Hensikten med denne artikkelen er å belyse betydningen av god balanse mellom arbeid og familieliv. Paneldata med over 5000 personer fra 8 ulike yrkesgrupper i Norge (advokater, leger, sykepleiere, prester, bussjåfører, lærere, reklame, IT) samlet inn i 2003 og 2005 danner grunnlaget for de funn som diskuteres. Jeg argumenterer for at arbeid–familie-balanse er noe mer enn fravær av konflikt, og at for å skape balanse må både de positive og de negative aspektene ved arbeid–familie-samhandlingen tas i betraktning. Materialet viser at det å ha sin selvrespekt basert på ytelse på jobb, være kvinne, være emosjonelt utmattet, ha høyt arbeidspress og ha små barn er karakteristika assosiert med konflikter mellom arbeid og hjem. På den andre siden viser resultatene også at kvinner, barnløse par og de med høy autonomi på jobb er blant dem som opplever et mer positivt samspill mellom arbeid og familie (= fasilitering). Et spesielt interessant funn er buffereffekten av «arbeid-til-familie-fasilitering» på utbrenthet. Jeg argumenter for at så lenge arbeid og familie utgjør to av de viktigste arenaene for de fleste mennesker i det moderne samfunnet, vil mange av de faktorene som påvirker helse og velvære, finnes i samspillet mellom nettopp disse to.

Artikkelen er basert på doktorgradsavhandlingen «Work/hone conflict and facilitation: COR(e) relations. A longitudinal study on work-home interaction in different occupational groups in Norway».