013b). Deltidsarbeid er imidlertid fremdeles vanlig blant kvinner, særlig når det er barn i husholdingen, og selv når mødre har full jobb, har de sjelden veldig lange arbeidsuker. Fedre arbeider derimot sjelden deltid, men ofte mer enn vanlig fulltid (Kitterød & Rønsen 2012).

For å undersøke om det er blitt mindre forskjell enn før i tid brukt til inntektsgivende arbeid og husholdsarbeid mellom mødre med små og store barn, har vi gjennomført identiske regresjonsanalyser basert på tidsbruksundersøkelsene 1980-2010.4, 5 Estimater for effekten av yngste barns alder vises i tabellene 3 og 4. Resultatene i tabell 3 gjelder for analyser av yrkesarbeidet, mens resultatene i tabell 4 gjelder for analyser av husholdsarbeidet. Vi har kontrollert for ukedag og antall barn i husholdningen, men viser ikke resultater for kontrollvariablene.6 Vi har også estimert modeller der vi i tillegg har kontrollert for intervjupersonens alder og utdanningsnivå, men dette påvirker i liten grad resultatene for yngste barns alder (se appendikstabell 1).

Som vi kunne vente, hadde yngste barns alder klart mindre å si for mødres yrkesarbeid i 2010 enn i 1980 (tabell 3). I 1980 brukte mødre med barn 0–1 år 150 minutter (to timer og 30 minutter) mindre per dag til inntektsgivende arbeid enn mødre med barn 13–19 år, og også for mødre med yngste barn i aldersgruppene 2–3 år, 4–6 år og 7–12 år var det klare negative effekter. Mønsteret var omrent det samme i 1990 som i 1980, men i 2000 var det ikke lenger noen signifikant negativ effekt av å ha barn 4–6 år og 7–12 år. I 2010 var det heller ingen signifikant forskjell i tid til inntektsgivende arbeid mellom mødre med 2–3-åringer og mødre med 13–19-åringer. Kun mødre med helt små barn (0–1 år) skilte seg ut med mindre yrkesarbeid, noe som blant annet må sees i lys av at mange har foreldrepermisjon når barna er så små. Mindre effekter av yngste barns alder over tid kan bunne i at mødre med små barn bruker mer tid i yrkeslivet enn før, og/eller at mødre med store barn bruker mindre tid. Som vist over (tabell 2), har yrkesarbeidet økt omtrent like mye blant mødrene med de minste og største barna, mens den var mer markant for mødre med barn i alderen 2–12 år.

Tabell 3. Regresjonsanalyser av tid brukt til inntektsgivende arbeid blant gifte/samboende mødre og fedre med barn 0-19 år, 1980-2010. Estimater i antall minutter per dag Det er kontrollert for antall barn i husholdningen samt ukedag (hverdag/helg). , Tall med uthevet skrift er signifikante på 0,05-nivå, og tall i kursiv er signifikante på 0,10-nivå.
MødreFedre
19801990200020101980199020002010
Inntektsgivende arbeid
Yngste barns alder (ref: 13–19 år)
0–1 år-150,0-175,2-181,1-149,7-28,4-23,822,2-93,6
2–3 år-100,9-153,3-98,8-31,215,735,813,9-28,5
4–6 år-78,7-117,9-29,01,3-7,120,718,9-34,9
7–12 år-46,7-86,129,1-2,926,112,315,60,0
Antall observasjoner146612429821149136610609641133

For å undersøke om endringene over tid i effekten av yngste barns alder er statistisk signifikante, har vi samlet alle undersøkelsene i en felles datafil og gjort en analyse med samspillsledd mellom år og samtlige av de uavhengige variablene i modellen (yngste barns alder, antall barn og ukedag). Estimater for samspillsledd mellom år og yngste barns alder vises i appendikstabell 2. Hvert av de tidligere årene sees i forhold til 2010. Når det gjelder mødre med et yngste barn i aldersgruppene 2–3 år og 4–6 år, er 2010-estimatet signifikant forskjellig fra estimatene for 1980 og 1990. For mødre med barn 7–12 år er 2010-estimatet signifikant forskjellig fra 1990-estimatet. Ser vi bort fra mødrene med de aller minste barna, har altså yngste barns alder klart mindre å si for mødres tid til yrkesarbeid nå enn på begynnelsen av 1980- og 1990-tallet. Dette gjelder også når vi tar hensyn til endringer i mødres utdanningsnivå og alder i perioden som vist i appendikstabell 1.

Når det gjelder den samlede tiden til husholdsarbeid, viser analysene for samtlige år, som vi kunne vente, at mødre med små barn bruker atskillig mer tid enn mødre med store barn (tabell 4). I 2010 utgjorde forskjellen mellom dem med de yngste og de eldste barna 184 minutter (tre timer og 24 minutter) per dag. Den ekstra tiden blant dem med små barn går først og fremst til omsorgsarbeid. Mødre med små barn bruker altså ikke mer tid til vanlig husarbeid enn mødrene med de største barna. Både i 2010 og 2000 var det faktisk en signifikant negativ effekt på tid til husarbeid både av det å ha et yngste barn 0–1 år, 2–3 år, 4–6 år og 7–12 år. Det vil si at de med små barn gjorde mindre husarbeid enn de med store barn. Når det gjelder den samlede tiden til husholdsarbeid, er de fleste effektene lavere i 2010 enn i 1980 (tabell 4), men det er kun estimater for aldersgruppene 4–6 år og 7–12 år som er signifikant lavere på slutten enn på begynnelsen av perioden. Det å ha et yngste barn 4-6 år gav et signifikant lavere estimat i 2010 enn i 1990, og det å ha et yngste barn 7–12 år gav et signifikant lavere estimat i 2010 enn i 1980 og 1990 (appendikstabell 2).

Tabell 4. Regresjonsanalyser av tid brukt til husholdsarbeid totalt, samt til husarbeid og omsorgsarbeid for barn, blant gifte/samboende mødre og fedre med barn 0-19 år, 1980-2010. Estimater i antall minutter per dag Det er kontrollert for antall barn i husholdningen samt ukedag (hverdag/helg). , Tall med uthevet skrift er signifikante på 0,05-nivå, og tall i kursiv er signifikante på 0,10-nivå.
MødreFedre
19801990200020101980199020002010
Husholdsarbeid, totalt
Yngste barns alder (ref: 13-19 år)
0–1 år220,0167,8182,8184,031,676,049,4108,8
2–3 år102,0129,084,387,934,842,324,296,3
4–6 år65,079,042,2 33,8 40,335,6 31,5 82,6
7–12 år41,134,42,7-4,812,93,2-7,21,2
Husarbeid
Yngste barns alder (ref: 13–19 år)
0–1 år1,0-45,8 -18,2 -25,4-6,9-6,6-5,36,2
2–3 år-11,5-13,2 -18,9 -24,4-7,9-18,82,28,4
4–6 år-6,8-13,9-33,0-19,64,0-1,0-4,30,4
7–12 år9,8-3,9-28,3-21,40,60,24,42,6
Omsorgsarbeid for barn
Yngste barns alder (ref: 13–19 år)
0–1 år219,6222,1200,5220,770,291,596,998,6
2–3 år109,5148,3105,1129,662,366,755,185,5
4–6 år73,095,861,576,632,450,243,067,9
7–12 år33,839,629,025,414,022,28,212,1
Antall observasjoner146612429821149136610609641133

Alt i alt er det altså blitt mindre forskjeller mellom mødre med barn i ulike aldersgrupper i tid brukt til husholdsarbeid, men dette gjelder først og fremst når vi sammenligner mødre med barn 4–12 år med mødrene med større barn. Forskjellen mellom mødre med barn 0–3 år og mødrene med de eldste barna var ikke signifikant lavere i 2010 enn på begynnelsen av 1980-tallet. Vi finner omtrent det samme mønsteret også nå vi justerer for endringer i mødrenes utdanningsnivå og alder (se appendikstabell 1).

Små barn har fått større betydning for fedres tidsmønster

For fedres del var det ikke noen klar forskjell i tiden til inntektsgivende arbeid etter yngste barns alder verken i 1980, 1990 eller 2000 (tabell 3). Fedrene med de minste barna brukte altså like mye tid i yrkeslivet som fedre med store barn. I 2010 var det imidlertid en negativ effekt for fedre med barn 0–1 år. Fedre med 0–1-åringer brukte da i gjennomsnitt 94 minutter mindre per dag til inntektsgivende arbeid enn fedrene med de eldste barna (etter kontroll for ukedag og antall barn). Forskjellen mellom effekten i 2010 og 2000 er statistisk signifikant (appendikstabell 2). Mens yngste barns alder har fått mindre å si for mødres inntektsgivende arbeid, ser det altså ut til å ha fått større betydning for fedres. Dette gjelder også når vi justerer for endringer i fedres utdanningsnivå og alder (appendikstabell 1). Også en analyse basert på SSBs Arbeidskraftundersøkelse 2005 viste at fedre med helt små barn hadde kortere faktisk arbeidstid enn fedre med store barn. Denne forskjellen gjaldt også når fedre med foreldrepermisjon ble holdt utenfor i analysen. Derimot var det ingen forskjell i den avtalte arbeidstiden (Dommermuth & Kitterød 2009).

Hva angår den samlede tiden til husholdsarbeid, bruker fedre med barn under sju år klart mer tid enn fedrene med de største barna (tabell 4). Dette gjaldt både i 1980, 1990, 2000 og 2010. Det er først og fremst omsorgsarbeid fedre bruker mer tid på når barna er små. Tiden til vanlig husarbeid varierer derimot lite med yngste barns alder. Selv om yngste barns alder hadde klar betydning for fedres samlede tid til husholdsarbeid i samtlige undersøkelser, var forskjellen mer markant i 2010 enn i tidligere år. Eksempelvis brukte fedre med barn 0–1 år 109 minutter mer per dag til husholdsarbeid enn fedrene med de største barna i 2010, mens forskjellen i 2000 var på 49 minutter. Også effektene av det å ha barn 2–3 år og 4–6 år var større i 2010 enn i tidligere år, og de fleste endringene er statistisk signifikante på 0,05- eller 0,10-nivå (appendikstabell 2). Når små barn har fått større betydning for fedres tid til husholdsarbeid enn før, bunner dette i at husholdsarbeidet har økt mer blant fedre med små enn med store barn (jf tidligere avsnitt).

Oppsummering

I denne artikkelen spør vi om små barn har fått mindre betydning for mødres tid til yrkes- og familiearbeid enn tidligere, og større betydning for fedres tidsbruk. Tradisjonelt har det først og fremst vært kvinner som har tilpasset yrkesarbeidet til familiens omsorgsbehov ved at de jobber mindre når det er barn i husholdningen, og særlig når barna er små. Fedres yrkesarbeid har variert mindre med barnas alder. Kjønnsforskjeller i tid til yrkesarbeid og tid til ulønnet arbeid hjemme er dermed blitt forsterket når det er små barn i husholdningen. Dette kan være uheldig for både mødre og fedre. For mødre kan en nedtrapping av yrkesarbeidet i barnefasen ha negative konsekvenser for framtidig karriere og lønn, og for fedre kan lange arbeidsdager innebære mindre tid med barna.

En familie- og arbeidsmarkedspolitikk som støtter mødres yrkesarbeid og legger til rette for fedres deltakelse hjemme, slik vi har sett i Norge de siste tiårene, kan bidra til å redusere kjønnsforskjellene i barnefasen. Barnehagesektoren og skolefritidsordningen er bygget kraftig ut, den betalte foreldrepermisjonen er betydelig utvidet, og det er innført en egen kvote for fedre i foreldrepermisjonen. En ordning med kontantstøtte for små barn som ikke går i en statlig subsidiert barnehage, kan imidlertid trekke i retning av en mer tradisjonell kjønnsarbeidsdeling i barnefasen.

I denne artikkelen studerer vi endringer i betydningen av det å ha små barn, sammenlignet med det å ha store barn, for mødres og fedres tid til yrkes- og familiearbeid i perioden 1980-2010. Analysene er basert på fire dagbokbaserte tidsbruksundersøkelser, som gjerne regnes for å være den beste datakilden for å studere ulønnet arbeid, såkalt husholdsarbeid. Vi finner at det å ha små barn fikk mindre betydning for mødres tid til inntektsgivende arbeid i perioden. I 1980 og 1990 brukte alle mødre med barn under 13 år mindre tid i yrkeslivet enn mødre med større barn (13–19 år). I 2000 gjaldt dette kun for mødre med barn under fire år, mens det i 2010 bare gjaldt for mødre med barn under to år. Ser vi bort fra mødrene til de aller minste barna, hadde barnas alder ingen klar betydning for tiden til inntektsgivende arbeid i 2010. Den negative effekten av det å ha barn under to år på tid brukt til yrkesarbeid var imidlertid like stor i 2010 som i tidligere år. Dette må blant annet sees i lys av at mange mødre har foreldrepermisjon når barna er så små, og at permisjonen ble kraftig forlenget i perioden.

For fedre var det ingen sammenheng mellom yngste barns alder og tid til inntektsgivende arbeid verken i 1980, 1990 eller 2000. I 2010 var det imidlertid en negativ effekt av det å ha barn under to år. Fedre med så små barn brukte da klart mindre tid til yrkesarbeid enn fedrene med de største barna, noe som bunner i at fedre med små barn brukte mindre tid i yrkeslivet i 2010 enn i 2000, mens fedrene med store barn jobbet omtrent like mye som før.

Også når det gjelder tiden til husholdsarbeid, var forskjellen mellom mødre med barn i ulike aldersgrupper mindre i 2010 enn i 1980 og 1990, men dette gjelder kun når vi sammenligner mødre med barn 4–12 år med mødre med eldre barn. Forskjellen mellom mødre med barn 0–3 år og dem med de største barna var ikke signifikant mindre i 2010 enn i tidligere år. Yngste barns alder har også stor betydning for fedres husholdsarbeid, først og fremst ved at fedre med barn under sju år bruker mer tid til omsorgsarbeid enn fedre med store barn. Dette mønsteret finner vi i alle de fire undersøkelsene, men effekten av å ha små barn var større i 2010 enn i tidligere år. Fedrekvoten i foreldrepermisjonen kan ha bidratt til omleggingen av fedres tidsmønster ved at den har gitt fedre mer erfaring med hus- og omsorgsarbeid, og ved at den har medvirket til endrede holdninger og forventninger til utformingen av både fars- og morsrollen. Det var imidlertid store endringer i fedres tidsbruk også i tiårene før kvoten ble innført (Kitterød 2013). Kvoten kan dermed ha bidratt til å videreføre og forsterke en utvikling som allerede var i gang.

Alt i alt ser det altså ut til at små barn har fått større betydning for fedres tidsbruk ute og hjemme og mindre betydning for mødres. Også fedre ser nå ut til å tilpasse yrkesarbeidet til familiens omsorgsbehov ved at de jobber mindre når barna er små. Fremdeles bruker imidlertid fedre mer tid i yrkeslivet enn mødre også når barna er små, og forskjellen mellom dem med små og store barn er mindre for fedre enn for mødre. Videre bruker mødre fremdeles mer tid enn fedre til husholdsarbeid. Det er likevel verdt å merke seg at fedre med små barn brukte langt mer tid til husholdsarbeid i 2010 enn i 2000, og økningen var fordelt både på vanlig husarbeid og på omsorgsarbeid. Dette vitner om en mer involvert og aktiv farspraksis enn tidligere og kan innebære at det å ha barn også kan få konsekvenser for fedres karriere og lønnsutvikling. En tidligere analyse fra Sverige viser for eksempel at både mødres og fedres lønnsutvikling påvirkes negativt av yrkesavbrudd (Albrecht m. fl. 1999), og en nyere analyse fra Norge tyder på av fedrekvoten førte til en svakere lønnsutvikling for småbarnsfedre (Rege & Sollie 2013). Tidsbruksundersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse og gir ikke mulighet for å følge enkeltindivider over tid. Men senere undersøkelser vil kunne vise, på gruppenivå, om de som er småbarnsfedre i dag bruker mindre tid i yrkeslivet også når barna blir større.

Appendiks

Appendikstabell 1. Regresjonsanalyser av tid brukt til inntektsgivende arbeid og husholdsarbeid totalt blant gifte/samboende mødre og fedre med barn 0–19 år, 1980–2010. Estimater i antall minutter per dag Det er kontrollert for antall barn i husholdningen, intervjupersonenes alder og utdanningsnivå, samt ukedag (hverdag/helg)., Tall med uthevet skrift er signifikante på 0,05-nivå, og tall i kursiv er signifikante på 0,10-nivå.
 Mødre Fedre
19801990200020101980199020002010
Inntektsgivende arbeid
Yngste barns alder (ref: 13–19 år)
0–1 år-151,5-164,6-157,2-132,5-28,1-13,553,7-117,0
2–3 år-111,0-150,3-86,6-13,76,537,623,9-43,0
4–6 år-90,1-112,0-27,513,5-28,222,032,3-46,3
7–12 år-63,0-89,4-33,3 4,1 6,710,114,0-10,4
Husholdsarbeid totalt
Yngste barns alder (ref: 13–19 år)
0–1 år253,6194,4229,6226,954,183,556,0113,8
2–3 år137,4154,7125,3117,254,149,934,795,3
4–6 år96,496,071,056,958,4 40,9 39,382,3
7–12 år64,744,821,5 3,8 25,5 5,1-4,3 1,3
Antall observasjoner146612429821149136610609641133
Appendikstabell 2. Signifikanstester av endringer i regresjonsestimater fra 1980, 1990 og 2000 i forhold til 2010 (angitt i tabellene 3 og 4). Estimater fra regresjonsanalyser (minutter per dag) med interaksjonsledd mellom undersøkelsesår og alle uavhengige variabler (yngste barns alder, antall barn og ukedag) Tall med uthevet skrift er signifikante på 0,05-nivå, og tall i kursiv er signifikante på 0,10-nivå.
InntektsgivendearbeidHusholds-arbeid totaltHusarbeidOmsorgs-arbeid forbarn
Mødre
Yngste barn 0–1 år * 1980-0,335,9 26,4 -1,1
Yngste barn 0–1 år * 1990-25,4-16,2-20,41,3
Yngste barn 0–1 år * 2000-31,4-1,37,3-20,2
Yngste barn 0–1 år * 2010 (ref)
Yngste barn 2–3 år * 1980-69,714,213,0 -20,1
Yngste barn 2–3 år * 1990-122,141,211,218,8
Yngste barn 2–3 år * 2000-67,6-3,65,5 -24,4
Yngste barn 2–3 år * 2010 (ref)
Yngste barn 4–6 år * 1980-80,031,312,8-3,6
Yngste barn 4–6 år * 1990-119,2 45,2 5,7 19,2
Yngste barn 4–6 år * 2000-30,38,5-13,4-15,0
Yngste barn 4–6 år * 2010 (ref)
Yngste barn 7–12 år * 1980-43,846,031,38,4
Yngste barn 7–12 år * 1990-83,2 39,2 17,5 14,2
Yngste barn 7–12 år * 2000-26,27,5-6,93,6
Yngste barn 7–12 år * 2010 (ref)
Fedre
Yngste barn 0–1 år * 198065,1-77,1-13,1-28,4
Yngste barn 0–1 år * 199069,7-32,8-12,9-7,1
Yngste barn 0–1 år * 2000115,7-59,4-11,5-1,7
Yngste barn 0–1 år * 2010 (ref)
Yngste barn 2–3 år * 198044,2-61,5 -16,3 -23,2
Yngste barn 2–3 år * 199064,4-53,9-27,2 -18,8
Yngste barn 2–3 år * 200042,5-72,1-6,2-30,4
Yngste barn 2–3 år * 2010 (ref)
Yngste barn 4–6 år * 198027,8-42,33,6-35,5
Yngste barn 4–6 år * 199055,6 -47,0 -1,3 -17,8
Yngste barn 4–6 år * 200053,6 -51,1 -4,7-24,9
Yngste barn 4–6 år * 2010 (ref)
Yngste barn 7–12 år * 198026,111,7-2,01,9
Yngste barn 7–12 år * 199012,32,0-2,410,1
Yngste barn 7–12 år * 200015,6-8,41,8-3,9
Yngste barn 7–12 år * 2010 (ref)

Litteratur

Albrecht, J., P.-A. Edin, M. Sundström & S. Vroman (1999). Career interruptions and subsequent earnings: A reexamination using Swedish data. Journal of Human Resources, 34, 294–311.

Andenæs, A. (1996). Om valgfrihet som begrep i familiepolitikken – et sosialpsykologisk perspektiv. NOU 1996:13, Vedlegg 18.

Anxo, D., L. Mencarini, A. Pailhé, A. Solaz, M. L. Tanturri & L. Flood (2011). Gender Difference in Time Use over the Life Course in France, Italy, Sweden, and the US. Feminist Economics, 17, 159–195.

Brandth, B. & E. Kvande (2013). Innledning – velferdsstatens fedrepolitikk. I B. Brandth & E. Kvande (red.) Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten (s.13–28). Oslo: Universitetsforlaget.

Brown, J. E. & P. K. Dunn (2011). Comparisons of Tobit, Linear, and Poisson-Gamma Regression Models: An Application of Time Use Data. Sociological Methods & Research, 40, 511–535.

Cooke, L. P. & J. Baxter (2010). «Families» in International Context: Comparing Institutional Effects Across Western Societies. Journal of Marriage & Family, 72, 516–636.

Craig, L. (2006). Children and the revolution. A time-diary analysis of the impact of motherhood on daily workload. Journal of Sociology, 42, 125–143.

Dermott, E. (2006). What's parenthood got to do with it?: men's hours of paid work. The British Journal of Sociology, 57, 619–634.

Dommermuth, L. & R. H. Kitterød (2009). Fathers’ employment in a father-friendly welfare state: does fatherhood affect men’s working hours? Community, Work & Family, 12, 417–436.

Ellingsæter, A. L. (2006). The Norwegian child care regime and its paradoxes. I A. L. Ellingsæter & A. Leira (red.) Politicising parenthood in Scandinavia (s. 121–144).Bristol: Policy Press.

Ellingsæter, A. L. & L. Gulbrandsen (2007). Closing the childcare gap. The interaction of childcare provision and mothers’ agency in Norway. Journal of Social Policy, 36, 649–669.

Ellingsæter, A. L. & G. Iversen (1984). Endringer i kvinners arbeidsmarkedstilpasninger. Samfunnsøkonomiske studier 55, Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Evertson, M. & A.-Z. Duvander (2011). Parental leave – possibility or trap? Does family leave length effect Swedish women’s labour market opportunities? European Sociological Review, 27, 435–450.

Fisher, K., M. Egerton, J. I. Gershuny & J. P. Robinson (2007). Gender Convergence in the American Heritage Time Use Study. Social Indicators Research, 82, 1–33.

Geist, C. (2005). The Welfare State and the Home: Regime Differences in the Domestic Division of Labour. European Sociological Review, 21, 23–41.

Gershuny, J. (2000). Changing Times. Work and Leisure in Postindustrial Society. Oxford University Press.

Gornick, J. C. & M. K. Mayers (2008). Creating Gender Egalitarian Societies: An Agenda for reform. Politics & Society, 36, 313–349.

Holmøy, A., M. Lillegård & T. Löfgren (2012). Tidsbruksundersøkelsen 2010. Dokumentasjon av datainnsamling, analyse av datakvalitet og beregning av frafallsvekter. Notater 2/2012, Statistisk sentralbyrå.

Hook, J. L. (2006). Care in Context: Men's Unpaid Work in 20 Countries, 1965–2003. American Sociological Review, 71, 639–660.

Kitterød, R. H. (2012). Fedre deltar mer i husarbeid og omsorg. Samfunnsspeilet, 26, 56–63.

Kitterød, R. H. (2013). Mer familiearbeid og mindre jobb blant småbarnsfedre. I B. Brandth & E. Kvande (red.) Den farsvennlige velferdsstaten (s. 42–59) Oslo: Universitetsforlaget.

Kitterød, R. H. & M. Rønsen (2012). Kvinner i arbeid ute og hjemme. Endring og ulikhet. I L. Ellingsæter og K. Widerberg (red.) Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske Perspektiver (s. 161–190). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kitterød, R. H. & M. Rønsen (2013a). Yrkes- og familiearbeid i barnefasen. Endring og variasjon i foreldres tidsbruk 1970–2010. Rapporter 44/2013. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R. K & M. Rønsen (2013b). Opting Out? Who are the Housewives in Contemporary Norway? European Sociological Review, 29, 1266-1279,DOI:10.1093/esr/jct015 Hentet fra www.esr.oxfordjournals.org.

Kjeldstad, R. (1991). Småbarnsmødrenes ti-år på arbeidsmarkedet. Samfunnsspeilet, 5, 16–19.

Knoester, C. & D. J. Eggebeen (2006). The Effects of the Transitions to Parenthood and Subsequent Children on Men's Well-Being and Social Participation. Journal of Family Issues, 27, 1532–1560.

Ljones, O. (1979). Kvinners yrkesdeltaking i Norge. SØS:39. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

NOU (2008:6). Kjønn og lønn. Fakta, analyser og virkemidler for likelønn. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.

Rege, M. & I. F. Sollie (2013). The impact of paternity leave on fathers’ future earnings. Demography, online first: DOI 10.1007/s13524-013-0233-1.

Robinson, J. P. & G. Godbey (1997). Time for Life. The Surprising Ways Americans Use Their Time. Pennsylvania, The Pennsylvania State University Press, University Park.

Sanchez, L. & E. Thomson (1997). Becoming Mothers and Fathers. Parenthood, Gender, and the Division of Labor. Gender & Society, 11, 747–772.

Sayer, L. C. (2005). Gender, Time and Inequality: Trends in Women's and Men's Paid Work, Unpaid Work and Free Time. Social Forces, 84, 285–303.

Statistisk sentralbyrå (2001). Arbeidskraftundersøkelsen 2001, NOS C748. Norges offisielle statistikk. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (2003–2012). Grunntabeller. Årsgjennomsnitt 2001–2012. Arbeidskraftundersøkelsen. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Steward, J. (2009). Tobit or not Tobit? IZA DP NO. 4588. Forschungsinstitut zur Zukunft der Arbeit Institute for the study of Labour.

Vrålstad, S., K. S. Wiggen & L. R. Thorsen (2013). Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2012. Tema: Bolig og boforhold, og utsatthet og uro for lovbrudd. Dokumentasjonsrapport. Notater 22/2013. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Vaage, O. F. (2012). Tidene skifter. Tidsbruk 1971–2010. Statistiske analyser 125, Oslo: Statistisk sentralbyrå.

1For en oversikt over forskjeller og likheter mellom undersøkelsene, se Kitterød og Rønsen (2013a), kapittel 1.
2Dette er altså en annen måte å måle arbeidstid på enn i surveyundersøkelser, der man gjerne kartlegger ukentlig arbeidstid. I Arbeidskraftundersøkelsen spør man for eksempel om avtalt og faktisk arbeidstid i en bestemt undersøkelsesuke (http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/aku/kvartal/2013-10-30?fane=om#content), mens man i Levekårsundersøkelsen EU-SILC spør hvor mange timer man vanligvis arbeider per uke (Vrålstad, Wiggen & Thorsen 2013).
3Omsorgsarbeid for hjelpetrengende voksne er holdt utenfor her.
4Vi har benyttet vanlig regresjonsanalyse med minste kvadraters metode. Ettersom tidsbruksdata ofte inneholder en høy andel nuller fordi mange ikke har utført en gitt aktivitet den dagen de førte dagbok, brukes ofte Tobit regresjonsmodeller i forskning på feltet (f. eks. Anxo m.fl. 2011). Flere eksperter på tidsbruksanalyser anbefaler imidlertid å bruke minste kvadraters metode fordi den høye andelen nuller ofte ikke bunner i at deltakerne aldri utfører aktiviteten (f. eks. husarbeid), men at de ikke brukte tid på dette den aktuelle dagen. Tobitmodeller kan dermed gi skjeve estimater (Brown & Dunn 2011; Steward 2009).
5Ettersom hver deltaker førte dagbok i to døgn, er det ikke er uavhengighet mellom observasjonene. Vi har derfor benyttet en prosedyre som gir robuste standardfeil.
6Estimater for antall barn og ukedag samt konstantledd og forklart varians er presentert i Kitterød & Rønsen (2013a), tabellene 4.7 (fedre) og 4.8 (mødre).

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon