Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-22)
av Lars Inge Terum og Aksel Hatland
Sammendrag

I historisk perspektiv har veksten i trygdebruken blitt fortolket som et sivilisatorisk fremskritt. Kategorier av mennesker i yrkesaktiv alder har blitt sikret økonomisk trygghet utenfor markedet. De to-tre siste tiårene har bekymringen for størrelsen på trygdeforbruket tiltatt. En utbredt «sannhet» har vært at stadig flere mennesker i yrkesaktiv alder lever av trygd og færre av sine arbeidsinntekter. Basert på tall som viser endringer i sysselsettings- og trygdeårsverk de siste 20 årene, blir det i denne artikkelen argumentert for at denne bekymringen har svakt empirisk grunnlag. Andelen sysselsatte har økt, mens andelen med trygd har vært relativt konstant. Det er familieforsørgelsen som har vært på retur, ikke forsørgelse gjennom arbeid.

Vitenskapelig publikasjon
(side 23-42)
av Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen
Sammendrag

Lavere yrkesdeltakelse i barnefasen kan ha negative konsekvenser for kvinners inntekt og karriere. Analyser av dagbokbaserte tidsbruksundersøkelser viser at det nå bare er mødre med barn under to år som bruker mindre tid i yrkeslivet enn mødre med tenåringer. Før gjaldt dette også mødre med større førskolebarn og barn i tidlig skolealder. Små barn innebærer nå mindre yrkesarbeid også for fedre, og dette mønsteret er nytt. Fedre med små barn bruker mer tid til husholdsarbeid enn før, og forskjellen i forhold til dem med store barn har økt. Fedre bruker imidlertid fremdeles mer tid i yrkeslivet enn mødre og mindre til husholdsarbeid.

Vitenskapelig publikasjon
(side 42-58)
av Kristine Von Simson
Sammendrag

Denne artikkelen ser på forholdet mellom frafall i videregående skole og situasjonen på det lokale arbeidsmarkedet. Er det slik at ungdom i større grad dropper ut av videregående skole i gode tider, når det er lett å få seg jobb, enn i dårlige tider, når det er vanskelig å få seg jobb? Situasjonen på arbeidsmarkedet måles ved hjelp av andelen ledige som går ut fra ledighet og inn i jobb – et mål som er konsistent med den kortsiktige tidshorisonten som kjennetegner ungdom. Resultatene bekrefter en positiv sammenheng mellom sysselsettingsmuligheter og frafall: Når andelen ledige som går ut i jobb øker med én prosent, øker sannsynligheten for å droppe ut med mellom 0,1–0,4 prosent. Effekten er størst for elever som starter en allmennfaglig studieretning, men mye tyder på at effekten for yrkesfag motvirkes av at det er færre lærlingplasser i dårlige tider.

Vitenskapelig publikasjon
(side 60-82)
av Hege Gjertsen
Sammendrag

I dag er funksjonshemmede marginalisert i arbeidslivet. Overgangen fra videregående opplæring til læretid, eller arbeid for elever med funksjonsnedsettelser, er viktig for å bli inkludert i arbeidslivet. I artikkelen studeres denne overgangen, sett fra skolens side. Fokus er på skolens ambisjoner på elevenes vegne, og samarbeidet rundt overgangen. Artikkelen bygger på en kvantitativ og kvalitativ studie av organisering og gjennomføring av videregående opplæring overfor elever med funksjonsnedsettelser, gjennomført ved Nordlandsforskning høsten 2012. Studien viser at skolene ofte har lave forventninger til elever med funksjonsnedsettelser, og opplever overgangen til arbeid som vanskelig for disse elevene. Dette forklares særlig ut fra mangel på rutiner rundt dette arbeidet på skolene, arbeidsgiveres skepsis overfor elever som krever ekstra tilpasninger og oppfølgninger, samt NAVs manglende involvering.

Vitenskapelig publikasjon
(side 83-99)
av Elisabeth Fevang, Simen Markussen og Knut Røed
Sammendrag

Vi utnytter den trinnvise gjennomføringen av NAV-reformen til å undersøke om den lokale etableringen av NAV-kontorer har påvirket ulike brukergruppers sannsynlighet for å komme i arbeid. Vårt hovedfunn er at opprettelsen av NAV-kontorene alt i alt medførte at det tok lengre tid for både arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere å komme i arbeid. Det ser ut til at de negative effektene primært gjorde seg gjeldende de første par årene etter den lokale NAV-etableringen. Det er dermed grunn til å tro at den ugunstige utviklingen har sammenheng med selve omstillingsprosessen, og ikke nødvendigvis reflekterer at den nye modellen fungerer dårligere enn den gamle.

Vitenskapelig publikasjon
(side 100-117)
av Anne Mette Ødegård
Sammendrag

Økt rekruttering av arbeidskraft fra Øst-Europa tar forskjellige former i ulike deler av arbeidsmarkedet. Denne artikkelen sammenlikner verftsindustri, hotell, fiske- og kjøttindustri, og analyserer hvordan bedriftenes arbeidskraftstrategier har endret seg som følge av økt tilgang på innvandret arbeidskraft. En konklusjon er at ulike former for atypiske tilknytningsformer har fått økt utbredelse i alle bransjene. Unntaket er hotell hvor atypisk arbeid allerede var svært utbredt på forhånd, men hvor kulturen for midlertidighet likevel er blitt forsterket med økt arbeidsinnvandring. Tendensene til «permanent midlertidighet» kan bidra til en sterkere todeling mellom en i hovedsak norskfødt kjernearbeidskraft og en periferi av utenlandsk arbeidskraft, og kan på sikt føre til en svekkelse av den norske arbeidslivsmodellen i utsatte bransjer.

Vitenskapelig publikasjon
(side 118-135)
av Ann Therese Lotherington og Aud Obstfelder
Sammendrag

I løpet av de nærmeste årene vil behovet for helsepersonell øke kraftig, og for enkelte yrkesgrupper vil ikke utdanningene kunne dekke behovet. Problemet forsterkes ved at eldre helsearbeidere har en tendens til å slutte i jobben før ordinær pensjonsalder. For å møte dette problemet ser vi et økende engasjement for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. I denne artikkelen analyseres inkluderings- og ekskluderingsmekanismer som trer i kraft mot slutten av arbeidslivet i det moderne, høyteknologiske sykehuset.

Vitenskapelig publikasjon
(side 136-156)
av Thor Christian Bjørnstad
Sammendrag

Denne artikkelen setter fokus på iverksettingen av helsefremmende tiltak i arbeidslivet, og argumenter for at implementeringsprosesser av denne typen ikke kan forstås med utgangspunkt i at organisasjoner likner hverandre. Iverksetting av helsefremmende tiltak bør i stedet studeres med utgangspunkt i organisasjoners særpreg. Artikkelen tar utgangspunkt i en longitudinell casestudie av arbeidsmiljøtiltaket Aktive Sykehus, og forsøker å forklare hvordan sentrale utfordringer knyttet til iverksettingsprosessen kan forstås i lys av lokale kontekstuelle og sektorspesifikke forhold. Artikkelen retter også oppmerksomheten mot hvordan senere tiårs reformer av sykehussektoren undergraver muligheten for å skape varige helsefremmende tiltak.

Forskningstema
(side 157-182)
av Anne Inga Hilsen og Tove Midtsundstad
Sammendrag

Mange norske virksomheter har etablert seniorpolitiske tiltak, hvorav universelle standardiserte tiltak er mest utbredt. Studier tyder på at slike tiltak har begrenset innvirkning på pensjoneringen. Det diskuteres derfor om ikke behovsprøvde og skreddersydde ordninger er bedre. I artikkelen drøfter vi styrker og svakheter ved disse to hovedtypene av seniortiltak. Målet er å klargjøre hvilke faktorer som er viktige for at tiltak både skal fungere i den institusjonaliserte dialogen mellom partene lokalt og for seniorene. Avslutningsvis drøftes en mal for valg av tiltak som i større grad møter de ulike aktørenes behov. Artikkelen bygger i hovedsak på data fra egne casestudier det siste tiåret.

Søkelys på Norden
(side 183-206)
av Jan Høgelund
Sammendrag

Langvarigt sygefravær og førtidigt arbejdsophør er en stor udfordring i mange lande. Tilbage til arbejde-indsatser kan være et virkemiddel, som kan bidrage til at imødegå denne udfordring. I denne artikel gennemgår vi litteraturen om tilbage til arbejde-indsatser. Vi finder, at litteraturen understøtter, at der er positive beskæftigelseseffekter af flere typer af indsatser. Det gælder arbejdspladsbaserede indsatser (herunder delvise syge- og raskmeldinger), fysisk og mentalt rettede indsatser i sundhedssystemet, tværfaglige indsatser og samarbejde i sundhedssystemet samt tidlige indsatser. Det tyder imidlertid på, at effekternes størrelser er forholdsvis små, og at der blandt de forskellige typer af indsatser er forskel på effekten af specifikke indsatser.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon