To hovedutfordringer peker seg ut i inkluderingspolitikken: Få guttene til å fullføre den utdanningen de har påbegynt, og å få jentene til å ta i bruk den utdanningen de har fullført. I artikkelen tematiserer vi hvorfor mange kvalifiserte etterkommerkvinner ikke bruker utdanningen sin i lønnet arbeid. Spørsmålet vi søker besvart er hvorvidt egenskaper ved ektefellen kan være avgjørende. Antakelsen er at personer som ikke har vokst opp i Norge, ikke i like stor grad har tatt til seg likestillingsideologien som er rådende i det norske samfunnet. Denne forklaringen kontrasteres med tre andre mulige årsaker, relatert til å få egne barn, etablering av en husholdning, og barrierer i arbeidsmarkedet. Analysene viser at ektefellens fødeland har liten betydning for etterkommerkvinners tilbøyelighet til å være i lønnet arbeid. For majoritetskvinner virker det noe negativt inn på sannsynligheten for å ha jobb om man er gift med en person fra et ikke-OECD land. Ansvar for små barn under 3 år forklarer ikke forskjellen mellom etterkommerkvinner og majoritetskvinner når det gjelder tilknytningen til arbeidsmarkedet.