Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
(side 277-290)
av Ådne Cappelen, Terje Skjerpen og Marianne Tønnessen og
Sammendrag

Kan politiske vedtak styre hvor mange innvandrere som kommer til Norge? Ja, i ganske stor grad. Vi har undersøkt hvordan endrede reguleringer har påvirket innvandringen til Norge de siste 40 årene, og fant for eksempel at innvandringsstoppen i 1975 hadde en langvarig og sterkt begrensende effekt. På den annen side har vårt EØS-medlemskap medført stor innflytting av personer fra EU, og særlig fra Øst-Europa, siden 2004.

(side 291-309)
av Marit Linnea Gjelsvik
Sammendrag

Lavt utdannete personer er mer utsatte for å miste jobben når etterspørselen faller i privat sektor. De har imidlertid løsere tilknytning til arbeidsmarkedet slik at økningen i ledigheten for ulike utdanningsgrupper er mindre enn nedgangen i sysselsetting. For å motvirke økt ledighet kan myndighetene øke sysselsettingen i offentlig sektor, men dette reduserer ikke ledigheten for lavt utdannete. Tvert imot øker en slik politikk de ubalansene som oppstår i arbeidsmarkedet når etterspørselen reduseres. Dette viser at utformingen av mottiltak må være tilpasset, slik at de tar hensyn til hvilke næringer som berøres av etterspørselssjokket, og hvilke grupper i arbeidsmarkedet som spesielt rammes.

(side 310-328)
av Vibeke Heidenreich
Sammendrag

For å øke andelen kvinner i styrer har norske politiske myndigheter innført kjønnskvotering. I denne artikkelen analyseres det hva slags konsekvenser en utvidelse av ordningen kan få for styredannelser. Undersøkelsen viser at styresammensetningen i første rekke er et resultat av aksjonærsammensetningen: Selskaper med henholdsvis konsentrert eller spredt aksjonærkrets og selskaper som er personlig eid eller eid av andre selskaper, har ulike praksiser for styredannelse. Spesielt varierer det i hvilken grad styrene har eksterne styremedlemmer. Et krav om kjønnsbalanse påvirker derfor i ulik grad etablerte praksiser for styredannelse og selskapenes handlingsrom.

(side 329-347)
av Egil Gabrielsen Og Richard Desjardins og
Sammendrag

En av de største utfordringene unge og voksne innvandrere møter, er å lære seg et nytt språk. Vi har forskningsmessig belegg for å si at innvandreres ferdigheter i å mestre sitt nye språk er av betydning for mulighetene til å få innpass i og fungere i arbeidslivet i det landet man har flyttet til. Innvandreres kompetanse med hensyn til å mestre sitt nye nasjonalspråk er samtidig et viktig kriterium for hvor godt mottakerlandet lykkes i sin integreringspolitikk. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan lese- og regneferdigheter i norsk språkdrakt er fordelt blant ulike grupper av innvandrere.

(side 349-367)
av Lars-Erik Becken
Sammendrag

Tre statlige etater har gjennomført et toårig forsøk med 20 prosent redusert arbeidstid og full lønnskompensasjon til seniorer som har rett til AFP. Denne artikkelen er primært basert på kvalitative intervjuer med forsøksdeltakere rett før forsøket ble avsluttet. Selv om studien viser at seniorene var svært fornøyde med den reduserte arbeidstiden, vil tiltaket som en universell ordning primært være en velferdsreform. Det skyldes ikke minst at det er mange faktorer som har betydning for seniorers pensjoneringsatferd. Våre informanter trekker fram utfordrende arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø som de viktigste grunnene til å fortsette i jobb etter at de kan gå av med AFP. I tillegg legger mange vekt på at ledelsens håndtering av omstillinger og omorganiseringer betyr mye for om de fortsetter eller ikke. Her er seniorene ofte mer utsatt enn yngre arbeidstakere.

Kommentar
(side 369-381)
av Ole Johnny Olsen
Sammendrag

I den offentlige debatten om norsk fag- og yrkesopplæring kan vi ofte støte på bekymringer om yrkesfagenes status. Mens det er stort behov for faglig arbeidskraft, sliter de yrkesfaglige utdanningsprogrammene med svekket rekruttering og stort frafall. Utdanningsinteressert ungdom styrer forbi yrkesfagene og/eller orienterer seg mot studiekompetanse og høyere utdanning. Akademiske yrker og karriereløp synes mer forlokkende enn yrkesfag og fagarbeid. Ofte forklares dette med yrkesfagenes lave status, noe som kan virke både rimelig og relevant. Men begrepet status er ikke entydig. For hva er det som gir status til arbeid og utdanning? Er det arbeidets innhold, utsikten til høy lønn, utdanningens lengde eller dens tilgjengelighet, er det mulighet for sikker jobb, eller er det et spørsmål om generell samfunnsmessig verdsetting? Her finnes det ikke entydige svar; i stor grad inngår de ulike faktorene i komplekse sammenhenger. Og det er nettopp dette poenget jeg vil fremheve og utdype i denne kommentaren: Statusen, eller mer generelt stillingen til de ulike yrkesfagene i norsk utdanning og arbeidsliv, må forstås i lys av et komplekst innbyrdes samspill mellom nasjonalt utformede utdanningssystemer og bestemte trekk ved arbeidslivets utforming. Hvis man vil gjøre noe med yrkesfagenes status, må man først ha en forståelse av disse komplekse sammenhengenes historiske utforming.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon