Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-20)
av Arne Endresen og Sverre Moe
Sammendrag

Denne artikkelen viser hvordan sosial kapital kan anvendes for å analysere arbeidsmiljøet i organisasjoner. Ved hjelp av begreper hentet fra teorier om virksomheters sosiale kapital undersøkes omfanget av og typen sosial kapital i seks lokale NAV-kontorer. Med basis i 26 kvalitative intervjuer av ansatte, tegnes et bilde av hvordan samarbeidsevne, tillit og rettferdighet mellom ulike yrkesgrupper innen NAV oppleves av disse. Analysen viser at etablering og videreutvikling av sammenbindende og grensesettende sosial kapital (bonding) synes å ha gått på bekostning av etablering av både den brobyggende og den nivålenkende (bridging og linking) sosiale kapitalen i lokale NAV-kontorer. Dette har negativ effekt på arbeidsmiljøet grunnet mangelfullt utbygde tillitsfulle relasjoner vertikalt og horisontalt samt mangel på opplevd rettferdighet i organisasjonen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 21-32)
av Arne Mastekaasa
Sammendrag

Kvinner har i dag mye høyere sykefravær enn de hadde på 1970-tallet, mens det er liten endring for menn. I denne artikkelen analyseres utviklingen med bruk av data fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser. Jeg viser at en stor del av økningen i kjønnsforskjellen i sykefravær skyldes at kvinner og menn er annerledes fordelt på yrker nå enn på 1970-tallet. Den økningen i kjønnsforskjellen som ikke kan tilskrives endret yrkesfordeling, foregikk også i det alt vesentlige på 1980-tallet. Kjønnsforskjellen i sykefravær er altså ikke kontinuerlig økende.

Vitenskapelig publikasjon
(side 33-55)
av Anders Mølster Galaasen
Sammendrag

Denne artikkelen viser at i perioden 1998–2004 hadde ikke-vestlige innvandrere en markant høyere tilbøyelighet til å søke om uførepensjon, sammenliknet med den øvrige befolkning – men også en langt høyere sannsynlighet for å få avslag. Forskjellen i søknadstilbøyelighet ser ut til å kunne forklares delvis av økonomisk behov, som følge av mangelfull tilknytning til arbeidsmarkedet. Forskjellen i avslagssannsynlighet kan i sin tur delvis forklares av samme mekanisme. I tillegg diskuteres lavere «søkerkompetanse», mistenkeliggjøring av marginaliserte søkere og problemer knyttet til fastsetting av uføretidspunktet som mulige årsaker. Etnisk diskriminering kan heller ikke utelukkes, men fremstår ikke som den viktigste forklaringen i mine analyser.

Vitenskapelig publikasjon
(side 56-75)
av Johan Fredrik Rye
Sammendrag

Siden EU/EØS-utvidelsen i 2004 har et stort antall østeuropeiske arbeidere fått jobb på det norske arbeidsmarkedet. De fleste har lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn gjennomsnittet for norske arbeidstakere – ofte også dårligere enn det norske regelverket tillater. Likevel er mange av de østeuropeiske arbeidstakerne ganske tilfredse med sine arbeidsbetingelser. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et kvalitativt datamateriale med østeuropeiske hotellarbeidere i en større norsk by som informanter, og diskuterer nevnte paradoks ut fra mikrososiologiske perspektiver på arbeidsinnvandrernes (a) referanserammer, (b) livs- og karriereperspektiver og (c) selvforståelse som outsidere på arbeidsmarkedet og i det norske velferdssamfunnet. Avslutningsvis uttrykker artikkelen en bekymring for at de østeuropeiske arbeiderne gjennom sin aksept av dårlige lønns- og arbeidsvilkår medvirker til konstruksjonen av segregerte og innvandringsdominerte delarbeidsmarkeder.

Vitenskapelig publikasjon
(side 76-97)
av Kristine von Simson
Sammendrag

I denne artikkelen tar jeg for meg overgangen fra skole til jobb for ungdom som av ulike årsaker har startet – men ikke fullført – videregående opplæring. Mer konkret undersøker jeg om det å jobbe i vikarbyrå eller å delta på arbeidsmarkedstiltak kan være en inngangsport til arbeidsmarkedet for ungdom uten fullført videregående skole. Resultatene tyder på at vikarbyråarbeid kan være et effektivt supplement til ordinære arbeidsmarkedstiltak, særlig sett i forhold til den type tiltak som oftest tilbys ungdom – Arbeidspraksis.

Vitenskapelig publikasjon
(side 97-110)
av Andreas Jakobsson Kotsadam og Niklas Jakobsson
Sammendrag

Det er stor variasjon mellom europeiske land når det gjelder eldreomsorg og kjønnsnormer for hvem som tar hånd om familien. Denne studien bruker disse variasjonene til å undersøke betydningen av faktorer på makronivå for relasjonen mellom yrkesdeltakelse og omsorg. Ved å bruke data fra The European Community Household Panel (ECHP) finner vår studie at kvinners stilling på arbeidsmarkedet er negativt korrelert med uformell eldreomsorg. Effekten av uformell omsorg ser ut til å være størst i søreuropeiske land, noe mindre i sentraleuropeiske land og minst i Norden. I tillegg viser vi at effekten på arbeidstilbudet er veldig liten for omsorgsgivere i Norge.

Vitenskapelig publikasjon
(side 111-129)
av Nicolai Topstad Borgen
Sammendrag

I denne artikkelen undersøkes sammenhengen mellom karakterer og studieprogresjon i høyere utdanning. Datasettet består av alle studenter ved Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) som startet en utdannelse fra og med 2003 til og med 2008. Studentene følges fram til desember 2010. Analysene viser at studenter med høye karakterer før studiestart bruker kortere tid på å fullføre påbegynt studieprogram enn studenter med lave karakterer før studiestart, men har like stor sannsynlighet for å bytte studieprogram innad på UiO. Videre viser analysene at studenter som får høye karakterer på sitt studieprogram, har lavere sannsynlighet for frafall og bruker kortere tid på å fullføre enn studenter som får lave karakterer på valgt studieprogram. Mens det er en sammenheng mellom individuelle karakterer og studentgjennomstrømning, er det imidlertid ingen entydig sammenheng mellom medstudentenes karakterer og studentgjennomstrømning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 130-150)
av Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen og Åsmund Hermansen
Sammendrag

Utviklingen i reell pensjoneringsalder for en 50-åring i kommunesektoren har økt etter 2002. Vi har undersøkt, som de første, om dette kan skyldes IA-avtalen og seniortiltakene. Våre funn presenteres i denne artikkelen. Vi benytter en difference-in-difference-tilnærming og sammenlikner endringen i individuell sykefraværs- og pensjoneringssannsynlighet fra 2001 til 2007 for arbeidstakere over 50 år i et utvalg kommunale virksomheter med seniortiltak og i et utvalg uten slike tiltak. Data består av registeropplysninger om alle over 50 år i et representativt utvalg kommunale enheter fra 2001 til 2007. Analysene viser at det har vært en reduksjon i sykefraværs- og tidligpensjoneringssannsynligheten i perioden, men at dette ikke kan tilskrives seniortiltakene.

Vitenskapelig publikasjon
(side 151-162)
av Ragnhild Schreiner og Simen Markussen
Sammendrag

Sammenslåingen av Aetat, trygdeetaten og deler av sosialtjenesten til én felles etat, NAV, innebar en omfattende omorganisering av Norges velferdssystem. Et av hovedmålene med reformen var å få «flere i arbeid og færre på trygd». Denne studien undersøker hvorvidt dette målet er nådd. Vi tar utgangspunkt i registerdata som dekker personer som har vært i kontakt med trygdeverket i løpet av perioden 2002 til 2008, og studerer trygdeklienters overganger til arbeid, utdanning eller uføretrygd. Vi finner at gjennomføringen av NAV-reformen førte med seg en periode med turbulens, der trygdeklienter i mindre grad enn før reformen gjør overgang til jobb, utdanning og uføretrygd.

Søkelys på Norden
(side 163-178)
av Matz Dahlberg
Sammendrag

Under de senaste decennierna har invandringen till Europa ökat kraftigt, vilket lett till att ett flertal europeiska länder fått en alltmer etniskt blandad befolkningen. Detta gäller inte minst länder som Sverige, Norge och Danmark. I denna artikel diskuteras om en ökad etnisk heterogenitet påverkar den ursprungliga befolkningens preferenser för omfördelning och attityder till välfärdsstaten. Speciell vikt läggs vid en ny studie på svenska data. Resultaten från den studien tyder på att en mer etniskt heterogen befolkning i kommunerna leder till att kommuninvånarna blir mer negativa till omfördelning, mätt som preferenser för sociala bidrag. Effekten verkar dessutom vara starkare bland individer med hög inkomst och hög förmögenhet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon