Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 181-197)
av Nina Skrove Falch, Inés Hardoy og Knut Røed og
Sammendrag

Vi analyserer i denne artikkelen konsekvensene av en regelendring som gjorde dagpengeperioden kortere for arbeidsledige jobbsøkere. Spørsmålene vi stiller er om, og i hvilken grad, dette har virket i tråd med reformens hensikt som var å få arbeidsledige raskere tilbake til jobb, eller om innskjerpingen dyttet folk over på alternative trygdeytelser i stedet. Vi estimerer en modell for ulike overganger ut av arbeidsledighet, og resultatene våre tyder på at regelendringen har fått betydelige effekter på overgangene tilbake til jobb, og små effekter på overgangene til trygdeytelser.

Vitenskapelig publikasjon
(side 198-212)
av Karen M. Olsen
Sammendrag

I denne artikkelen studeres opplevd ansettbarhet – det vil si ansattes egen vurdering av muligheten til å få en annen jobb. Jeg bruker data fra European Social Survey (2011) fra fem land: Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland. Analysene viser at utdanning, overførbar opplæring, jobbsikkerhet og autonomi øker opplevd ansettbarhet, mens alder, ansiennitet og økt usikkerhet i arbeidsmarkedet reduserer muligheten til å få en annen jobb. Ansatte i Norge og Sverige opplever sin ansettbarhet som noe høyere enn i Danmark og Stor-britannia, og vesentlig høyre enn i Tyskland.

Vitenskapelig publikasjon
(side 213-223)
av Marianne Nordli Hansen
Sammendrag

Temaet i denne artikkelen er økonomisk ulikhet. Spørsmålene som reises, er hvor stor del av Norges samlede privatformue som eies av de aller rikeste, om konsentrasjonen er endret over tid, og hva som påvirker konsentrasjonen av privatformuen. Dette er spørsmål som er viktige for både samfunnsforskning og politikk, men som i liten grad har vært forskningsmessig belyst i Norge.

Vitenskapelig publikasjon
(side 224-241)
av Heidi Nicolaisen
Sammendrag

Innarbeidingsordninger, ofte kalt «nordsjøskift», er omstridt, men sprer seg til nye områder i norsk arbeidsliv. I deler av helsesektoren ses ordningene som brukervennlige og egnet til å redusere sykefravær og uønsket deltid. Hensynet til de ansattes familieliv er lite betonet. I denne artikkelen presenteres en under-søkelse av familier i helsesektoren og i petroleumsindustrien, der den ene parten arbeider innarbeidingsordning. Jeg har valgt å se på deres opplevelse av tidsvelferd ved hjelp av dybdeintervjuer. Det ser ut til at foreldrepar får mindre synkronisert arbeidstid og fritid fordi innarbeidingsordninger, mer enn andre arbeidstidsordninger, har en rytme som bryter med samfunnets kollektive fritidsrytme. Dessuten kan det oppleves mer negativt for familiens tidsvelferd når mødre jobber innarbeiding enn når fedre gjør det. Det er fordi menn tilpasser seg arbeid og familie på andre måter enn kvinner. De reduserer sjelden arbeidstiden, men jobber snarere mer i kvinnenes friperioder.

Vitenskapelig publikasjon
(side 242-257)
av Morten Blekesaune
Sammendrag

Denne artikkelen sammenlikner økonomisk integrasjon av innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika som har flyttet til seks vesteuropeiske regioner i European Social Survey (n=2150). Økonomisk integrasjon måles dels som aktivitet i form av arbeid eller utdanning og dels som at arbeid er husholdets viktigste inntektskilde. Analysene korrigerer for demografiske kjennetegn og opprinnelsesland (n=86). Innvandrere i Skandinavia er oftere i arbeid eller under utdanning enn innvandrere i fransktalende og tysktalende deler av Europa, spesielt kvinnelige innvandrere. En lav andel av innvandrerne i Skandinavia har derimot arbeid som husholdets viktigste kilde til livsopphold, spesielt mannlige innvandrere.

Forskningstema
(side 258-274)
av Fredrik Engelstad
Sammendrag

Lovbestemt krav om kjønnsbalanse i styrene til allmennaksjeselskaper (ASA) ble innført i Norge fra 2006. Vurdert som tiltak for økt likestilling i næringslivet har denne ordningen vært en suksess; det har vist seg lettere å finne fram til kompetente kvinnelige styremedlemmer enn mange fryktet. Senere har en rekke land vedtatt liknende bestemmelser. De økonomiske virkningene av reformen har derimot vært omstridt. Noen omfattende studier har konkludert med at reformen har ført til lavere aksjeverdi og dårligere regnskapsresultater, andre tyder derimot på liten eller ingen økonomisk effekt, kanskje snarere positiv enn negativ. I tillegg til økonomiske analyser trekkes det inn to studier som undersøker hvordan kjønnssammensetningen påvirker det som skjer i styrerommet. Funnene i disse sju studiene gjennomgås og diskuteres med henblikk på aksjeverdi, regnskapsresultater og bedriftsstrategier. På bakgrunn av de sprikende funnene konkluderes det at det ikke er grunnlag for å hevde at reformen har nevneverdig virkning på ASA-selskapenes økonomiske resultater.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon