Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 263-289)
av Manudeep Bhuller og Rolf Aaberge
Sammendrag

Hovedformålet med denne studien er å kartlegge omfanget av økonomisk fattigdom blant ulike grupper av innvandrere. Tidligere studier viser at fattigdom definert ved lav årsinntekt er mer utbredt blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig, samtidig som det er store variasjoner i inntektsforholdene blant innvandrere. Vi har imidlertid begrenset kunnskap om hvor vidt forekomsten av økonomisk fattigdom blant innvandrere er av midlertidig eller permanent karakter. Spørsmålet om og eventuelt i hvilken grad kommunale tjenester reduserer fattigdommen blant innvandrere, har heller ikke blitt viet oppmerksomhet i tidligere studier. For å belyse disse spørsmålene har vi i denne studien benyttet individuelle inntektshistorier og detaljerte regnskapsopplysninger fra norske kommuner for perioden 1993–2007.

Vitenskapelig publikasjon
(side 291-309)
av Aagoth Elise Storvik
Sammendrag

Som det første land i verden vedtok Norge en lov som krever at minst 40 prosent av medlemmene i styrer i allmennaksjeselskap skal være kvinner. En argumentasjon fremsatt av motstanderne av loven var at det ikke eksisterte kvalifiserte kvinner som kunne gå inn i disse posisjonene, og som var villige til å påta seg slike verv. Påstanden blir undersøkt i denne artikkelen. Undersøkelsen viser at de nye styrekvinnene både fremstår som og oppfattes som kompetente. Ser vi på deres formelle kvalifikasjoner, finner vi at de har samme utdannings- og yrkesbakgrunn som de mannlige styremedlemmene, men at de nye kvinnene har et høyere utdanningsnivå. Ser vi på hvorledes de nye styrekvinnenes kompetanse oppfattes, kommer vi til samme konklusjon. Like mange styremedlemmer mener at de nye kvinnene har viktig kompetanse som tidligere manglet, som det antallet som sier at de nye kvinnene mangler viktig kompetanse. Når det gjelder styrets kompetanse sett som helhet, det vil si som team, oppleves de nye kvinnene å ha bidratt til en forbedring.

Vitenskapelig publikasjon
(side 310-327)
av Oscar Amundsen, Trond Kongsvik, Glenn Munkvold og Hans Hysing Olsen
Sammendrag

Et generelt trekk som gjør seg gjeldende for de fleste store forretningsorganisasjoner i dag, er at konkurransen blir stadig mer global, og at så vel mennesker som informasjon og varer beveger seg lett og raskt mellom geografisk spredte lokasjoner. Selv om forholdet mellom kunde og tilbyder fremdeles betraktes som viktig, fokuseres det nå mer på temaer som relasjoner, mekanismer for kunnskapsutveksling og kommunikasjon. (Johannessen et al. 1999). En konsekvens av dette er at tilhørighet til nettverk i og mellom organisasjoner, samt kompetanse på ledelse av samarbeid anses som nøkkelpådrivere for organisasjoners utvikling (Powell 1998). I denne artikkelen ønsker vi å belyse spørsmålet om hvordan samarbeidsevnen i store virksomheter kan bedres gjennom strategiske satsninger.

Vitenskapelig publikasjon
(side 328-342)
av Audun Gleinsvik
Sammendrag

Siden slutten av 1970-tallet har det internasjonalt vært forsket mye på virkninger av stillingsvern for arbeidsmarkedets og økonomiens funksjonsmåte. Forskningen har vært sterkt omstridt, ikke minst fordi resultatene har hatt klare politiske implikasjoner. Kritikere har hevdet at det er trukket konklusjoner på tynt grunnlag. Datagrunnlaget er blitt forbedret de senere årene, og vi ser en tendens til at nyere forskningsarbeider legger mer vekt på sjekk av robusthet i resultatene. Det er tegn til en konsensus om hvilke konklusjoner som kan trekkes på grunnlag av paneldata på makronivå, men analyser av «naturlige eksperimenter» i enkelte land indikerer mer omfattende virkninger.

Vitenskapelig publikasjon
(side 343-364)
av Inés Hardoy og Tao Zhang
Sammendrag

Arbeidsledighet blant ikke-vestlige innvandrere er langt høyere enn blant innfødte. For å motvirke de negative effektene av arbeidsledighet fører Norge en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Ulike tiltak skal kvalifisere og/eller bidra med arbeidstrening slik at de arbeidsledige lettere kan komme i jobb eller i utdanning. Analysen dekker perioden 1993–2007 med sine ulike konjunkturer. Vi kontrollerer for både observerbare og uobserverbare kjennetegn ved individene, og måler både innlåsningseffekter og effekter på fire ulike overganger (jobb, utdanning, trygd og utenfor arbeidsstyrken). Resultatene viser at effekten av å delta på AMO og Lønnstilskudd på senere jobbsannsynlighet er positiv for ikke-vestlige innvandrere. Vi finner ingen positive sysselsettingseffekter av å delta på tiltaket Arbeidspraksis.

Vitenskapelig publikasjon
(side 364-379)
av Jannecke Wiers-Jenssen og Olaf Gjerløw Aasland
Sammendrag

Det norske legearbeidsmarkedet er helt avhengig av leger som er utdannet i utlandet. Mange nordmenn velger å ta legeutdanning i utlandet, særlig i Øst-Europa. De fleste utenlandsmedisinerne vender tilbake til Norge, og en interessant problemstilling knyttet til dette er om de blir like gode leger som de som utdannes i Norge. I denne artikkelen undersøker vi om utenlandsmedisinernes selvvurderte ferdigheter skiller seg fra ferdighetene til dem som har tatt medisinstudiet i Norge. Datagrunnlaget er en spørreskjemaundersøkelse blant relativt ferske norske leger, der det blant annet ble spurt om selvvurdert kompetanse i klinisk kommunikasjon og kliniske ferdigheter.

Vitenskapelig publikasjon
(side 379-394)
av Daniel Bergsvik, Simen Markussen og Oddbjørn Raaum
Sammendrag

Utviklingen i arbeidsledighet, uføretrygd og legemeldt sykefravær studeres i detalj med registerdata. Mønstre i egenmeldt sykefravær derimot vet vi lite om da egenmeldinger for den enkelte arbeidstaker kun registreres av arbeidsgiver. Ansatte i IA bedrifter kan være borte fra jobben én måned ekstra hvert år om de (mis)bruker egenmeldingsordningen fullt ut. I personaldata fra et norsk konsern finner vi ingen indikasjoner på utbredt misbruk av egenmeldinger. Mange har ikke egenmeldt fravær i løpet av et år, svært få er borte tre sammenhengende dager og så godt som ingen som bruker opp kvoten på 24 dager.  Vi finner heller ikke at det egenmeldte fraværet er høyere på mandager og fredager.

Vitenskapelig publikasjon
(side 396-409)
av Per Morten Schiefloe og Reidun Værnes
Sammendrag

Styringsmodeller inspirert av New Public Management (NPM) er i økende grad tatt i bruk i offentlig sektor. Et utslag av dette er at mange kommuner har valgt å organisere tjenesteproduksjon etter en bestiller-utfører-modell. I denne artikkelen drøftes innføringen av modellen innenfor vannforsyningen i to norske bykommuner, særlig med hensyn til effektene på koordinering. Resultatene viser svært forskjellige bilder hva angår måten de to virksomhetene drives på i etterkant av innføringen, og at de politiske regimene i de to kommunene her har spilt en vesentlig rolle for utfallet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 410-426)
av Inés Hardoy og Pål Schøne
Sammendrag

Vi benytter maksprisreformen fra 2006, som ledet til en betydelig reduksjon i barnehageprisene, til å svare på spørsmålet: Kan billigere barnehage være et effektivt verktøy for å øke mødres arbeidstilbud når arbeidstilbudet allerede er høyt? Reformen satt en maksgrense på hvor mye kommunen kunne ta for en heltidsplass. Resultatene viser at maksprisreformen har økt mødres arbeidstilbud. Reformen har økt sannsynligheten for å delta på arbeidsmarkedet, men den har hatt liten effekt på arbeidstilbudet for mødre som allerede er i jobb.

Bokanmeldelse
(side 427-432)
av Ragni Hege Kitterød
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon