Tittelen som er gitt meg for dette innlegget, er jeg glad for. Den fokuserer på fag- og yrkesopplæringens kjernekategorier, og den ber om et historisk-sosiologisk og komparativt perspektiv. Begge deler er fruktbare blikk for studier av samfunnsmessige størrelser. For et historisk-sosiologisk perspektiv er Marx’ gamle dictum fra Louis Bonapartes 18. Brumaire et viktig grunnlag: «Menneskene skaper sin egen historie, ikke etter sjølvalgte forhold, men ut fra de betingelser som er gitt og overlevert dem.» Menneskene ses som skapende vesener, som har evner til å skape sine livsformer, sine sosiale relasjoner, og derigjennom også betingelsene for egen utvikling. Men det man har skapt, framstår også som rammer, eller overleverte forutsetninger, for menneskenes historiske handlinger. En grunnleggende kunnskapsinteresse for sosiologien handler derfor om å bidra til kunnskap som kan gi menneskene evne til å skape et samfunn – en historie – som gir betingelser for menneskenes – alle menneskenes – frie utvikling og sjølrealisering. For igjen å trekke veksler på Marx, et samfunn der «ethvert menneskes frie utvikling er betingelsen for alles frie utvikling».