Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 169-188)
av Idunn Brekke, Marianne Røed og Pål Schøne
Sammendrag

Hvor følsom er rekrutteringen til utdanning for endringer i forholdet mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet? Dette er den generelle problemstillingen vi ønsker å belyse i denne artikkelen. Konkret analyserer vi, for det første, om økningen i arbeidsinnvandringen til Bygg- og anleggsnæringen (BoA-næringen) har redusert rekrutteringen til fagutdanninger som etterspørres mye av bedrifter innen denne næringen. For det andre, om en, eventuell, slik reduksjon er et resultat av at elevene velger seg bort fra fagutdanninger der høyere innvandring gir økt tilbud i relevante arbeidsmarkeder, eller av at arbeidsgivere tilbyr færre lærlingeplasser innen de aktuelle fagområdene? Resultatene tyder på at det er en negativ sammenheng mellom innvandring til BoA-næringens arbeidsmarked og tilstrømningen til næringens fagutdanninger, og at dette i større grad skyldes endringer i elevenes valg enn i arbeidsgivernes rekruttering.

Vitenskapelig publikasjon
(side 189-201)
av John K. Dagsvik, Tom Kornstad og Terje Skjerpen
Sammendrag

Motløse arbeidere kjennetegnes ved at de søker arbeid i oppgangskonjunkturer, men lar være å søke dette dersom det blir vanskeligere å finne arbeid. I denne artikkelen analyseres hvordan arbeidstilbudet til gifte og samboende kvinner utviklet seg i perioden 1988–2008, og hvor mye konjunktursyklene påvirket graden av motløshet. Med utgangspunkt i en strukturell arbeidstilbudsmodell finner vi at endring i timelønn, demografiske variabler og arbeidsmarkedsmuligheter er tilstrekkelig til å forklare utviklingen i gifte og samboende kvinners yrkesdeltaking i denne perioden selv om kvinnenes preferanser antas uendret over tid. Vi finner videre at et betydelig antall kvinner trakk seg ut av arbeidsmarkedet under lavkonjunkturene i første halvdel av 1990-tallet og i årene 2003–2005 fordi de var motløse når det gjaldt å finne seg akseptabelt arbeid. For perioden 1988–2008 sett under ett finner vi at 1/3 av gifte og samboende kvinner utenfor arbeidsstyrken ville ønsket å være yrkesaktive under en mer gunstig konjunktursituasjon.

Vitenskapelig publikasjon
(side 202-221)
av Valeria Markova, Gro Mjeldheim Sandal og Hege Høivik Bye
Sammendrag

I senere år har det kommet et økende antall russiske arbeidssøkere til Norge. Artikkelen tar opp ulikheter i hvordan norske og russiske kandidater presenterer sin kompetanse under jobbintervju, og russiske arbeidstakeres erfaringer med rekrutteringssituasjonen i norsk sammenheng. Artikkelen rapporterer data fra to delstudier: En survey blant studenter i Norge (n = 324) og Russland (n = 251) og intervjuer med russiske arbeidstakere (n = 9) i Norge. Studentene besvarte Cultural Impression Management Scale (CIM-A) som måler syn på fordelaktig selvpresentasjon under jobbintervju. CIM-A inneholder skalaene individuell fortreffelighet, ytre hindringer, føyelighet og organisatorisk kompetanse. Resultatene viste at de russiske studentene la større vekt på å framheve individuell fortreffelighet og ytre hindringer for jobbprestasjoner enn de norske. Framtredende utfordringer for de russiske arbeidstakerne i Norge var fokuset på «personlige egenskaper» og opplevde forventninger om å være åpen om egne svakheter i jobbintervjuet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 222-234)
av Torstein Nesheim
Sammendrag

I denne artikkelen analyseres bedriftenes bruk av bemanningstiltak i forbindelse med finanskrisen fra høsten 2008 og framover. Undersøkelsen bygger på en survey av 1.249 bedrifter utført høsten 2010. Av bedriftene i utvalget var 79 prosent berørt av finanskrisen. Av disse reduserte 52 prosent antall nyansettelser, 46 prosent reduserte overtid og 36 prosent benyttet seg av oppsigelser. Desto tidligere man var berørt av krisen, jo mer var man påvirket av denne, og desto større bedrift, jo flere bemanningstiltak ble benyttet. Betydningen av berøring av krisen var størst for de mest vidtgående bemanningstiltakene; oppsigelser, permitteringer, frivillig avgang/-sluttpakker. Det er samvariasjon mellom oppsigelser og bedriftens endringskapasitet. Vi tolker dette som en følge av signaleffekten ved å benytte dette tiltaket.

Vitenskapelig publikasjon
(side 235-250)
av Knut Gythfeldt og Kåre Heggen
Sammendrag

Artikkelen analyserer rekruttering til arbeidsmarkeder med høgskoler på Vestlandet og Hovedstadsregionen, for å se hvordan de forskjellige høgskolene påvirker de forskjellige arbeidsmarkedene. Artikkelen undersøker kandidater fra høgskolenes «velferdsutdanninger»; lærer-, sykepleier-, førskolelærer- og sosialarbeiderutdanning. Datamaterialet (registerdata) som benyttes, er omfattende. Resultatene viser at (a) begge regionene holder på over 90 prosent av de som vokste opp og studerte i samme region, og (b) 50-60 prosent av dem som ble rekruttert til høgskolen med oppvekst i annen region enn der de studerte. Videre viser resultatene at (c) blant studenter som reiser ut av sin oppvekstregion for utdanning, er det færre som rekrutteres tilbake, men dette varierer sterkt med urbanitet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 251-271)
av Johan Fredrik Rye og Frank Egil Holm
Sammendrag

De siste tiårene er produksjonsstrukturen i landbruket betydelig rasjonalisert, blant annet gjennom en reduksjon fra 60 000 til 46 000 driftsenheter, og ytterligere konsentrasjon av produksjonen er ventet. Samtidig øker bruken av utenlandsk arbeidskraft. I denne artikkelen diskuteres sammenhengen mellom disse utviklingstrekkene. To hypoteser drøftes: i) Økt arbeidsinnvandring bremser nedleggelsestakten, og ii) økt arbeidsinnvandring forsterker nedleggelsestakten. Artikkelens analyser, som bygger på materiale fra surveyen «Trender i norsk landbruk 2012», gir primært støtte til den første hypotesen om at økt arbeidsinnvandring forsterker utviklingen mot færre driftsenheter i det norske landbruket, men viser samtidig at sammenhengene er ikke entydige.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon