Som det første land i verden vedtok Norge en lov som krever at minst 40 prosent av medlemmene i styrer i allmennaksjeselskap skal være kvinner. En argumentasjon fremsatt av motstanderne av loven var at det ikke eksisterte kvalifiserte kvinner som kunne gå inn i disse posisjonene, og som var villige til å påta seg slike verv. Påstanden blir undersøkt i denne artikkelen. Undersøkelsen viser at de nye styrekvinnene både fremstår som og oppfattes som kompetente. Ser vi på deres formelle kvalifikasjoner, finner vi at de har samme utdannings- og yrkesbakgrunn som de mannlige styremedlemmene, men at de nye kvinnene har et høyere utdanningsnivå. Ser vi på hvorledes de nye styrekvinnenes kompetanse oppfattes, kommer vi til samme konklusjon. Like mange styremedlemmer mener at de nye kvinnene har viktig kompetanse som tidligere manglet, som det antallet som sier at de nye kvinnene mangler viktig kompetanse. Når det gjelder styrets kompetanse sett som helhet, det vil si som team, oppleves de nye kvinnene å ha bidratt til en forbedring.