Lovbestemt krav om kjønnsbalanse i styrene til allmennaksjeselskaper (ASA) ble innført i Norge fra 2006. Vurdert som tiltak for økt likestilling i næringslivet har denne ordningen vært en suksess; det har vist seg lettere å finne fram til kompetente kvinnelige styremedlemmer enn mange fryktet. Senere har en rekke land vedtatt liknende bestemmelser. De økonomiske virkningene av reformen har derimot vært omstridt. Noen omfattende studier har konkludert med at reformen har ført til lavere aksjeverdi og dårligere regnskapsresultater, andre tyder derimot på liten eller ingen økonomisk effekt, kanskje snarere positiv enn negativ. I tillegg til økonomiske analyser trekkes det inn to studier som undersøker hvordan kjønnssammensetningen påvirker det som skjer i styrerommet. Funnene i disse sju studiene gjennomgås og diskuteres med henblikk på aksjeverdi, regnskapsresultater og bedriftsstrategier. På bakgrunn av de sprikende funnene konkluderes det at det ikke er grunnlag for å hevde at reformen har nevneverdig virkning på ASA-selskapenes økonomiske resultater.