Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Betydningen av en god balanse mellom arbeid og familieliv

Ph.d. i Helsevitenskap, postdoc ved Senter for helsefremmende forskning, Institutt for helsevitenskap og sosialt arbeid, Norges tekniske naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim. siw.tone.innstrand@svt.ntnu.no

  • Side: 31-39
  • Publisert på Idunn: 2010-06-30
  • Publisert: 2010-06-30

Hensikten med denne artikkelen er å belyse betydningen av god balanse mellom arbeid og familieliv. Paneldata med over 5000 personer fra 8 ulike yrkesgrupper i Norge (advokater, leger, sykepleiere, prester, bussjåfører, lærere, reklame, IT) samlet inn i 2003 og 2005 danner grunnlaget for de funn som diskuteres. Jeg argumenterer for at arbeid–familie-balanse er noe mer enn fravær av konflikt, og at for å skape balanse må både de positive og de negative aspektene ved arbeid–familie-samhandlingen tas i betraktning. Materialet viser at det å ha sin selvrespekt basert på ytelse på jobb, være kvinne, være emosjonelt utmattet, ha høyt arbeidspress og ha små barn er karakteristika assosiert med konflikter mellom arbeid og hjem. På den andre siden viser resultatene også at kvinner, barnløse par og de med høy autonomi på jobb er blant dem som opplever et mer positivt samspill mellom arbeid og familie (= fasilitering). Et spesielt interessant funn er buffereffekten av «arbeid-til-familie-fasilitering» på utbrenthet. Jeg argumenter for at så lenge arbeid og familie utgjør to av de viktigste arenaene for de fleste mennesker i det moderne samfunnet, vil mange av de faktorene som påvirker helse og velvære, finnes i samspillet mellom nettopp disse to.

Artikkelen er basert på doktorgradsavhandlingen «Work/hone conflict and facilitation: COR(e) relations. A longitudinal study on work-home interaction in different occupational groups in Norway».

Arbeid og familieliv1 utgjør to av de viktigste arenaene for de fleste voksne i det moderne samfunnet. Hvordan folk verner om disse rollene og takler samhandlingen mellom dem har stor innvirkning på deres liv og helse. En rekke endringer i familien, arbeidsbetingelsene og sammensetningen av arbeidsstokken har gjort spørsmål knyttet til arbeid–familie-samhandlingen mer sentral en noen gang. En av de største endringene i etterkrigstiden er den dramatiske økningen av yrkesaktive kvinner (Roos, Trigg og Hartman 2006). I Norge utgjør kvinnene hele 47 prosent av arbeidstokken (Kristiansen, Flatebø og Modig 2006). Økt andel av kvinner i arbeid har ført til at kvinner, men også flere menn, nå har ansvar både på jobb og hjemme. For å kompensere for dette har den norske stat innført en rekke arbeid–familie-vennlige initiativer. Norge er en av de mest progressive industrialiserte statene i forhold til rettigheter knyttet til familiepermisjon (Block et al. 2005). En ny rapport fra World Economic Forum (WEF) viser at Norge ligger helt på topp når det gjelder likestilling i forhold til økonomisk deltakelse og økonomiske muligheter, utdanningsnivå og politisk myndighet (Hausmann, Tyson og Zahidi 2008). Med slike velferdsordninger og med likestilling mellom kjønnene skulle man tro at norske arbeidstakere sto godt rustet i forhold til det å kunne balansere mellom arbeid og familie. Allikevel viser en sammenlikningsstudie av arbeid–familie-konflikter i Nederland, Sverige og England at til tross for likestilling mellom kjønnene og arbeid–familie-forsonende politikk i Sverige rapporterer flere svenske mødre og fedre om konflikt mellom arbeid og familie sammenliknet med de to andre landene (Cousins og Tang 2004). Dessverre er det gjort få liknende studier i Norge.

Familiestrukturen har også endret seg fra begynnelsen av 1970-tallet, fra en periode med kjernefamilie til en tid med færre ekteskap og flere skilsmisser (Nielsen 2008). Denne utviklingen har medført en fordobling av enmannshusholdingene i Norge; per i dag er den på 38 prosent (Kristiansen et al. 2006). En studie av Jacobs og Gerson (2001) antyder at det er sammensetningen av familiene, med flere dobbeltarbeidende par og flere aleneforeldre – mer enn økt arbeidstid – som har medført bekymring for arbeid–familie-balansen. Det kan altså være nedgang i støtten fra hjemmet som gir en følelse av mindre tid og dermed mer arbeid–familie-konflikt.

Å etterstrebe god balanse mellom arbeid og familie liv har betydning for både individ, organisasjon og samfunn fordi konflikt mellom disse relateres til dårlig helse, utbrenthet, fravær, turnover og utvidet bruk av helsetjenester (Allen et al. 2000, Carr, Boyar og Gregory 2008, Duxbury og Higgins 2001, Duxbury, Higgins og Johnson 1999, Frone 2000, Innstrand et al. 2008, Väänänen et al. 2008), i tillegg til negativ innvirkning på partners velvære (Bakker, Demerouti og Dollard 2008). Den mest vanlige og anerkjente definisjonen på arbeid–familie-konflikt er gitt av Greenhaus og Beutell (1985). De definerer den som «… en form for rollekonflikt hvor rollepress fra jobb og familie er gjensidig uforenelige. Det vil si at deltakelse i jobb(familie)rollen blir vanskeligere fordi deltakelse i familie(jobb)rollen også oppleves som viktig».

På den andre siden har nyere studier nå begynt å se på de positive aspektene ved å ha flere roller. Forskning viser blant annet at et positivt samspill mellom arbeid og familie er relatert til forbedret velvære, følelsesmessig engasjement, færre depresjoner og turnover-intensjoner, økt motivasjon og produktivitet (Allis og O’Driscoll 2008, Hammer et al. 2005, Hill et al. 2007, Wayne, Randel, og Stevens 2006). Stadig flere hevder derfor at arbeid–familie-balanse er noe mer enn fravær av konflikt. Ifølge Greenhaus, Collins og Shaw (2003) sier balansen også noe om «i hvilken grad man er like engasjert og fornøyd med sin arbeids- og familierolle». Forskere har derfor begynt å fatte mer interesse for det som kalles arbeid–familie-fasilitering, som forekommer når «… deltakelse i en rolle (f.eks. jobb), styrker ens innsats og funksjon i en annen rolle (f.eks. familien)» (Wayne, Musisca og Fleeson 2004:110). Forskning viser at arbeid og familie kan virke positivt på hverandre i form av ervervelse av energi (får energi, gir rom for hvile etc.) og tid (gjør prioriteringer, jobber mer effektivt, skaper kvalitetstid etc.), men også psykologisk (får nye perspektiver) og gjennom evner og ferdigheter som overføres mellom rollene (van Steenbergen et al. 2007). De fleste arbeid–familie-forskere i dag er enige om at en helhetlig forståelse av arbeid–familie-samhandlingen må omfatte både konflikt og fasilitering, og at retningen i denne samhandlingen må betraktes som toveis ved at arbeid påvirker familien, og familien kan påvirke arbeid (se f.eks. Carlson et al. 2006, Eby et al. 2005, Frone 2000). Van Steenbergen et al. (2007) har vist at fasilitering bidrar substansielt og ulikt til ulike konsekvenser av arbeid–familie-samhandlingen utover effektene av konflikt. For å skape arbeid–familie-balanse er det derfor viktig både å styrke arbeid–familie-fasiliteringen og redusere arbeid–familie-konflikter.

Denne artikkelen ser på fire dimensjoner ved arbeid–familie-samhandlingen som omfatter både effekt (konflikt og fasilitering) og retning (arbeid ? familie versus familie ? arbeid), testet på åtte ulike yrkesgrupper i Norge. Artikkelen tar for seg spørsmål knyttet til kjønnsforskjeller i opplevelsen av disse samhandlingene, om de varierer på tvers av ulike familiestrukturer, og om individuell sårbarhet kan være med på å forklare hvorfor noen opplever konflikt eller fasilitering, og ikke andre. Jeg ser også på den gjensidige sammenhengen mellom arbeid–familie-konflikt/fasilitering og utbrenthet.

Data og metode

Data er hentet fra en større kvantitativ langtidsstudie om belasting, mestring og helse innenfor utsatte yrker, finansiert av legeforeningens forskningsinstitutt og gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB). Et stratifisert utvalg blant 8 ulike yrkesgrupper á 1000 personer (advokater, leger, sykepleiere, prester, bussjåfører, lærere, reklamefolk, IT-folk) ble trukket av SSB. Like mange kvinner og menn ble trukket fra hver yrkesgruppe med unntak av prestene, som besto av 599 menn og 401 kvinner. Første datainnsamling ble gjennomført høsten 2003 og hadde en svarprosent på 63 prosent. De som deltok på første datainnsamling, og som fortsatt var i stand til å delta to år senere (N= 4969), ble bedt om å svare på samme spørreskjema høsten 2005. Av disse var det 3475 (70 %) som gav respons.

Hensikten med studien var å bedre forståelsen av utbrenthet, samt utvikle strategier for forebygging og behandling. Spørreskjemaet inneholdt en rekke ulike variabler, som for eksempel arbeidsbetingelser, helseproblemer, personlig sårbarhet, mestringsstrategier, arbeid–familie-samhandling, sosial kompetanse, livshendelser og helseatferd. For mer informasjon om variabler og utvalgsfordeling, se Wedde et al. (2004). Andre artikler som er blitt publisert på samme materiale, er blant annet artikler om utbrenthet blant prester (Innstrand, Langballe og Falkum 2010a), om validering av Maslach’s utbrenthetsmål (Langballe et al. 2006), om sammenhengen mellom utbrenthet og muskel-/skjelettplager (Langballe et al. 2009) og om yrkesforskjeller i opplevelsen av arbeid–familie-samhandlingen (Innstrand, Langballe og Falkum 2010b).

Denne artikkelen har arbeid–familie-samhandlingen (konflikt og fasilitering) som sitt hovedfokus, sett opp imot ulike variabler som utbrenthet, personlig sårbarhet, familiestruktur, autonomi og arbeidspress. Den ser også på eventuelle kjønnsforskjeller i opplevelsen av arbeid–familie-samhandlingen. Beskrivende statistikk, korrelasjoner og regresjonsanalyser ble gjennomført ved hjelp av SPSS (version 13.0). Strukturelle modeller ble analysert ved hjelp av LISREL 8.7 (Jöreskog og Sörbom 2004). I hovedsak baserer artikkelen seg på oppsummering av funn og resultater knyttet til avhandlingen: Work/home conflict and facilitation: COR(e) relations: A longitudinal study on work-home interaction in different occupational groups in Norway (Innstrand 2009). For mer utfyllende informasjon om statistikk og metode, se respektive artikler referert til i tekst.

Resultater

Kjønnsforskjeller

I tråd med tidligere forskning (jf. f.eks. Duxbury og Higgins 2001, Duxbury et al. 1999) viser også vår studie at kvinner er mer sensible for samhandlingen mellom arbeid og familie. Selv om Norge ligger på topp i forhold til likestilling mellom kjønn, viser latente gjennomsnittsanalyser at det finnes kjønnsforskjeller i opplevelsen av arbeid–familie-konflikter (Innstrand et al. 2009). Forskning viser at dette nødvendigvis ikke er et argument imot likhet mellom kjønn, heller tvert om. Ifølge Schwatz og Rubel (2005) vil økt uavhengighet og likhet for kvinner i arbeidsmarkedet medføre at kvinner uttrykker egne verdier i stedet for å tilpasse seg verdiene til sine ektemenn. Dette resulterer i større kjønnsforskjeller i utviklingen av selvet i tråd med kjønnsstereotyper (Guimond et al. 2007). Mens en sterk arbeidsrelatert identitet er i overensstemmelse med den mannlige forsørgerrollen, er den ikke forenlig med rollen som hjemmeværende kone (Simon 1995), noe som igjen kan resultere i mer skyldfølelse og konflikt for kvinner (Elvin-Nowak 1999, Livingston og Judge 2008). En annen forklaring kan ligge i arbeidskulturen. En kvalitativ undersøkelse gjennomført på tre store bedrifter i Norge avslører et stort spenn mellom retorikk og praksis når det gjelder tilgang og bruk av arbeid–familie-vennlige initiativer, og en forventning om at det er kvinnen som har hovedansvaret for livet hjemme (Bø 2008).

Til tross for mer selvrapportert konflikt blant kvinner viser vår studie at kvinner også rapporterer mer fasilitering mellom domenene enn hva menn gjør (Innstrand et al. 2009). Liknende funn ble nylig rapportert av van Steenbergen, Ellemers og Mooijaart (2007), som argumenterer for at det å kombinere arbeidsrollen med andre roller i livet kan ha ulik psykologisk betydning for kvinner og menn. Roos et al. (2006) fant for eksempel at selv om familien fortsatt er av stor betydning, så bestemmes kvinners selvfølelse og egenverdi i dag i mye større grad av arbeidserfaring sammenliknet med tidligere generasjoner. Arbeid har blitt en kilde til sosial integrering, til avspenning og spesielt til vennskap, i tillegg til økonomisk sikkerhet (Roos et al. 2006). Til tross for kostnaden ved å sjonglere med flere roller kan det å ha flere roller også innebære at man får flere tilgjengelige ressurser som kan gi positive følger, spesielt for kvinner.

Høyest rapportert konflikt og fasilitering blant kvinner indikerer en mer flytende grense mellom arbeid og familie for kvinner, eller alternativt en mer fremtredende rollesegmentering for menn (Rothbard og Edward 2003). Sammenfallende forekomst av både konflikt og fasilitering gir støtte for den ortogonale sammenhengen mellom disse, det vil si at den ene ikke utelukker den andre (Grzywacz og Butler 2005, Kinnunen et al. 2006, Wayne et al. 2004). Simon (1997) sin studie indikerer at det å være forelder innebærer både fordeler og ulemper, og er en kilde til både positive og negative følelser, spesielt for mødre. De som rapporterer den negative betydningen av foreldrerollen, oppgir også at fordelene knyttet til denne rollen er verdt de følelsesmessige og fysiske kostnadene.

Generelt viser vår studie at kvinner sett under ett opplever mer konflikt og fasilitering mellom arbeid og familie enn hva menn gjør. Separate analyser som ser på kjønnsforskjeller innen hver yrkesgruppe, viser at dette ikke gjelder alle yrkesgrupper (Innstrand et al. 2009). Kjønnsforskjell i opplevelsen av arbeid–familie-samhandlingen er mest fremtredende blant leger, advokater og prester. Mens noen kvinner rapporterer bare mer fasilitering enn sine mannlige kollegaer (f.eks. innen IT), rapporterer andre bare mer konflikt (f.eks. prester). Minst kjønnsforskjeller finner man blant bussjåfører, sykepleiere og de som jobber med reklame. Om disse forskjellene skyldes ulik arbeidskultur, ulikt arbeidspress eller kjønnsrolleforventninger, må studeres nærmere.

Individuell sårbarhet

I vår studie er personlig sårbarhet målt ved hjelp av en egenkonstruert variabel bestående av tre spørsmål, basert på et begrep utviklet av Hallsten (Hallsten 1993, Hallsten, Josephson og Torgén 2005). Begrepet beskriver en identitetsskript som er avhengig av ens ytelse på jobb. Eksempel på spørsmål er: «Hvis jeg mislykkes i jobben, er jeg en mislykket person», «Jeg er nødt til å lykkes i jobben for å føle meg verdifull» og «Hvis jeg ikke gjør det virkelig bra i jobben, vil jeg miste andres respekt». Tidligere forskning har vist at jobbytelsesbasert selvrespekt er relatert til utbrenthet (Dahlin, Joneborg og Runeson 2007), og at personer med høy grad av jobbytelsesbasert selvrespekt tenderer til å ta med jobben hjem, redusere lunsjtiden, gå på jobb når de er syke og sette personlige behov til side (Hallsten, 2005, Hallsten et al. 2005). Selv om en suksessfull oppnådd selvrespekt (uttrykt som følelse av egenverd, trygghet og overlegenhet) kan være gunstig for individet på kort sikt, vil det hele tiden å etterstrebe selvrespekt (her i forhold til ytelse på jobb) være kostbar for mental og fysisk helse på lang sikt (Crocker 2002).

Ved hjelp av longitudinelle analyser viser vår studie at høy grad av jobbytelsesbasert selvrespekt er assosiert med mer arbeid-til-familie-konflikt og familie-til-arbeid-konflikt to år senere (Innstrand, Langballe, Espnes et al. 2010). Disse funnene står i forhold til tidligere forskning som viser at de som er veldig involvert i jobben, oftere opplever arbeid–familie-konflikt (for en gjennomgang, se Kossek og Ozeki 1999). Jobbytelsesbasert selvrespekt er bare svakt relatert til mindre fasilitering (Innstrand, Langballe, Espnes et al. 2010). Selv om en sterk arbeidsidentitet kan være fordelaktig i seg selv, viser vår studie at streben etter en selvrespekt nært knyttet opp mot ytelse på jobb kan gjøre en sårbar for arbeid–familie-konflikt. Utfordringen for arbeidsorganisasjonene vil derfor være å finne måter man kan skape motiverte arbeidere på uten at jobbengasjementet knyttes for nært opp til egen identitet.

Familiestruktur

Regresjonsanalyse med familiestruktur som dummyvariabler viser at konflikt mellom arbeid og hjemmeliv er mer fremtredende blant kjernefamilier og aleneforeldre enn blant barnløse par og single (Innstrand, Langballe, Falkum 2010). Opplevelsen av arbeid-til-hjem-fasilitering varierer ikke på tvers av familiestruktur, mens barnløse par rapporterer mest hjem-til-arbeid-fasilitering. Selv om arbeidspress er positivt relatert til konflikt, og autonomi positivt relatert til fasilitering, viser analysene at effekten av disse to på arbeid–hjem-konflikt og fasilitering stort sett ikke varierer på tvers av familiestruktur. Det betyr at eventuelle tiltak for å redusere arbeidsbelastningen og styrke følelsen av autonomi vil kunne ha gunstig effekt på alle arbeidstakere, uavhengig av familiestruktur.

Utbrenthet

Utbrenthet er blitt betraktet som en følelsesmessig reaksjon på langvarig stress på jobb, men med dagens flytende grenser mellom arbeid og hjem kan det være vanskelig å skille mellom ulike årsaksfaktorer. Ofte er det kanskje summen av det som skjer hjemme og på jobb som er den utløsende faktoren. Nyere forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom arbeid–familie-konflikt og utbrenthet (se Allen et al. 2000 for en litteraturgjennomgang), men utstrakt bruk av tverrsnittdata sier lite om årsakssammenhengen. Enda færre har sett på den positive samhandlingens sammenheng med utbrenthet. Ved hjelp av longitudinelle data kunne vi teste ut tre ulike årsaksmodeller: (i) normal (arbeid–familie-konflikt/fasilitering ? utbrenthet), (ii) reversert (arbeid–familie-konflikt/fasilitering ? utbrenthet) og (iii) resiprokal (arbeid–familie-konflikt/fasilitering Ö utbrenthet) årsakssammenheng. To dimensjoner av utbrenthet (utmattelse og uengasjerthet) ble målt ved hjelp en norsk versjon av Oldenburg Burnout Inventory (OLBI; Halbesleben og Demerouti 2005).

Strukturelle likningsanalyser gav støtte for alle tre årsaksmodellene, med en svak forbedring i modelltilpasning fra den normale, reversible modellen til den resiprokale modellen (Innstrand et al. 2008). Den resiprokale modellen hadde beste tilpasning til data. Det betyr at arbeid–familie-samhandling og utbrenthet er gjensidig relaterte slik at begge fungerer som en forløper og en konsekvens av hverandre. Generelt viser resultatene positiv sammenheng mellom konfliktdimensjonene og utbrenthet og en negativ sammenheng mellom fasiliteringsdimensjonene og utbrenthet. Et unntak var en signifikant, negativ effekt av uengasjerthet, målt på tidspunkt 1 på arbeid-til-familie-konflikt to år senere. En mulig forklaring på denne sammenhengen er at det å distansere seg fra jobb kan være en mestringsstrategi som medfører mindre konflikt fra arbeid til hjem på lengre sikt.

Konklusjon

Hensikten med denne artikkelen er å fokusere på betydningen av en god balanse mellom arbeid og familie. Siden arbeid–familie-balansen må betraktes som noe mer enn fravær av konflikt, vil det være viktig å finne effektive virkemidler for både å fjerne konflikt og styrke fasilitering. Artikkelen viser at arbeid–familie-samhandlingen er høyst prevalent også i norsk sammenheng, og at det til tross for større likestilling mellom kjønnene fortsatt er slik at kvinner i Norge er mer sensible for samhandlingen mellom arbeid og familie enn menn, på godt og vondt. For mange er jobben en kilde til selvrealisering og anerkjennelse, og jakten på selvrespekt har vist seg å være ekstra fremtredende i individualistiske samfunn som vårt.

Selv om en vellykket oppnåelse av selvrespekt kan være gunstig i seg selv, viser denne artikkelen at det å ha en selvrespekt avhengig av ens ytelse på jobb kan være en sårbarhetsfaktor i forhold til arbeid–familie-balansen. Selv om fasilitering ser ut til å være lik for de fleste familiestrukturer, er det de med små barn som rapporterer mest konflikt. Det vil derfor være viktig også i fremtiden å finne effektive virkemidler som fremmer en bedre tilpasning mellom arbeid og familie for disse gruppene. Denne studien viser også at selv om konflikt mellom arbeid og familie er positivt relatert til utbrenthet, vil en tilsvarende positiv interaksjon kunne virke som en buffer mot utbrenthet. Siden det ikke alltid er de samme faktorene som skaper konflikt, som fremmer fasilitering, kan dette gi en alternativ tilnærming til organisasjoner som ønsker å fremme helse blant sine arbeidstakere. Det er viktig med bevissthet innen organisasjonen om betydningen av velfungerende arbeid–familie-liv. Familieliv eller livet hjemme må ikke bare betraktes som en belastning eller et hinder, men også som en mulighet som kan virke positivt inn på produktivitet, kan motivere, gi energi, skape effektivitet og utvikle nye evner blant arbeidstakere.

Referanser

Allen, T.D., Herst, D.E.L., Bruck, C.S. og Sutton, M. (2000). «Consequences associated with work-to-family conflict: a review and agenda for future research». Journal of Occupational Health Psychology, 5, 278–308.

Allis, P. og O’Driscoll, M. (2008). «Positive effects of nonwork-to-work facilitation on well- being in work, family and personal domains». Journal of Managerial Psychology, 23, 273–291.

Bakker, A.B., Demerouti, E. og Dollard, M.F. (2008). «’How job demands affect partners’ experience of exhaustion: Integrating work-family conflict and crossover theory». Journal of Applied Psychology, 93, 901–911.

Block, R., Malin, M., Kossek, E. og Holt, A. (2005). «The legal and administrative context of work and family leaves and related policies in the United States, Canada and the European Union». I: Jones, F., Burke, R. & Westman, M. (Eds.): Managing the Work Home Interface: A Psychological Perspective, pp. 39–58. United Kingdom: Routledge Press.

Bø, I. (2008). «Equal gender opportunity: Couples in the gap between principles and practice». Community, Work & Family, 11, 439–455.

Carlson, D.C., Kacmar, K.M., Wayne, J.H. og Grzywacz, J.G. (2006). «Measuring the positive side of the work-family interface: Development and validation of a work-family enrichment scale». Journal of Vocational Behavior, 68, 131–164.

Carr, J.C., Boyar, S.L. og Gregory, B.T. (2008). «The moderating effect of work-family centrality on work-family conflict, organizational attitudes, and turnover behaviour». Journal of Management, 34, 244– 262.

Cousins, C.R. og Tang, N. (2004). «Working time and work and family conflict in the Netherlands, Sweden and the UK». Work, Employment and Society, 18, 531–549.

Crocker, J. (2002). «The cost of seeking self-esteem». Journal of Social Issues, 58, 597– 615.

Dahlin, M., Joneborg, N. og Runeson, B. (2007). «Performance-based self-esteem and burnout in a cross-sectional study of medical students». Medical Teacher, 29, 43–48.

Duxbury, L. og Higgins, C. (2001). Work-life balance in the new millennium: Where are we? Where do we need to go? Ottawa: Canadian Policy Research Networks, Discussion Paper No. W-12 [www.cprn.org].

Duxbury, L., Higgins, C. og Johnson, K.L. (1999). An examination of the implications and costs of work-life conflict in Canada. Ottawa, ON: Health Canada.

Eby, L.T., Casper, W.J., Lockwood, A., Bordeaux, C. og Brinley, A. (2005). «Work and family research in IO/OB: Content analysis and review of the literature (1980–2002)». Journal of Vocational Behavior, 66, 124–197.

Elvin-Nowak, Y. (1999). «The meaning of guilt: A phenomenological description of employed mother’s experiences of guilt». Scandinavian Journal of Psychology, 40, 73–83.

Frone, M.R. (2000). «Work-family conflict and employee psychiatric disorders: The national comorbidity survey». Journal of Applied Psychology, 85, 888–895.

Greenhaus, J.H. og Beutell, N.J. (1985). «Sources of conflict between work and family roles». Academy of Management Review, 10, 76–88.

Greenhaus, J.H., Collins, K.M. og Shaw, J.D. (2003). «The relation between work-family balance and quality of life». Journal of Vocational Behavior, 6, 510–531.

Grzywacz, J.G. og Butler, A.B. (2005). «The impact of job characteristics on work-to-family facilitation: testing a theory and distinguishing a construct». Journal of Occupational Health Psychology, 10, 97–109.

Guimond, S., Branscombe, N.R., Brunot, S., Buunk, A.P., Chatard, A., Désert, M., Garcia, D.M., Haque, S., Martinot, D. og Yzerbyt, V. (2007). «Culture, gender, and the self: Variations and impact of social comparison processes». Journal of Personality and Social Psychology, 92, 1118–1134.

Halbesleben, J.R.B. og Demerouti, E. (2005). «The construct validity of an alternative measure of burnout: Investigating the English translation of the Oldenburg Burnout Inventory». Work & Stress, 19, 208–220.

Hallsten, L. (1993). «Burning out: a framework». I: W. Schaufeli, C. Maslach og T. Marek (Eds.): Professional burnout. Recent developments in theory and research (pp. 95–113). Washington: Taylor & Francis.

Hallsten, L. (2005). «Burnout and wornout: concepts and data from a national survey». I: A.-S.G. Antoniou og C.L. Cooper. Cheltenham (Eds.): Research companion to organizational health psychology (pp. 516–536). Cheltenham: Elgar Publ.

Hallsten, L., Josephson, M. og Torgén, M. (2005). «Performance-based self-esteem. A driving force in burnout processes and its assessment». Arbete och Hälsa, 4, 1–35.

Hammer, L.B., Cullen, J.C., Neal, M.B., Sinclair, R.R. og Shafiro, M.V. (2005). «The longitudinal effects of work-family conflict and positive spillover on depressive symptoms among dual-earner couples». Journal of Occupational Health Psychology, 5, 138–154.

Hausmann, R., Tyson, L.D. og Zahidi, S. (2008). The global gender gap. Geneva, Switzerland: World Economic Forum.

Hill, E.J., Allen, S., Jacob, J., Bair, A.F., Bikhazi, S.L., Van Langeveld, A., Martinengo, G., Parker, T.T. og Walker, E. (2007). «Work-family facilitation: Expanding theoretical understanding through qualitative exploration». Advances in Developing Human Resources, 9, 507–526.

Innstrand, S.T. (2009). «Work/home conflict and facilitation: COR(e) relations.: A longitudinal study on work-home interaction in different occupational groups in Norway». Doktoravhandlinger ved NTNU, ISSN 1503-8181; 2009:235 http://ntnu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:283820

Innstrand, S.T., Langballe, E.M., Espnes, G.A., Falkum, E. og Aasland, O.G. (2008). «Positive and negative work-family interaction and burnout: A longitudinal study of reciprocal relations». Work & Stress, 22, 1–15.

Innstrand, S.T., Langballe, E.M., Espnes, G.A., Aasland, O.G. og Falkum, E. (2010). «Personal vulnerability and work-home interaction: The effect of job performance-based self-esteem on work/home conflict and facilitation». Scandinavian Journal of Psychology. 1–20 iFirst article DOI: 10.1080/13668800903314341.

Innstrand, S.T., Langballe, E.M. og Falkum, E. (2010a). «Exploring occupational differences in work-family interaction: Who is at a risk?» International Journal of Stress Management, 17, 38–55.

Innstrand, S.T., Langballe, E.M. og Falkum, E. (2010b). «The longitudinal effects of individual vulnerability, organisational factors, and work-home interaction on burnout among male church ministers in Norway». Mental Health, Religion & Culture (i trykk).

Innstrand, S.T., Langballe, E.M., Falkum, E., Espnes, G.A. og Aasland, O.G. (2009). «Gender specific perceptions of four dimensions of the work/family interaction». Journal of Career Assessment, 17, 402–416.

Innstrand, S.T., Langballe, E.M., Falkum, E., Espnes, G.A. og Aasland, O.G. (2010): Work/home conflict and facilitation across four different family structures in Norway». Community, Work and Family., 13, 231–249.

Jacobs, J.A. og Gerson, K. (2001). «Overworked individuals or overworked families? Explaining trends in work, leisure, and family time». Work and Occupations, 28, 40–63.

Jöreskog, K. og Sörbom, D. (2004). LISREL 8.7 for Windows (Computer Software). Lincolnwood, IL: Scientific Software International.

Kinnunen, U., Feldt, T., Geurts, S. og Pulkkinen, L. (2006). «Types of work-family interface: Well-being correlates of negative and positive spillover between work and family». Scandinavian Journal of Psychology, 47, 149–162.

Kossek, E.E. og Ozeki, C. (1999). «Bridging the work-family policy and productivity gap: a literature review». Community, Work & Family, 2, 7–32.

Kristiansen, J.E., Flatebø, G. og Modig, I. (2006). This is Norway. What the figures say. Oslo: Statistics Norway.

Langballe, E.M., Falkum, E., Innstrand, S.T., og Aasland, O.G. (2006). «The Factorial Validity of the Maslach Burnout Inventory-General Survey in Representative Samples of Eight Occupational groups». Journal of Career Assessment, 14, 370–385.

Langballe E.M., Innstrand S.T., Hagtvet K.A, Falkum E. & Aasland O.G. (2009). «The relationship between burnout and musculoskeletal pain in seven Norwegian occupational groups». Work, 32, 179–188.

Livingston, B.A. og Judge, T.A. (2008). «Emotional responses to work-family conflict: An examination of gender role orientation among working men and women». Journal of Applied Psychology, 93, 207–216.

Nielsen, G. (2008). Minifakta om Norge [Facts about Norway].Oslo: Statistics Norway.

Roos, P.A., Trigg, M.K. og Hartman, M.S. (2006). «Changing families/changing communities. Work, family and community in transition». Community, Work and Family, 9, 197– 224.

Rothbard, N.P. og Edwards, J.R. (2003). «Investment in work and family roles: A test of identity and utilitarian motives». Personnel Psychology, 56, 699–730.

Schwartz, S.H. og Rubel, T. (2005). «Sex differences in value priorities. Cross-cultural and multimethod studies». Journal of Personality and Social Psychology, 89, 1010–1028.

Simon, R.W. (1995). «Gender, multiple roles, role meaning, and mental health». Journal of Health and Social Behavior, 36, 182–194.

Simon, R.W. (1997). «The meaning individuals attach to role identities and their implications for mental health». Journal of Health and Social Behavior, 38, 256–274.

van Steenbergen, E.F., Ellemers, N. og Mooijaart, A. (2007). «How work and family can facilitate each other: Distinct types of work-family facilitation and outcomes for women and men». Journal of Occupational Health Psychology, 12, 279–300.

Väänänen, A., Kumpulainen, R., Kevin, M.V., Ala-Mursula, L., Kouvonen, A., Kivimäki, M., Toivanen, M., Linna, A. og Vahtera, J. (2008). «Work-family characteristics as determinants of sickness absence: A large-scale cohort study of three occupational grades». Journal of Occupational Health Psychology, 13, 181–196.

Wayne, J.H., Musisca, N. og Fleeson, W. (2004). «Considering the role of personality in the work-family experience: Relationships of the big five to work-family conflict and facilitation». Journal of Vocational Behavior, 64, 108–130.

Wayne, J.H., Randel, A.E. og Stevens, J. (2006). «The role of identity and work-family support in work-family enrichment and its work-related consequences». Journal of Vocational Behavior, 69, 445–461.

Wedde, E., Holmøy, A., Skaare, S. & Villund, O. (2004). «Undersøkelse om ’Utbrenthet i enkelte yrker’: dokumentasjonsrapport». Oslo: Statistics Norway.

1I denne artikkelen brukes familie i utvidet betydning som et begrep som omfatter livet hjemme, på engelsk brukes ofte termene «home» eller «life» i tillegg til «family».

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon