For å øke andelen kvinner i styrer har norske politiske myndigheter innført kjønnskvotering. I denne artikkelen analyseres det hva slags konsekvenser en utvidelse av ordningen kan få for styredannelser. Undersøkelsen viser at styresammensetningen i første rekke er et resultat av aksjonærsammensetningen: Selskaper med henholdsvis konsentrert eller spredt aksjonærkrets og selskaper som er personlig eid eller eid av andre selskaper, har ulike praksiser for styredannelse. Spesielt varierer det i hvilken grad styrene har eksterne styremedlemmer. Et krav om kjønnsbalanse påvirker derfor i ulik grad etablerte praksiser for styredannelse og selskapenes handlingsrom.