Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 285-301)
av Torberg Falch og Ole Henning Nyhus
Sammendrag

Vi analyserer i denne artikkelen hvordan fullføring av videregående opplæring påvirker sysselsettings- og utdanningstilbøyeligheten for 22-åringer i 2008. Fullføring innen 5 år etter avsluttet grunnskole er estimert til å redusere sannsynligheten for å være verken i jobb eller utdanning med 13–15 prosentpoeng. Fullføring har stor positiv effekt på sannsynligheten for å være i utdanning, og ved valg av en yrkesfaglig utdanning er det positiv effekt på sannsynligheten for å være sysselsatt i hel stilling. Vi finner også at karakternivået fra grunnskolen har relativt stor uavhengig effekt.

Vitenskapelig publikasjon
(side 302-315)
av Bernt Bratsberg, Torbjørn Hægeland og Oddbjørn Raaum
Sammendrag

Arbeids- og dagliglivet har de seneste tiårene vært dominert av teknologiske endringer, særlig knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Ofte fremheves det at disse endringene favoriserer høyt kvalifiserte personer på arbeidsmarkedet. En følge av denne hypotesen er at jobbmulighetene for personer med svake kvalifikasjoner er forverret, og at sammenhengen mellom kompetanse og arbeidsmarkedsdeltakelse har blitt sterkere over tid. I denne artikkelen bruker vi mikrodata for Canada, Norge og USA for å undersøke om kompetanse målt ved utdanningslengde, leseferdigheter og tallforståelse har fått endret betydning for arbeidsmarkedsdeltakelse fra 1990-tallet til 2003. Vi finner ingen indikasjoner på at arbeidslivet har blitt tøffere i denne perioden, i den forstand at personer med kort utdanning og svake kvalifikasjoner i større grad faller utenfor.

Vitenskapelig publikasjon
(side 317-334)
av Tone Alm og Ann Cecilie Bergene
Sammendrag

I denne artikkelen drøfter vi om arbeidsgiveres forventninger til og erfaringer med NAV påvirkes av deres vurderinger av inkluderingsansvaret versus produksjonsoppgavene; det vi beskriver som en tilnærming til sosialt ansvar. På bakgrunn av kvalitative intervjuer med et utvalg arbeidsgivere som har vært i kontakt med NAV, identifiseres fem kategorier arbeidsgivere med ulike tilnærminger til sosialt ansvar. Vi betegner dem forpliktede, selvtilstrekkelige, moralske, nytteorienterte og avvisende. De fire førstnevnte representerer ulike former for sosialt ansvar, den femte avviser på mange måter at arbeidsgiver har et sosialt ansvar. Videre viser vi hvordan tilnærmingene innebærer ulike forventninger til NAV.

Vitenskapelig publikasjon
(side 336-354)
av Solveig Osborg Ose, Silje Haus-Reve, Roland Mandal og Ivar Pettersen
Sammendrag

Denne artikkelen analyserer variasjon i legemeldt sykefravær de siste ti årene i kommunale sykehjem, hjemmetjenester, grunnskoler og barnehager innenfor en kommunaløkonomisk ramme. Informasjon fra ulike offentlige individregister er summert opp for hver tjeneste, for hver kommune, for hvert kvartal og koplet med annen informasjon om kommunene. Resultatene fra paneldataanalyser tyder på at kommunenes rammebetingelser (inntekter, kostnader, behov og etterspørsel etter tjenestene m.m.) ikke har vesentlig betydning for nivået på sykefraværet eller på utviklingen i sykefraværet i kommunale tjenester i perioden 2000–2010. Ett viktig unntak er at sykefraværet i sykehjem og hjemmetjenester går ned når bemanningen øker.

Vitenskapelig publikasjon
(side 355-373)
av David Jordhus-Lier, Aadne Aasland, Anders Underthun og Guri Tyldum
Sammendrag

Renholdere er mye mindre fornøyd med jobben sin enn andre hotellansatte. Det kan synes som om hotellene er fragmenterte arbeidsplasser der ansattes tilfredshet er svært forskjellig avhengig av jobbkategori. I denne artikkelen analyserer vi en spørreundersøkelse ved hoteller i Oslo og Akershus vedrørende dette forholdet. Er det arbeidet i seg selv som gir den lave tilfredsheten, eller kan man finne andre forklaringer? Gjennom bivariat og multivariat analyse viser vi i denne artikkelen at viktige forklaringer finnes i måten arbeidet er organisert eller sosialt forankret på. Jobbusikkerhet, mangel på opplevd medbestemmelse og diskriminering/trakassering (samt alder) forklarer i stor grad hvorfor nettopp noen grupper hotellarbeidere er mindre tilfredse på arbeidsplassen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 374-393)
av Lars-Erik Becken
Sammendrag

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) gjennomførte i perioden 01.08.2007 til 31.07.2009 et forsøk i fire statlige etater for å undersøke om redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon innebærer at seniorer utsetter pensjoneringstidspunktet. Forsøket viser at en slik ordning kan bidra til at seniorene står lenger i arbeid. Redusert arbeidstid gir også en liten helsegevinst og økt trivsel. Imidlertid innebærer en slik ordning at seniorer som ellers ville jobbet full tid, også reduserer arbeidstiden. Forsøket tyder på at denne effekten er så sterk at den samlede arbeidsinnsatsen blant seniorer faktisk reduseres. Dette gjelder særlig i yrker og på arbeidsplasser der avgangsalderen allerede er høy.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon