Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
(side 3-4)
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-18)
av Bente Abrahamsen
Sammendrag

Denne studien belyser sykepleieres bruk av deltid fra 1970-tallet og fram til i dag. Spørsmålet som tas opp er om den langvarige deltidstrenden blant sykepleiere videreføres blant de som er nyutdannede i dag. Resultatene viser at sykepleiere utdannet i 2003 har halvert omfanget av deltidsarbeid sammenliknet med sykepleiere utdannet ti år tidligere. Men fremdeles arbeider sykepleiere mer deltid enn andre kvinner med høyskoleutdanning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 19-30)
av Kristin Ystmark Bjerkan
Sammendrag

Selvstendighet er en viktig form for arbeidstilpasning i møte med sykdom eller funksjonsnedsettelse. Selvstendighet i arbeidet gir mulighet for å regulere arbeidstrykk og belastning etter egne forutsetninger. Denne artikkelen spør om selvstendighet i arbeidet er like tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne som for andre, og om selvstendighet kan bidra til å redusere lengre sykefravær. Artikkelen viser at personer med nedsatt funksjonsevne er mindre selvstendige enn totalbefolkningen, men at gruppen oftere enn totalbefolkningen jobber som selvstendige næringsdrivende. Både i totalbefolkningen og blant personer med nedsatt funksjonsevne henger selvstendighet i arbeid sammen med lavere forekomst av lengre sykefravær.

Vitenskapelig publikasjon
(side 31-39)
av Siw Tone Innstrand
Sammendrag

Hensikten med denne artikkelen er å belyse betydningen av god balanse mellom arbeid og familieliv. Paneldata med over 5000 personer fra 8 ulike yrkesgrupper i Norge (advokater, leger, sykepleiere, prester, bussjåfører, lærere, reklame, IT) samlet inn i 2003 og 2005 danner grunnlaget for de funn som diskuteres. Jeg argumenterer for at arbeid–familie-balanse er noe mer enn fravær av konflikt, og at for å skape balanse må både de positive og de negative aspektene ved arbeid–familie-samhandlingen tas i betraktning. Materialet viser at det å ha sin selvrespekt basert på ytelse på jobb, være kvinne, være emosjonelt utmattet, ha høyt arbeidspress og ha små barn er karakteristika assosiert med konflikter mellom arbeid og hjem. På den andre siden viser resultatene også at kvinner, barnløse par og de med høy autonomi på jobb er blant dem som opplever et mer positivt samspill mellom arbeid og familie (= fasilitering). Et spesielt interessant funn er buffereffekten av «arbeid-til-familie-fasilitering» på utbrenthet. Jeg argumenter for at så lenge arbeid og familie utgjør to av de viktigste arenaene for de fleste mennesker i det moderne samfunnet, vil mange av de faktorene som påvirker helse og velvære, finnes i samspillet mellom nettopp disse to.

Artikkelen er basert på doktorgradsavhandlingen «Work/hone conflict and facilitation: COR(e) relations. A longitudinal study on work-home interaction in different occupational groups in Norway».

Vitenskapelig publikasjon
(side 42-56)
av Henrik Kvadsheim og Kåre Hansen
Sammendrag

Permitteringer er et virkemiddel som har vært i bruk i norsk arbeidsliv siden begynnelsen av forrige århundre På bakgrunn av en todelt analyse av intervjudata fra 30 virksomheter, konkluderer vi for det første med at permitteringer brukes i forhold til en annen type svingninger enn de som normalt er temaer i fleksibilitetslitteraturen. Det er når bedriftene får en kritisk ustabilitet i forholdet mellom produksjonskapasitet og aktivitetsnivå at bruken av permitteringer blir aktualisert. For det andre viser våre data at de fleste bedriftene som tidligere har anvendt permitteringer, har gjort seg mindre avhengig av dette virkemiddelet. Det har de gjort ved i større grad å bruke andre måter å håndtere ustabilitet på, for eksempel gjennom midlertidige ansettelser og innleie. Unntaket fra disse endringene finner vi innen fiskeri og asfalteringsbedrifter. Her er permitteringer fortsatt en fast del av virksomhetenes håndtering av ustabilitet, og inngår som et regulært virkemiddel som følger sesongsvingningene. I denne artikkelen vil vi drøfte hvilke endringer i markeds- og produksjonsvilkår norske bedrifter utsettes for, og hvordan bruken av permitteringer inngår som ett av flere virkemidler i bedriftenes håndtering av usikkerheten slike endringer skaper.

Artikkelen er skrevet som en del av forskningsprosjektet «Mellom nærvær og fravær – bruken av permitteringer i norsk arbeidsliv», som er finansiert av Arbeidslivsprogrammet i Norges forskningsråd.

Vitenskapelig publikasjon
(side 59-78)
av Svein Blom
Sammendrag

Denne artikkelen reiser spørsmålet om hvilke individuelle egenskaper og «tilpasningsstrategier» som karakteriserer innvandrere i inntektsgivende arbeid, og i hvilken grad disse faktorene spiller noen rolle for hvor forankret i jobben de sysselsatte er. Statistisk sentralbyrås (SSBs) levekårsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 benyttes for å belyse dette. Er det en ulempe for den yrkesmessige integreringen om innvandrere vedlikeholder båndene til familiemedlemmer i opprinnelseslandet, og er det et blindspor å maksimere kontakten med landsmenn i tilflyttingslandet?

Vitenskapelig publikasjon
(side 77-85)
av Kalle Moene og Erling Barth
Sammendrag

Ved å sammenlikne land fra 1976 til i dag finner vi at små lønnsforskjeller går sammen med store velferdsstater. Grunnen er at økonomi og politikk beveger seg sammen, slik at likhet skaper mer likhet, og ulikhet skaper mer ulikhet. På den ene siden bremser ikke små lønnsforskjeller den politiske oppslutningen om velferdsstaten. Tvert om, små lønnsforskjeller stimulerer til økt oppslutning. På den andre siden motvirker ikke justeringer i arbeidsmarkedet velferdsstatens omfordeling. Tvert om, velferdsstaten forsterker eventuelle tendenser til lønnssammenpressing. Til sammen gir de to effektene en sterk likhetsmultiplikator.

Vitenskapelig publikasjon
(side 87-104)
av Ralf Kirchhoff
Sammendrag

Behov for høyt kvalifisert helsepersonell i Norge og et smidigere regelverk for godkjenning av legenes utdanning og praksis innenfor EØS-området har lagt grunnlaget for en økende arbeidsmigrasjon av utenlandske leger til Norge. En gjennomgående problemstilling i studien er hvorvidt og på hvilke områder legenes bakgrunn har betydning for deres vektlegging av ulike aspekter ved det psykososiale arbeidsmiljøet. Hovedfunnene fra min survey våren 2009 viser at nasjonal bakgrunn har betydning for overlegers opplevelse av tidspress og administrativt arbeid. Tyske overleger opplever i mindre grad enn norske overleger tidspress som et problem. Samtidig opplever tyske overleger større problemer med administrativt arbeid enn norske overleger.

Vitenskapelig publikasjon
(side 105-121)
av Harald Dale-Olsen og Simen Markussen
Sammendrag

Denne artikkelen belyser utviklingen i sykefravær, arbeid og trygd fra tidlig 1970-tall og til i dag slik den fremkommer i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) 1972–2008. Særlig kvinners sykefravær har økt i denne perioden, mens menns fravær fremviser mer rene konjunktursvingninger. Når vi tar hensyn til demografiske og næringsmessige endringer, burde imidlertid menns fravær ha blitt redusert. For å finne ut om endringer i holdninger hos arbeidsgiver, arbeidstaker og lege kan bidra til økt fravær, studerer vi utviklingen i sykefravær grunnet brudd og forstuinger dekket av folketrygden i perioden 1995 til 2005. Denne typen lidelser er ganske objektive, og behandlingskvaliteten burde ikke ha blitt vesentlig forringet. Hyppigheten varierer lite over tid, mens varigheten per fravær derimot har økt klart.

Vitenskapelig publikasjon
(side 122-134)
av Beate Elstad
Sammendrag

Det å ha fast ansettelse – gjerne full tid – hos en arbeidsgiver er fortsatt normen i den norske arbeidslivsmodellen. Samtidig er det slik at arbeidslivet er preget av ulike former for atypiske tilknytningsformer. Særlig innen såkalte kreative næringer er det mange som jobber som frilansere, selvstendig næringsdrivende og på kortsiktige kontrakter. Samtidig har vi begrenset med kunnskap om hvordan disse opplever sin arbeidssituasjon. Hensikten med denne artikkelen er å rette søkelyset mot selvsysselsatte innen to kreative yrker og studere hvordan de opplever sin totale arbeidssituasjon. I hvilken grad trives de med selve jobben, og er de alt i alt tilfredse med arbeidssituasjonen sin?

Forskningstema
(side 135-146)
av Tarjei Havnes
Sammendrag

Sosial mobilitet anses for et gode i nær alle leire. For å svekke reproduksjonen av klasseskiller står valget grovt sagt mellom kompenserende ordninger i voksen alder og investeringer i barn og ungdom som legger til rette for like muligheter. Nyere forskning indikerer at investeringer i humankapital i tidlig barndom kan gi stort utbytte. I denne artikkelen retter jeg søkelyset mot slike investeringer innenfor det klassiske rammeverket for sosial mobilitet i økonomi fra Becker og Tomes (1979). Når bør innsatsen settes inn, og bør det offentlige målrette tiltak mot mindre priviligerte barn, eller bør vi ta ansvar for investeringer i alle barn? Fra analysen reiser det seg som noe av et paradoks at høyere utdanning i Norge er fullt subsidiert og universelt tilgjengelig, mens foreldre fortsatt betaler en relativt høy pris for barnehage.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon