Økt rekruttering av arbeidskraft fra Øst-Europa tar forskjellige former i ulike deler av arbeidsmarkedet. Denne artikkelen sammenlikner verftsindustri, hotell, fiske- og kjøttindustri, og analyserer hvordan bedriftenes arbeidskraftstrategier har endret seg som følge av økt tilgang på innvandret arbeidskraft. En konklusjon er at ulike former for atypiske tilknytningsformer har fått økt utbredelse i alle bransjene. Unntaket er hotell hvor atypisk arbeid allerede var svært utbredt på forhånd, men hvor kulturen for midlertidighet likevel er blitt forsterket med økt arbeidsinnvandring. Tendensene til «permanent midlertidighet» kan bidra til en sterkere todeling mellom en i hovedsak norskfødt kjernearbeidskraft og en periferi av utenlandsk arbeidskraft, og kan på sikt føre til en svekkelse av den norske arbeidslivsmodellen i utsatte bransjer.