Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-22)
av Bernt Bratsberg og Knut Røed
Sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad endringer i befolkningens alders- og utdanningssammensetning kan forklare den sterke veksten vi har hatt i bruken av uførepensjon og andre helserelaterte trygdeytelser siden tidlig på 1990-tallet. Vi finner at slike faktorer samlet sett forklarer nokså lite av de endringene som har funnet sted. Aldring av befolkningen har medført økende trygdeavhengighet. Høyere utdanning har medført redusert trygdeavhengighet. Men hva som da kan forklare den samlede veksten i bruken av disse ytelsene, er dessverre fortsatt et like ubesvart spørsmål.

Vitenskapelig publikasjon
(side 22-40)
av Kåre H. Skollerud
Sammendrag

Omfanget av samfunnsvitenskaplige studier har vokst enormt de siste 10–20 årene. Særlig gjelder dette såkalt evalueringsforskning der man studerer effekter av ulike tiltak. Som et resultat av dette har det vokst frem en stor og til dels uoversiktlig forskningslitteratur. Ofte kan også de påviste effektene av et tiltak variere betraktelig mellom enkeltstudier. Man kan finne studier som finner betydelige effekter av et tiltak, mens andre bare finner ubetydelige og høyst usikre effekter av samme tiltak. I denne artikkelen benyttes metaanalyse i et forsøk på å få et generelt effektmål på ulike bedriftsinterne tiltak mot sykefravær samtidig som metodens egnethet vurderes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 42-55)
av Kari Ingstad og Elin Kvande
Sammendrag

Halvparten av sykepleierne som arbeider i sykehjem, arbeider deltid noe som ofte forklares med belastningene i yrket. I denne artikkelen ser vi på hvordan hel- og deltidsansatte sykepleiere i sykehjem opplever arbeidsvilkårene. Resultatene viser at sykepleiere som arbeider heltid på flere områder opplever arbeidet mindre belastende enn sykepleiere som arbeider deltid. Dette kan fremstå som et paradoks, men kan forklares med at sykepleiere i hele stillinger opplever større kontinuitet og oversikt i arbeidssituasjonen. I tillegg har heltidsansatte lengre vakter, noe som innebærer at de får relativt færre oppmøtedager, og at de er på jobb også i roligere perioder av døgnet. Studien viser dessuten at en arbeidsstokk preget av mange ufaglærte ansatte i små stillinger, øker arbeidsbelastningen for sykepleierne.

Vitenskapelig publikasjon
(side 56-66)
av Katrine V. Løken
Sammendrag

Denne artikkelen fokuserer på politikkimplikasjoner fra litteraturen om familieinntekt og effekter på barns utdanning. Første delen gir en kort litteraturgjennomgang før diskusjonen vinkles mot reformer som påvirker familieinntekt. Videre diskuteres tre ulike mekanismer for hvordan familieinntekt kan påvirke barns utdanning; gjennom en ren inntektseffekt, en effekt gjennom endring i tilpasning i arbeidsmarkedet og dermed mer eller mindre tid i hjemmet og en indirekte effekt av at endring i arbeidstilbud kan påvirke foreldre som rollemodeller. Videre går vi inn på politikkimplikasjoner og diskuterer hva litteraturen kan lære oss om effektiviteten av ulike velferdsreformer som påvirker familieinntekt for så å avslutte med en drøfting om fremtidig evaluering av effekten av familieinntekt på barns utdanning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 67-88)
av Arne Mastekaasa
Sammendrag

Analyser basert på kopling av data fra Arbeidskraftundersøkelsene med registerbaserte inntektsdata viser en viss økning i samlet ulikhet i arbeidsinntekter for perioden 1975–2004 sett under ett. Økningen har først og fremst skjedd ved at det er blitt større spredning i den øvre delen av inntektsfordelingen og innenfor gruppen med høyere utdanning. På lavere utdanningsnivåer er det ingen klare langtidstrender i ulikheten. Ulikhet mellom personer på forskjellige utdanningsnivåer (avkastning av utdanning) sank på slutten av 1970-tallet, men har vist svak tendens til økning fra andre halvdel av 1990-tallet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 89-106)
av Tove Midtsundstad og Hanne Bogen
Sammendrag

Et av IA-avtalens mål er å øke den reelle pensjoneringsalderen. Det skal skje ved at arbeidsgivere og arbeidstakere samarbeider om tiltak på arbeidsplassen. I et avsluttet prosjekt har vi studert seks kommuner med såkalt god praksis på seniorområdet. Målet er å avdekke og drøfte utfordringer som kan oppstå under utforming og iverksetting av seniorpolitikk på virksomhetsnivå. Et av funnene er at kommunene primært fokuserer på økonomiske insentiver eller arbeidstidsreduksjoner rettet mot alle over en viss alder, enten de har behov for tiltak eller ikke, og lite på skreddersøm og forebygging. Foregangskommunenes prioriterte seniortiltak fremstår dermed mer som rettighetsbestemte seniorgoder enn som effektive tiltak for å redusere tidligpensjoneringen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 107-123)
av Idunn Brekke og Jon Rogstad
Sammendrag

To hovedutfordringer peker seg ut i inkluderingspolitikken: Få guttene til å fullføre den utdanningen de har påbegynt, og å få jentene til å ta i bruk den utdanningen de har fullført. I artikkelen tematiserer vi hvorfor mange kvalifiserte etterkommerkvinner ikke bruker utdanningen sin i lønnet arbeid. Spørsmålet vi søker besvart er hvorvidt egenskaper ved ektefellen kan være avgjørende. Antakelsen er at personer som ikke har vokst opp i Norge, ikke i like stor grad har tatt til seg likestillingsideologien som er rådende i det norske samfunnet. Denne forklaringen kontrasteres med tre andre mulige årsaker, relatert til å få egne barn, etablering av en husholdning, og barrierer i arbeidsmarkedet. Analysene viser at ektefellens fødeland har liten betydning for etterkommerkvinners tilbøyelighet til å være i lønnet arbeid. For majoritetskvinner virker det noe negativt inn på sannsynligheten for å ha jobb om man er gift med en person fra et ikke-OECD land. Ansvar for små barn under 3 år forklarer ikke forskjellen mellom etterkommerkvinner og majoritetskvinner når det gjelder tilknytningen til arbeidsmarkedet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 124-134)
av Harald Dale-Olsen, Kjersti Misje Nilsen og Pål Schøne
Sammendrag

I hvilken grad er ditt fravær fra arbeid påvirket av fraværsmønsteret til dine kolleger på arbeidsplassen? Våre resultater viser at kolleger påvirker hverandres sykefravær; sykefravær «smitter», og dette resultatet kan ikke forklares med rene smittsomme sykdommer. Vi tolker resultatet slik at det er normer og sosiale interaksjoner i sykefravær. Våre estimatorer indikerer at dersom det gjennomsnittlige sykefraværet blant dine kolleger øker med en dag, så øker ditt eget sykefravær med 0,3 dager.

Vitenskapelig publikasjon
(side 135-155)
av Nina Skrove Falch, Inés Hardoy og Knut Røed
Sammendrag

Fra og med 1. januar 2003 ble vilkårene for dagpenger skjerpet. I denne artikkelen undersøker vi hvordan dette påvirket atferden til dem som mistet forsikringen mot arbeidsledighet. Anstrengte de seg mer for å holde på den jobben de hadde? Og hvis de mistet arbeidet sitt: Var de raskere med å finne seg nytt arbeid? Eller ble de mer avhengige av andre inntektsoverføringer? Analysen viser at reformen bidro til at berørte arbeidstakere i noe større grad holdt på jobbene sine. For dem som forlot jobbene sine forårsaket reformen et markert fall i tilbøyeligheten til å registrere seg på arbeidskontoret (NAV) og økt tilbøyelighet til å motta sosialhjelp. Vi finner ingen klare effekter på varighet av perioder uten jobb.

Søkelys på Norden
Vitenskapelig publikasjon
(side 157-170)
av Caroline Hall
Sammendrag

I början av 1990-talet förlängdes yrkesutbildningarna i den svenska gymnasieskolan. Från att ha varit 2-åriga och i huvudsak bestått av yrkesutbildning, förlängdes de till tre år och fick samtidigt ett utökat allmänt teoretiskt innehåll. Yrkeseleverna fick därmed allmän behörighet till högskolestudier. De resultat som presenteras i denna artikel visar att förlängningen medförde att fler yrkeselever hoppade av gymnasiet. Övergången till högre studier ökade däremot inte till följd av förlängningen. Det finns inte heller några effekter på yrkeselevernas inkomster senare i livet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon