Styringsmodeller inspirert av New Public Management (NPM) er i økende grad tatt i bruk i offentlig sektor. Et utslag av dette er at mange kommuner har valgt å organisere tjenesteproduksjon etter en bestiller-utfører-modell. I denne artikkelen drøftes innføringen av modellen innenfor vannforsyningen i to norske bykommuner, særlig med hensyn til effektene på koordinering. Resultatene viser svært forskjellige bilder hva angår måten de to virksomhetene drives på i etterkant av innføringen, og at de politiske regimene i de to kommunene her har spilt en vesentlig rolle for utfallet.