Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 149-172)
av Ane Grete Vik
Sammendrag

I denne artikkelen belyses forholdet mellom trivsel og varsling. Hensikten med artikkelen er å se nærmere på relasjonen mellom trivsel og varsling og finne ut om det er de som trives, eller de som ikke trives, som varsler. Dette gjøres på bakgrunn av datamateriale fra Levekårsundersøkelsen fra 2006. Korrelasjonsanalyser har stått i fokus. Resultatene indikerer at trivsel kan se ut til å være forbundet med varsling, og at det er de som ikke opplever trivsel, som assosieres med varsling. Det fremkommer også resultater som bekrefter kompleksitet i måling av trivsel, og dette diskuteres utdypende.

Vitenskapelig publikasjon
(side 175-190)
av Håkon Høst og Svein Michelsen
Sammendrag

I hele Europa var arbeid for ungdom under 20 år et mer eller mindre avskrevet alternativ på midten av 1990-tallet. I Norge var ungdom i denne alderen i ferd med å bli et marginalt innslag både i ufaglært arbeid og i lærlingforhold. Artikkelen undersøker den videre utviklingen i Norge ved å sammenligne registerdata for sysselsetting og lærekontrakter i 2008 med data fra 1994. Disse viser at nedgangstrenden har snudd, og at det etter 1994 har skjedd en kraftig økning av ungdom i alderen 17–19 med sysselsetting som hovedaktivitet. Hoveddelen av disse er lærlinger, men i bransjer der lærlingordningen står svakt ansettes det fortsatt et betydelig antall ufaglærte ungdommer i denne aldersgruppen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 191-203)
av Marianne Nordli Hansen og Arne Mastekaasa
Sammendrag

Etter en langvarig vekst i utdanningsnivået i den norske befolkningen har det i de senere år avtatt. Færre enn før oppnår kompetanse på videregående nivå, og endringene er spesielt store for gutter med lav og middels sosial bakgrunn. Disse endringene faller i tid i stor grad sammen med Reform 94. Artikkelen reiser spørsmål om i hvilken grad utviklingen kan forklares med Reform 94, og hvilken grad den skyldes andre forhold. Det argumenteres for at trender i rekruttering til og fullføring av videregående skole bør ses i sammenheng med utviklingen i arbeidsmarkedet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 206-216)
av Torunn Skåltveit Olsen og Nina og Nina Jentoft
Sammendrag

Dagens sykefraværs- og uføredebatt handler i stor grad om utstøting fra arbeidslivet hvor arbeidsplassen er den sentrale arenaen, både i forhold til forebygging og problemløsning. Våre funn viser at problematikken er langt mer sammensatt, spesielt i forhold til unge voksne. Mange unge voksne har aldri fått et fotfeste i arbeidslivet og skal man forstå hvorfor og utforme tiltak for disse, er dagens fokus utilstrekkelig. Det må jobbes langs mange spor samtidig og vi trenger et fornyet fokus på oppvekst, barnevern, utdanning og levekår, samt hvilke rolle NAV skal spille i forhold til unge som risikerer å falle fra.

Forskningstema
(side 217-229)
av Ann Cecilie Bergene, David Jordhus-Lier og Anders Underthun
Sammendrag

Arbeidsgeografi kan ses på som en understrøm i engelsk og amerikansk samfunnsgeografi, som siden 1990-tallet har bidratt til gi faget en bredere forståelse av arbeidslivets politikk og arbeidstakeres betydning i den politiske økonomien ved hjelp av romlige begreper og perspektiver. I vår artikkel gir vi en kort introduksjon til denne tradisjonen og til dette begrepsapparatet. I tillegg spør vi om tilnærmingen også kan være nyttig for norsk arbeidslivsforskning: Kan arbeidsgeografi være med på å gi oss en bedre forståelse av noen av de geografiske dilemmaene som arbeidstakere og deres organisasjoner i Norge står overfor i et stadig mer globaliserende arbeidsliv?

Debatt / Kommentar
(side 231-243)
av Kristin Henriksen
Sammendrag

Ofte er premisset i den offentlige debatten om integrering at «integreringen er mislykket». Introduksjonsordningen er kanskje det viktigste politiske tiltaket for å integrere nyankomne flyktninger i arbeidsmarkedet. Dersom dette programmet er vellykket, blir påstanden om integreringens fallitt mindre riktig. Ordningen har vært obligatorisk siden 2004. Kan vi nå si noe om hvor vellykket den har vært?

(side 244-252)
av Ole Johnny Olsen
Sammendrag

Tittelen som er gitt meg for dette innlegget, er jeg glad for. Den fokuserer på fag- og yrkesopplæringens kjernekategorier, og den ber om et historisk-sosiologisk og komparativt perspektiv. Begge deler er fruktbare blikk for studier av samfunnsmessige størrelser. For et historisk-sosiologisk perspektiv er Marx’ gamle dictum fra Louis Bonapartes 18. Brumaire et viktig grunnlag: «Menneskene skaper sin egen historie, ikke etter sjølvalgte forhold, men ut fra de betingelser som er gitt og overlevert dem.» Menneskene ses som skapende vesener, som har evner til å skape sine livsformer, sine sosiale relasjoner, og derigjennom også betingelsene for egen utvikling. Men det man har skapt, framstår også som rammer, eller overleverte forutsetninger, for menneskenes historiske handlinger. En grunnleggende kunnskapsinteresse for sosiologien handler derfor om å bidra til kunnskap som kan gi menneskene evne til å skape et samfunn – en historie – som gir betingelser for menneskenes – alle menneskenes – frie utvikling og sjølrealisering. For igjen å trekke veksler på Marx, et samfunn der «ethvert menneskes frie utvikling er betingelsen for alles frie utvikling».

Søkelys på Norden
(side 253-259)
av Mårten Palme
Sammendrag

Sjukpenningförsäkringen är ett av de största och viktigaste inkomsttrygghetssystemen i de Nordiska välfärdsstaterna, som dessutom har visat sig ha stor politisk betydelse. Denna artikel visar att utformningen av sjukpenningförsäkringen i hög grad påverkar storleken på sjukfrånvaron. Utnyttjandet av försäkringen påverkar normer i samhället som i sin tur har en återverkande, multiplikativ effekt på sjukfrånvaron. Vi diskuterar hur existensen av sådana processer kan studeras empiriskt.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon