Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Godt gift? Betydningen av ektefellens landbakgrunn for kvinnelige etterkommeres arbeidsdeltakelse

Dr.polit., sosiologi, forskningsleder ved Fafo og post doc. ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. jor@fafo.no

Ph.d., sosiologi, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo. idunn.brekke@samfunnsforskning.no

  • Side: 107-123
  • Publisert på Idunn: 2011-06-08
  • Publisert: 2011-06-08

To hovedutfordringer peker seg ut i inkluderingspolitikken: Få guttene til å fullføre den utdanningen de har påbegynt, og å få jentene til å ta i bruk den utdanningen de har fullført. I artikkelen tematiserer vi hvorfor mange kvalifiserte etterkommerkvinner ikke bruker utdanningen sin i lønnet arbeid. Spørsmålet vi søker besvart er hvorvidt egenskaper ved ektefellen kan være avgjørende. Antakelsen er at personer som ikke har vokst opp i Norge, ikke i like stor grad har tatt til seg likestillingsideologien som er rådende i det norske samfunnet. Denne forklaringen kontrasteres med tre andre mulige årsaker, relatert til å få egne barn, etablering av en husholdning, og barrierer i arbeidsmarkedet. Analysene viser at ektefellens fødeland har liten betydning for etterkommerkvinners tilbøyelighet til å være i lønnet arbeid. For majoritetskvinner virker det noe negativt inn på sannsynligheten for å ha jobb om man er gift med en person fra et ikke-OECD land. Ansvar for små barn under 3 år forklarer ikke forskjellen mellom etterkommerkvinner og majoritetskvinner når det gjelder tilknytningen til arbeidsmarkedet.

To hovedutfordringer peker seg ut i inkluderingspolitikken: Få guttene til å fullføre den utdanningen de har påbegynt, og å få jentene til å ta i bruk den utdanningen de har fullført. I denne artikkelen tematiseres det sistnevnte. Mens 86 prosent blant majoritetskvinner i alderen 30 til 34 år er i arbeid eller utdanning, er tilsvarende tall for kvinnelige etterkommere av innvandrere 67 prosent (Olsen, 2008). Tidligere studier viser at høy utdanning styrker tilknytning til arbeidsmarkedet, men at denne sammenhengen er sterkere for majoritetskvinnene enn den er for kvinnelige etterkommere (Drange, 2009).

Mange barn av innvandrere gifter seg med en ektefelle som har samme landbakgrunn som sine egne foreldre (Daugstad, 2009). I denne artikkelen spør vi derfor i hvilken grad lav sysselsetting blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre kan forstås som et resultat av egenskaper ved den de har giftet seg med. Spørsmålet besvares gjennom å studere hvilken betydning partnerens landbakgrunn har for disse kvinnenes sysselsetting.

Tidligere forskning i Sverige (Dribe og Lund 2008) og i Storbritannia (Fabbri 2008) har vist at ektefellens fødeland virker avgjørende inn på den andre ektefellens deltakelse i arbeidsmarkedet. Innvandrere som gifter seg med en fra majoritetsbefolkningen, har større sannsynlighet for å være sysselsatt og har høyere inntekt sammenliknet med innvandrere som er gift med en annen med innvandrerbakgrunn. Ifølge forfatterne kan den positive effekten av å være gift med en fra majoriteten skyldes overføring av humankapital og sosiale nettverk fra den innfødte til den ektefellen som har innvandret, som han eller hun kan dra nytte av i arbeidsmarkedet. Betydningen av ektefellens landbakgrunn på kvinners sysselsetting er også studert i Norge. Mens Nadim og Tveit (2009) har sett på erfaringer og behov disse kvinnene har med hensyn til integrasjon, viser Tronstad (2010) at familieinnvandrede kvinner som gifter seg med en norskfødt ektefelle, har betydelig høyere sysselsetting sammenliknet med familieinnvandrede kvinner som gifter seg med en innvandrermann.

I denne artikkelen er vi opptatt av det motsatte forholdet, altså hvilken betydning det får når norskfødte kvinner som er etterkommere av innvandrere gifter seg med menn som har innvandret til Norge fra et ikke-OECD-land. Det foreligger lite kunnskap om dette, men ettersom det både er rimelig å anta at egenskaper ved ektefellen er av betydning, samt at det finnes potensial for å heve sysselsettingsgraden blant kvinnelige etterkommere av innvandrere, er det spesielt relevant å rette søkelyset mot denne gruppen.

Kunnskap om hvorfor noen grupper av kvinner som er født og oppvokst i Norge, og som har tatt utdanningen sin her, men i mindre grad benytter denne, er viktig av flere grunner. Først og fremst er det av vital økonomisk betydning at befolkningen realiserer sitt potensial. Når en betydelig gruppe ikke tar i bruk ervervede ferdigheter, går samfunnets samlede inntekter ned og verdifull kompetanse tapt. For den enkelte er det også økonomisk lite gunstig å stå utenfor arbeidslivet, dels fordi inntekt gir økonomisk frihet, og derigjennom selvstendighet, dels fordi deltakelse i arbeidslivet er nært forbundet med identitet og selvfølelse. I denne sammenheng er det sistnevnte gitt politisk tyngde ved at arbeidslivet anses for å være den sentrale arenaen for integrasjon av personer med innvandrerbakgrunn.

I tillegg aktualiserer tematikken likestilling mellom kjønnene. Dersom kvinner med innvandrerforeldre systematisk hindres i å ta i bruk egne ferdigheter, strider det mot etablerte likestillingspolitiske idealer. Dessuten er det grunn til å peke på betydningen av at de som har barn, også er rollemodeller for en oppvoksende generasjon. I tillegg er det relevant å knytte toinntektsfamilien til den pågående diskusjonen om bostedssegregering. Mange er bekymret for utviklingen av særlig innvandrertette områder i de store byene. Det er åpenbart flere forhold som leder til denne utviklingen, blant disse er det vesentlig at en stor del av minoritetsfamiliene er eninntektsfamilier. Følgelig er det begrenset hvilke økonomiske muligheter de har med hensyn til å velge hvor de vil bosette seg.

I det følgende vil vi først lansere fire ulike forklaringer på forskjeller i sysselsettingen og betydningen av ektefelle. Herunder lanserer vi et sett hypoteser og indikatorer.

Fire forklaringer

Ut fra det som er sagt over, er det grunn til å undres. Hvorfor fullfører mange kvinner med innvandrerforeldre en utdanning med godt resultat, som de deretter ikke bruker? Sett fra majoritetens ståsted skulle det være mange gode grunner til at de i stedet valgte å arbeide. Når det likevel ikke er tilfellet, er en rekke forklaringer mulige. Ikke minst vil det være betydelig individuell variasjon. På bakgrunn av eksisterende forklaringer, er det likevel fire forhold som peker seg ut som særlig aktuelle:

En første forklaring vil vi kalle for reproduksjonsforklaringen. Den dreier seg om betydningen av å bli forelder, og hvordan det virker inn på ens syn om å delta i lønnet arbeid utenfor hjemmet. I den sammenheng er det særlig aktuelt at dette ofte er kvinner i fertil alder, hvor etablering av egen husholdning og tilhørende barn for mange er et ideal. Spørsmålet er altså om kvinner med innvandrerforeldre gjennomgående har systematisk andre verdier knyttet til å balansere forholdet mellom hjem og arbeid enn det majoritetskvinner har. Med utgangspunkt i Kavli og Nadims (2009) funn om at mødre med pakistansk bakgrunn har en verdi om at det å være en god mor er å være sammen med barnet betydelig lenger enn det som er vanlig praksis for majoriteten, er det rimelig å anta at barnefødsler vil resultere i forskjeller i tilbøyeligheten til å være i lønnet arbeid. Med bakgrunn i dette forventer vi at (H1): Tilstedeværelse av små barn under tre år i husholdningen reduserer kvinners sysselsetting. Dette gjelder spesielt for etterkommerkvinner. Videre forventer vi at (H2): Den negative effekten av å ha små barn under tre år på sannsynligheten for å være i arbeid er større for de kvinnene som er gift med menn som har innvandret fra et land utenfor OECD enn den er for kvinner som er gift med en norskfødt mann.

Den andre forklaringen har vi valgt å kalle for verdiskiftforklaringen. Den fanger opp kvinner som etter avsluttet utdanning likevel velger ikke å ta den i bruk. Til motsetning fra den foregående forklaringen, legger vi her ikke vekt på at de har fått ansvar for barn. Snarere vil vi undersøke hvorvidt andre forhold kan være avgjørende. Dels for å isolere betydningen av å bli forelder (til forklaringen over), dels for å undersøke om mer generelle verdier knyttet til likestilling mellom kjønnene gir seg utslag i yrkesaktivitet. Ut fra den antakelse at man ønsker å bruke en utdanning man har investert både tid og penger i å erverve seg, er det i utgangspunktet oppsiktsvekkende at enkelte velger ikke å benytte kompetansen. Hva vil kunne generere en slik endring i oppfatning? En nærliggende mulighet er at egenskaper ved den man gifter seg med, er utslagsgivende – mer konkret; verdier vedkommende er bærer av, for eksempel synet på likestilling. Empirisk kan denne hypotesen undersøkes ved å bruke landbakgrunn som en grov indikator på gjennomsnittlige forskjeller i gruppenes syn på likestilling. Enkelte grupper av innvandrere har oppfatninger om likestilling mellom kjønnene som mange i majoriteten vil omtale som konservative. Tidligere studier har vist at i land hvor antiegalitære holdninger dominerer, og hvor forbildet er mannen som økonomisk hovedforsørger, er nivået på sysselsettingen blant kvinner særlig lav (Fortin 2005). Ettersom flere innvandrermenn med bakgrunn fra land utenfor OECD mest sannsynlig innehar en tradisjonell og annen holdning til kvinner og yrkesaktivitet enn det norskfødte menn har, forventer vi at (H3): Etterkommerkvinner som er gift med en mann som har innvandret fra et land utenfor OECD, er mindre tilbøyelige til å være sysselsatt sammenliknet med etterkommerkvinner som er gift med en norskfødt mann, uavhengig av om de har barn eller ikke.

Hvis vi finner at det å være gift med en innvandrermann reduserer kvinnenes sannsynlighet for å være i arbeid, kan vi ikke utelukke at dette resultatet skyldes seleksjon. Det kan tenkes at de kvinnene som gifter seg med innvandrermenn, har lavere motivasjon for å arbeide, eller at de innehar andre egenskaper som reduserer sannsynligheten for at de er i jobb. Selv om vi ikke kan si noe sikkert om den kausale sammenhengen mellom ektefellens landbakgrunn og kvinnens sannsynlighet for å være i arbeid, er det allikevel interessant å belyse ulike mønstre med hensyn til ektemannens fødeland og kvinnens arbeidsdeltakelse.

En tredje mulig forklaring kan beskrives som borgerskapsforklaringen. Den har ikke som forutsetning at utdanning er tatt med tanke på å bruke den, tvert om. Utdanning kan være noe man erverver seg for å ha en meningsfull og stimulerende tid før man etablerer seg. Et slikt mål for egen utdanning er godt kjent fra majoritetskvinner i borgerskapet i Norge (Hellesund 2003). Målet med å ta utdanning kan da være å delta i det sosiale livet eller også å kunne stimulere egne barn. Gitt at denne forklaringen skulle være riktig, vil ikke det å få barn ha betydning for kvinners sysselsetting. Ut fra borgerskapsforklaringen forventer vi at (H4): Etterkommerkvinner har lavere sysselsetting enn majoritetskvinner, uavhengig av om de har barn eller ikke.

Den siste forklaringen vi vil lansere her, er barriereforklaringen. Den tar utgangspunkt i at verdiene kvinnene og eventuelle ektefeller har, strengt tatt er av underordnet betydning. Når de i liten grad er i arbeid, skyldes det først og fremst barrierer de møter ved å gå inn i arbeidslivet (Arrow 1973; Becker 1971; Merton 1948; Reskin 2002). Dette kan være ulike former for åpen og direkte diskriminering, men også mer subtile former for institusjonelle praksiser som gjør det vanskelig for disse kvinnene å ha en jobb. Ved siden av selv ikke å få tilgang til arbeidsmarkedet, kan det også være at dette er kvinner som er bosatt på områder med lav dekningsgrad av tilbud til barn og unge. To utearbeidende foreldre forutsetter for eksempel at det er tilbud i form av barnehager om det er aktuelt, i rimelig nærhet av bostedet.

Barriereforklaringen er vanskelig å teste direkte. Den kan derfor være vanskelig empirisk å skille fra borgerskapsforklaringen. Hvis det er slik at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre uten barn systematisk har lavere sysselsetting sammenlignet med majoritetskvinner med samme kompetanse kan man spekulere i om den lave sysselsettingen kan skyldes at arbeidsgivere har preferanser for majoritetskvinner. Den lave sysselsettingen vil i slike tilfeller ikke skyldes andre verdier i forhold til det å velge omsorg for barn fremfor yrkeskarriere ettersom disse kvinnene ikke har barn. En nærliggende forklaring vil derfor være at disse kvinnene møter barrierer på arbeidsmarkedet som gjør det vanskelig for dem å få arbeid. Vi kan selvfølgelig ikke utelukke at disse kvinnene har andre verdier med hensyn til arbeidslivet, jamfør borgerskapsforklaringen, og at dette endrer seg når de gifter seg, selv om det ikke er barn til stede.

Data og metode

De empiriske analysene baserer seg på registerdata (FD-trygd) hentet fra Statistisk sentralbyrå. FD-trygd innbefatter paneldata for alle individer i Norge, med detaljert informasjon om demografi og arbeidsmarkedstilknytning. FD-trygd har også tidsvarierende informasjon om ektefelle og barn.

Datamaterialet som benyttes i denne artikkelen, er organisert som en person/år-fil. Vi analyserer kvinnenes sysselsetting i perioden 1995 til 2005 og kontrollerer for observasjonsår. Vi benytter logistisk regresjon for å analysere forskjellen i sysselsetting mellom etterkommerkvinner og majoritetskvinner.

Hovedspørsmålet i artikkelen er om ektefellens fødeland har noen betydning for kvinners arbeidsdeltakelse. Derfor inkluderer vi i analysen kun gifte kvinner, og vi begrenser også analysen til kun å gjelde kvinner i alderen 25 til 55 år. I denne aldersgruppen er de fleste ferdig med utdannelsen sin, og få har blitt pensjonert. Videre begrenser vi også analysene til å gjelde majoritetskvinner og de fire største gruppene av norskfødte kvinner med bakgrunn fra Tyrkia, India, Pakistan og Vietnam. Utvalget av majoritetskvinner er et 5 % tilfeldig utvalg av den totale populasjonen av majoritetskvinner mellom 25 og 55 år. Majoritetskvinner defineres i denne artikkelen som personer født i Norge av enten to eller én norskfødt forelder. Utenlandsadopterte og personer født i utlandet av to norskfødte foreldre inngår også i majoritetsbefolkningen. Inndelingen er i tråd med SSBs klassifisering (SSB 2010). Kvinner født i Norge eller kvinner som har innvandret til Norge før fylte seks år med to utenlandske foreldre, regnes som etterkommere av innvandrere i denne studien.

De som har returnert til utdanning i observasjonsperioden, er ekskludert fra analysen i de aktuelle årene dette gjelder, tilsvarende gjelder for dem som har utvandret fra Norge.

Den avhengige variabelen i analysene er sysselsettingsstatus. Det skilles mellom to utfall: 1= sysselsatt og 0= ikke sysselsatte. En person er definert som sysselsatt hvis hun jobber minst 50 dager i året og mer enn 4 timer i uka.1 De som jobber mindre enn 50 dager i året, regnes som ikke sysselsatte.

Vi benytter en rekke uavhengige variabler som landbakgrunn, alder, høyeste fullførte utdanning, antall barn, alder på barna, relativt utdanningsnivå mellom ektefellene, ektefellens landbakgrunn,2 ektefellens sysselsettingsstatus og ektefellens arbeidsinntekt3 (inndelt i kvintiler) og arbeidsledighet på fylkesnivå målt hvert år.

Resultater

I diskusjonen om mulige årsaker lanserte vi fire forskjellige forklaringer på hvorfor et betydelig antall utdannede kvinner med innvandrerforeldre ikke er i lønnet arbeid. Disse forklaringene er knyttet til reproduksjon, verdier, holdninger (borgerskap) og barrierer. Spørsmålet i resten av artikkelen er hvilke av disse forholdene som er virksomme, og eventuelt hvordan de virker sammen.

Som vi skal se, er resultatene egnet til å overraske og konfrontere utbredte fordommer med empiriske målbare realiteter. Vi fokuserer på forskjeller i arbeidsmarkedsdeltakelse mellom de kvinnene som er gift med en ektefelle som er født i Norge, og de kvinnene som har en ektefelle som har innvandret fra et ikke-OECD-land. Videre undersøker vi om det å ha små barn i husholdningen har forskjellig betydning for kvinners sysselsetting, avhengig av egen landbakgrunn og om ektefellen er født i Norge eller ikke.

Tabell 1 viser gjennomsnitt og standardavvik for alle de uavhengige variablene i analysen. Tabellen viser at majoritetskvinnene i gjennomsnitt er noe eldre sammenliknet med de kvinnelige etterkommerne. Majoritetskvinner er gruppen med høyest sysselsetting, mens kvinnelige etterkommere med pakistansk bakgrunn er gruppen med lavest sysselsetting. Videre viser tabellen at norskfødte kvinner med foreldre fra India og Vietnam i gjennomsnitt har nokså tilsvarende sysselsettingsnivå som majoritetskvinner. Kvinnelige etterkommere fra India er gruppen med høyest utdanning etterfulgt av norskfødte kvinner med foreldre fra Vietnam, mens kvinnelige etterkommere fra Tyrkia er den gruppen som i gjennomsnitt har lavest utdanningsnivå. Tabell 1 viser også at kvinnelige etterkommere fra Pakistan er den gruppen som har flest små barn, mens majoritetskvinnene i gjennomsnitt er gruppen med færrest små barn i husholdningen. Når det gjelder ektefellens fødeland, viser tabellen at det er flest kvinner med bakgrunn fra Pakistan som er gift med en mann som har innvandret fra et ikke-OECD-land, mens det i gruppen av majoritetskvinner er svært få som har en ektemann som er født utenfor Norge. I gruppen av pakistanske kvinnelige etterkommere ser vi av det er flest som har høyere utdanning enn mannen sin, mens andelen blant majoritetskvinnene som har høyere utdanning enn sin ektefelle, er lavest i denne gruppen. Tabell 1 viser også at sysselsettingen til majoritetskvinnens ektemenn er høyest, mens vi ser den laveste sysselsettingen hos ektefellene til kvinnelige etterkommere med pakistansk bakgrunn. Til slutt i tabell 1 ser vi at blant de menn som er gift med kvinner med pakistansk bakgrunn, ligger flest i den laveste inntektskvintilen, mens flest menn som er gift med kvinner med bakgrunn fra Vietnam, ligger i den høyeste inntektskvintilen.

Tabell 2 viser separate analyser for majoritetskvinner og kvinnelige etterkommere med bakgrunn fra Tyrkia, India, Pakistan og Vietnam etter kontroll for foreldrenes landbakgrunn, alder, høyeste fullførte utdanning, antall barn, observasjonsår og lokal arbeidsledighet. Resultatene viser at kvinner med innvandrerforeldre har signifikant lavere sysselsetting sammenliknet med majoritetskvinner når vi sammenlikner personer med samme utdanningsnivå. Men resultatene viser at det først og fremst er kvinner med bakgrunn fra Tyrkia og Pakistan som har spesielt lav sysselsetting. Ved å regne ut sannsynligheter får vi et klarere bilde av størrelsen på forskjellene. Figur 1 (sannsynlighetene er beregnet med utgangspunkt i tabell 2) viser at kvinner med bakgrunn fra Pakistan har 24 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være sysselsatt sammenliknet med majoritetskvinner, mens tilsvarende tall for kvinner med tyrkisk, indisk og vietnamesisk bakgrunn er henholdsvis 21 og 9 prosentpoeng.

Tabell 2 viser også at alder ikke har noen signifikant betydning for hvorvidt kvinnene er i jobb eller ikke. Videre viser tabell 2 at kvinnens utdanningsnivå har signifikant betydning for hvorvidt hun er sysselsatt eller ikke. Kvinner med høy utdanning er i større grad sysselsatt sammenliknet med kvinner som har lav utdanning. Dette gjelder både for etterkommerkvinner og majoritetskvinner.

Tabell 3 viser forskjeller i kvinners sysselsettingsstatus etter kontroll for en rekke karakteristikker ved ektefellen. Tabell 3 viser at det å ha en ektefelle som er født i et ikke-OECD-land, har en negativ signifikant betydning for arbeidsdeltakelsen til majoritetskvinner, mens denne sammenhengen ikke er signifikant for kvinner med innvandrerforeldre. Figur 2 (sannsynlighetene er beregnet med utgangspunkt i tabell 3) viser at kvinner med bakgrunn fra Pakistan, som er gift med en mann som har innvandret fra et ikke-OECD-land, har 5 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være sysselsatt sammenliknet med kvinner med pakistansk bakgrunn som har en ektefelle født i Norge. Tilsvarende tall for majoritetskvinner er 10 prosentpoeng.

Resultatene viser at det kun er majoritetskvinner som har lavere sysselsetting hvis de er gift med en mann som er født i et ikke-OECD-land. Men det er viktig å understreke at det er svært få norskfødte kvinner i denne gruppen. For kvinnelige etterkommere med bakgrunn fra Pakistan, India og Vietnam har det ingen signifikant betydning hvor ektefellen kommer fra med hensyn til om de er sysselsatt eller ikke. Våre resultater støtter derfor ikke hypotese 3, hvor vi antok at kvinnelige etterkommere av innvandrere, som var gift med menn som har innvandret fra et ikke-OECD-land, har lavere sysselsetting enn etterkommerkvinner som er gift med en norskfødt mann.

Videre i tabell 3 ser vi at det å ha barn i husholdningen har negativ betydning for sysselsettingen til både majoritetskvinner og etterkommerkvinner. Når vi ser på betydningen av det å ha barn i alderen 3 til 6 år ser vi at det er signifikante forskjeller i de to populasjonene. Det negative fratrekket på kvinners sysselsetting av å ha barn i alderen 3 til 6 år er signifikant større for etterkommerkvinner enn det er for majoritetskvinner. Når det gjelder betydningen av å ha små barn i alderen 0 til 3 år på sannsynligheten for å være i arbeid, er det derimot ingen signifikante forskjeller mellom etterkommerkvinner og majoritetskvinner.

Figur 3 viser at det å ha små barn i alderen 0 til 3 år i husholdningen reduserer sannsynligheten for å være sysselsatt for majoritetskvinner med 9 prosentpoeng, tilsvarende tall for kvinner med innvandrerforeldre er 11 prosentpoeng. Disse resultatene støtter ikke hypotese 1 hvor vi forventet at små barn under 3 år ville ha en større negativ betydning på etterkommerkvinners tilbøyelighet til å være i arbeid enn det ville ha for majoritetskvinners arbeidsdeltakelse.

Videre i tabell 3 ser vi at samspillsleddet mellom ektefellens landbakgrunn og det å ha små barn under 3 år i husholdningen ikke er signifikant. Resultatet viser at betydningen av det å ha små barn for kvinners sysselsetting er nokså lik, uavhengig av om ektefellen er født i Norge eller om han har innvandret fra et ikke-OECD-land. Våre resultater støtter derfor ikke hypotese 2, hvor vi antok at kvinner med små barn under 3 år som er gift med en mann innvandret fra et ikke-OECD-land, har lavere sysselsetting enn kvinner med små barn under 3 år som er gift med en norskfødt mann.

Tabell 3 viser også at kvinner med innvandrerforeldre har signifikant lavere sysselsetting enn majoritetskvinner både når vi sammenlikner kvinner med barn og kvinner uten barn. Dette resultatet er i tråd med hypotese 4, men det må understrekes at dette først og fremst gjelder kvinner med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia.

Videre viser tabell 3 at ektefellenes relative utdanningsnivå har betydning for kvinners sysselsetting. Resultatene i tabell 3 viser at kvinner som har høyere utdanning enn ektefellen, i større grad er sysselsatt, sammenliknet med kvinner som er gift med en mann som har samme utdanningsnivå som dem selv. Videre i tabell 3 kan vi også se at majoritetskvinner som har en mann i jobb, eller en mann under utdanning, i større grad er sysselsatt, sammenliknet med majoritetskvinner som er gift med en mann som ikke er i jobb. Dette resultatet fant vi ikke for etterkommerkvinner. Til slutt i tabell 3 ser vi at kvinner som er gift med menn i inntektskvintil 3 (middels inntekt), har høyere sannsynlighet for å være sysselsatt sammenliknet med de kvinnene som er gift med menn i den laveste inntektskvintilen. Dette gjelder både for majoritetskvinner og etterkommerkvinner.

Diskusjon og konklusjon

Denne artikkelen har rettet søkelyset mot forskjeller i sysselsetting mellom kvinner som er gift med en norskfødt ektefelle og kvinner som er gift med en ektemann som har innvandret fra et ikke-OECD-land. Antakelsen er at personer som ikke har vokst opp i Norge, ikke fullt ut har tatt til seg likestillingsideologien som er rådende i det norske samfunnet. Denne forklaringen ble kontrastert med tre andre mulige årsaker, relatert til å få egne barn, etablering av en husholdning og barrierer i arbeidsmarkedet.

Det viktigste funnet kan oppsummeres som et ikke-funn. Resultatene indikerer at ektefellens fødeland i hovedsak har liten betydning for kvinnelige etterkommeres tilbøyelighet til å være i lønnet arbeid. Ut fra antakelsen om at norsk likestillingsideologi skulle være sterkt til stede blant dem som er født og oppvokst i Norge, er dette et funn som er egnet til å overraske. Blant majoritetskvinner finner vi derimot en negativ sammenheng mellom det å være gift med en ikke-OECD-innvandrer og sannsynligheten for å være sysselsatt. Dette resultatet kan skyldes at de få kvinnene som dette gjelder at deres ektemenn og de selv har et mer tradisjonelt syn med hensyn til kvinner og arbeidsdeltakelse. Men det kan også tenkes at disse kvinnene som er gift med menn som er født utenfor et OECD land er negativt selektert i den forstand at de er mindre motiverte for arbeidslivet sammenlignet med de kvinnene som har en norskfødt mann.

Det at ektefellens fødeland ser ut til å bety lite for etterkommerkvinners sannsynlighet for å være i jobb, er viktig som inntak til en debatt om betingelser for integrasjon mer allment. At det ikke har innvirkning på arbeidsdeltakelsen at en kvinne henter ektefelle fra foreldrenes hjemland, har betydning for oppfatningen av hvorvidt kontakt med opprinnelseslandet er et hinder for integrasjon i samfunnet man er bosatt i, eller ikke. Altså om transnasjonale bånd virker negativt inn på tilhørighet og deltakelse på stedet man bor. Foreliggende arbeider indikerer at det ikke er noe slikt motsetningsforhold når det gjelder å sende penger hjem, «remittences» (Horst et al. 2010), eller politisk engasjement (Rogstad 2009). Espen Gran (2008) hevder at de mest vellykkede innvandrerne, i betydningen av at de er best integrert sett med norske øyne, også er de som er mest transnasjonalt aktive. De deltar i gjenoppbygning, sender penger og er aktivt med på å overføre kompetanse. Analysene vi har gjort i denne artikkelen, passer inn i dette bildet. Den økonomiske integrasjonen, i form av deltakelse i arbeidslivet, synes ikke å være påvirket av transnasjonale ekteskapelige forbindelser.

Når det er sagt, gjenstår det fortsatt å finne forklaringen på hvorfor kvinner med etterkommerbakgrunn fra Tyrkia og Pakistan har lavere sysselsetting sammenliknet med majoritetskvinner, også når vi sammenlikner personer med samme utdanningsnivå. Ambisjonen i artikkelen kan således sies å være i overensstemmelse med kravet om at en god vitenskapelig tilnærming er å avvise flest mulige sannsynlige forklaringer. Vi har avvist to; at betydningen av å være forelder til små barn skulle være større for de aktuelle etterkommerkvinnene, samt at det virket negativt at mange henter ektefelle fra hjemlandet. Ingen av dem kan forklare de forskjellene i sysselsetting som er beskrevet i tabell 1. Fra de fire forklaringene vi har lansert, er det da to som gjenstår, borgerskapsforklaringen og barriereforklaringen. Den sistnevnte er interessant fordi diskriminering og rasisme er gjennomgangstemaer i debatten om det flerkulturelle Norge. Det er videre på det rene at diskriminering er utbredt på dagens arbeidsmarked – i hvilket omfang, vites imidlertid ikke.

Når det gjelder borgerskapsforklaringen, har det heller ikke vært mulig å teste denne med det datamaterialet vi har til rådighet. Studien til Kavli og Nadim (2009) indikerer imidlertid at en forklaring kan være relatert til systematiske forskjeller i hva det vi si å være en god mor. Våre analyser viser at det å ha små barn under tre år virker negativt inn på tilbøyeligheten til å være i lønnet arbeid. Dette er ikke overraskende, heller ikke at det gjelder både minoritets- og majoritetskvinner. Det avgjørende for å forstå forskjellen mellom kvinnene er derfor ikke knyttet til det å forlate arbeidsmarkedet en periode i forbindelse med omsorgsansvar, men hvor lang denne perioden er. Kavli og Nadeem (2009) viser i sin studie at enkelte minoritetsgrupper har en verdi om at det å være en god mor innebærer å passe eget barn til det er tre år. En kvinne som får to barn vil dermed være ute i seks, eller ni år med tre barn. I sum blir dette ganske betydelige forskjeller mellom minoritetskvinner sett under ett og majoritetskvinner. Analysene i denne artikkelen viser også at den negative betydningen av å ha barn i alderen 3 til 6 år er sterkere for etterkommerkvinner enn den er for minoritetskvinner. Dette resultatet indikerer også at varigheten på det negative fratrekket av å ha barn i husholdningen varer lenger for etterkommerkvinner enn det gjør for majoritetskvinner.

Dertil kommer at det for mange som har vært lenge utenfor arbeidslivet, kan være ekstra tungt og vanskelig å komme tilbake. En forklaring kan være at den kompetansen man hadde da man gikk ut, ikke lenger er like relevant og etterspurt etter flere år uten faglig oppdatering. En majoritetskvinne, som er ute fra et halv til ett år med hvert barn, vil også gjerne ha vært inne i arbeidslivet igjen etter hvert barn. Kort sagt, kontakten med arbeidslivet vil trolig være langt bedre, og derigjennom er det mye lavere barrierer for å komme tilbake i lønnet arbeid.

Appendiks

Tabell 1. Gjennomsnitt og standardavvik på de ulike variablene som benyttes i analysen

Tabell 2. logistisk regresjon for yrkesdeltakelse, majoritetskvinner og kvinner født i Norge med to utenlandske foreldre i alderen 25–55 år kontrollert for landbakgrunn, alder, utdanning, antall barn, lokal arbeidsledighet og observasjonsår. Note: *P< 0.05; **P< 0.01. Bold: koeffisientene er signifikant forskjellig for kvinnelige etterkommere og majoritetskvinner.

Tabell 3. logistisk regresjon for yrkesdeltakelse, majoritetskvinner og kvinner født i Norge med to utenlandske foreldre i alderen 25–55 år kontrollert for landbakgrunn, alder, utdanning, antall barn, lokal arbeidsledighet, ektefellens landbakgrunn, ektefellens sysselsettingsstatus, ektefellens inntekt og observasjonsår. Note: *P< 0.05; **P< 0.01. Bold: koeffisientene er signifikant forskjellig for kvinnelige etterkommere og majoritetskvinner

Figur 1. Sannsynligheten for å være sysselsatt etter landbakgrunn Note: Beregnet for gifte kvinner uten barn i alderen 25 til 34 år med kort høyere utdanning (basert på tabell 2).

Figur 2. Sannsynligheten for å være sysselsatt etter ektefellens landbakgrunn Note: Beregnet for gifte majoritetskvinner og gifte kvinnelige etterkommere med bakgrunn fra Pakistan uten barn i alderen 25 til 34 år med kort høyere utdanning, samme utdanningsnivå som ektefellen og ektefelle som er sysselsatt (basert på tabell 3).

Figur 3. Sannsynligheten for å være sysselsatt etter landbakgrunn og foreldrestatus Note: Beregnet for gifte kvinner i alderen 25 til 34 år med kort høyere utdanning, samme utdanningsnivå som ektefellen, norskfødt ektefelle og ektefelle som er sysselsatt (basert på tabell 3).

Referanser

Arrow, K. (1973), «A theory of discrimination».I: Ashenfelter, O. og Rees, A. (red.), Discrimination in the Labor Market. Princeton: University Press.

Becker, G.S. (1971), The Economics of Discrimination (2nd edition). Chicago: University of Chicago Press.

Daugstad. G. (2009), Søker krake make? Ekteskap og pardannelse blant unge med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan og Vietnam. SSB-rapport 2009/33.

Drange, I. (2009), «Sysselsatt eller tilsidesatt? Heltidstilpasning blant høyt utdannede minoritetskvinner»I: Gunn Elisabeth Birkelund og Arne Mastekaasa (red.), Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv.Kapittel 10. Oslo: Abstrakt forlag.

Dribe og Lund (2008), «Intermarriage and Immigrant Integration in Sweden: An Exploratory Analysis». Acta Sociologica. 51: 329–354.

Fabbri, F. (2008), «Intermarriage and labour market performance: Evidence from ethnic minorities in Britain»., Unpublished manuscript.

Fortin, N.M. (2005), «Gender Role Attitudes and the Labour-market Outcomes of Women across OECD Countries». Oxford Review of Economic Policy, 3:416–438.

Gran, E. (2008), Imagining the transnational lives of Iraqi Kurds. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.

Hellesund, T. (2003), Den norske peppermø. Om kulturell konstituering av kjønn og organisering av enslighet 1870–1949. Bergen:, UiB.

Horst, C. mfl. (2010), «Bidrar her og der». Kronikk i Aftenposten.

Kavli, H.C. og M. Nadim (2009), Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier. Rapport 2009:39. Oslo: Fafo.

Merton, R.K. (1948), «Discrimination and the American creed».I: MacIver, R.M. (red..), Discrimination and the National Welfare. New York: Harper and Bros.

Nadim, M. og M. Tveit (2009), En fot innenfor. Integrering og samfunnsdeltakelse blant kvinner som har innvandret til Norge gjennom ekteskap med en norsk mann. Rapport 2009:19. Oslo: Fafo.

Olsen, B. (2008), Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning, Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten? SSB Rapport 2008/33

Reskin, B. (2002), «Rethinking Employment Discrimination.I: M.F. Guillén, R. Collins, P. England og M. Meyer (red.), The New Economic Sociology: Developments in an Emerging Field, . s. 218–244. New York: Russell Sage Foundation.

Rogstad, J. (2009), «What difference does it make? Transnational networks and collective engagement among ethnic minorities». I:Sharam A, T Hylland Eriksen og H Ghorashi (eds.) Paradoxes of Cultural Recoqnition.Perspectives from Northern Europe. London: Ashgate.

Tronstad, K.R. (2010), «Familieinnvandrede kvinner i arbeidslivet. Halvparten av kvinnene er i jobb». Samfunnsspeilet, 3/2010, Statistisk sentralbyrå.

1Statistisk sentralbyrå skiller mellom 1) 4–19 timer, 2) 20–29 timer and 3) ? 30 timer (37.5 timer pr. uke er standard arbeidstid i Norge).
2Variabelen ektefellens landbakgrunn skiller mellom de som er norskfødt og de som har innvandret fra et ikke- OECD-land. Ektemenn som har innvandret fra et OECD-land, er plassert i samme kategori som norskfødte ektemenn.
3Ektemannens sysselsettingsstatus og inntekt er målt to år før kvinnens sysselsetting.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon