Permitteringer er et virkemiddel som har vært i bruk i norsk arbeidsliv siden begynnelsen av forrige århundre På bakgrunn av en todelt analyse av intervjudata fra 30 virksomheter, konkluderer vi for det første med at permitteringer brukes i forhold til en annen type svingninger enn de som normalt er temaer i fleksibilitetslitteraturen. Det er når bedriftene får en kritisk ustabilitet i forholdet mellom produksjonskapasitet og aktivitetsnivå at bruken av permitteringer blir aktualisert. For det andre viser våre data at de fleste bedriftene som tidligere har anvendt permitteringer, har gjort seg mindre avhengig av dette virkemiddelet. Det har de gjort ved i større grad å bruke andre måter å håndtere ustabilitet på, for eksempel gjennom midlertidige ansettelser og innleie. Unntaket fra disse endringene finner vi innen fiskeri og asfalteringsbedrifter. Her er permitteringer fortsatt en fast del av virksomhetenes håndtering av ustabilitet, og inngår som et regulært virkemiddel som følger sesongsvingningene. I denne artikkelen vil vi drøfte hvilke endringer i markeds- og produksjonsvilkår norske bedrifter utsettes for, og hvordan bruken av permitteringer inngår som ett av flere virkemidler i bedriftenes håndtering av usikkerheten slike endringer skaper.

Artikkelen er skrevet som en del av forskningsprosjektet «Mellom nærvær og fravær – bruken av permitteringer i norsk arbeidsliv», som er finansiert av Arbeidslivsprogrammet i Norges forskningsråd.