Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-21)
av Helge Berglann, Rolf Golombek og Knut Røed
Sammendrag

I Norge er bare én av fire entreprenører kvinner. I denne artikkelen benytter vi administrative registerdata til å lete etter årsaker til dette kjønnsgapet. Vi finner at ulikhet i kvinners og menns bransjetilhørighet kan forklare opp mot 30 % av forskjellen, men at andre kjennetegn – slik som utdanningsvalg og lønnsnivå som sysselsatt – trekker i motsatt retning. Alt i alt er det derfor bare om lag 20 % av kjønnsgapet som forklares av observerte kjennetegn. Basert på den eksisterende forskningslitteraturen er det nærliggende å anta at de resterende kjønnsforskjellene i noen grad avspeiler systematiske forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til risikoaversjon og konkurransevilje.

Vitenskapelig publikasjon
(side 22-39)
av Line Eldring og Jon Horgen Friberg
Sammendrag

Denne artikkelen gir et overblikk over den omfattende arbeidsmigrasjonen fra Øst- og Sentral-Europa til de nordiske landene i kjølvannet av EU-utvidelsene i 2004 og 2007, samt sentrale drivkrefter for strømmene. Basert på undersøkelser av lønns- og arbeidsvilkår for polske arbeidere i Oslo, København og Reykjavik diskuteres i hvilken grad de nordiske arbeidslivsmodellene har vært i stand til å opprettholde minstestandarder i utsatte næringer. Vi finner at selv om alle landene står ovenfor utfordringer knyttet til å regulere arbeidslivet i et åpent transnasjonalt arbeidsmarked, så har det institusjonelle utgangspunktet, samt måten utfordringene har blitt møtt på, vært forskjellig i de ulike nordiske landene. Avslutningsvis diskuteres mulige implikasjoner av økt mobilitet for de nordiske arbeidslivs- og velferdsstatene.

Vitenskapelig publikasjon
(side 40-53)
av Idunn Brekke og Pål Schøne
Sammendrag

Ikke-vestlige innvandrermenn har høyere sykefravær sammenlignet med den øvrige mannlige befolkningen. De observerte forskjellene reduseres når vi kontrollerer for en rekke individuelle kjennetegn ved individene, men fortsatt gjenstår betydelige forskjeller mellom ikke-vestlige innvandrermenn og majoritetsmenn. Videre rapporterer ikke-vestlige innvandrermenn dårligere generell helse og mer helseproblemer sammenlignet med den øvrige mannlige befolkningen. Når vi sammenligner ikke-vestlige innvandrere og den øvrige befolkning med lik helse, er det ingen målbare forskjeller i sykefravær mellom de to gruppene.

Vitenskapelig publikasjon
(side 54-70)
av Håkon Høst
Sammendrag

Tre fylker har prøvd ut praksisbrev i arbeidslivet som et tiltak mot frafall i videregående opplæring, og med gode resultater. En gruppe 16-åringer med et veldig svakt skolemessig utgangspunkt fikk starte direkte som ansatte i bedrift. De fikk en opplæringskontrakt og undervisning i matte og norsk i skolen en dag i uka. De fleste ungdommene gjennomførte og besto de første to årene av videregående yrkesopplæring, og flertallet oppnådde i etterkant å få en ordinær lærekontrakt i bedrift. Artikkelen drøfter, med utgangspunkt i kvalitative, longitudinelle data fra forsøket, hva det var som bidro til det gode resultatet og eventuelle lærdommer man kan trekke av dette.

Vitenskapelig publikasjon
(side 71-90)
av Sissel C. Trygstad
Sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi om tillitsvalgtes deltakelse og innflytelse svekkes når virksomheten er kontrollert av eiere utenfor Norge. Vi retter blikket mot privat sektor og tillitsvalgte i Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon (NITO). Vi finner at tillitsvalgte i utenlandskeide virksomheter i mindre grad svarer at ledelsen tar hensyn til deres innspill i saker som berører lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig vurderer de sin innflytelse som dårligere enn hva tillitsvalgte i norskeide virksomheter gjør. Vi konkluderer derfor med at NITO-tillitsvalgtes muligheter for deltakelse og innflytelse – sentrale elementer for bedriftsdemokratiets vilkår lokalt – framstår som svakere i virksomheter som er eid fra utlandet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 91-106)
av Torunn Skåltveit og Nina Jentoft
Sammendrag

Trenger vi leger til å legitimere sykefraværet overfor arbeidsgiver, og kan utvidet bruk av egenmelding være et egnet virkemiddel til å redusere fraværet? Disse spørsmålene drøftes med utgangspunkt i et unikt forsøk med utvidet rett til egenmelding i 365 dager. Når legitimering av sykefraværet overføres fra legen til den ansatte, går fraværslengden ned og «friskmeldingsdag» fordeles jevnere på ukedagene ved det korte fraværet – men ikke ved det lange. Ved lange fravær er utfallet av de ansattes beslutninger relativt likt utfallet av legenes beslutninger. Resultatene tyder imidlertid på at man kan dekoble arbeidsgivers legitimeringskrav til fravær fra NAVs dokumentasjonskrav til sykdom.

Vitenskapelig publikasjon
(side 107-123)
av Åsmund Hermansen og Tove Midtsundstad
Sammendrag

Med pensjonsreformen har den avtalefestede pensjonsordningen (AFP) og tjenestepensjonsordningene fått økt betydning for såvel pensjonsnivå som valg av avgangstidspunkt. Å ha god kunnskap om egne pensjonsrettigheter er derfor viktigere enn før. I denne artikkelen ser vi på hvor mange og hvem som mangler kunnskap om sin tjenestepensjon og sine AFP-rettigheter. Data er hentet fra en surveyundersøkelse blant arbeidstakere i privat sektor fra 2010. Ifølge undersøkelsen er det én av fire som ikke vet om de har en innskudds- eller ytelsesordning, og én av fem som ikke vet om de har rett til AFP-pensjon. Kunnskap om AFP- og tjenestepensjonsrettigheter er primært knyttet til alder og inntektsnivå: de med høy inntekt og de eldste har best oversikt. Gitt tidligere forskning er det noe overraskende at kjønn og utdanningsnivå har lite å si for kunnskapsnivået. Det kan ha sammenheng med at tjenestepensjonsordningene og AFP er bedrifts- eller avtalebaserte. Alle ansatte får dermed regelmessig informasjon om pensjonsordningene fra personalansvarlig, pensjonsleverandør eller fagforening, uten selv å måtte innhente denne.

Vitenskapelig publikasjon
(side 124-135)
av Helene Ytteborg
Sammendrag

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå regner 36 % av norske kommuner med barns inntekt når de fastsetter foreldrenes sosialhjelp. Denne artikkelen ser på hvilke konsekvenser dette kan ha for om ungdom jobber eller ikke. Hvis man ser husstanden til sosialhjelpsmottakere under ett, kan en slik avkorting av sosialhjelpen defineres som en indirekte skatt på ungdomsarbeid. Resultatene gir en klar indikasjon på at en slik indirekte skatt reduserer arbeidstilbudet til barn av sosialhjelpsmottakere, og ser også ut til å redusere arbeidstilbudet når disse ungdommene blir voksne.

Debatt
(side 137-149)
av Mathilde Fasting
Sammendrag

Det er mye å hente på god organisering av arbeidstiden i omsorgssektoren. Skal det bli attraktivt å arbeide med omsorg, må sektoren organiseres på en bedre måte enn i dag. Vårt naboland Finland, samt flere gode pilotforsøk i norsk omsorgssektor, bør inspirere til utprøving i større skala.

Bokanmeldelse
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon