Studia Musicologica Norvegica er 50 år i 2018. Det var Norges første professor i musikkvitenskap Olav Gurvin (1893–1974) som i 1968 fikk etablert tidsskriftet. Noen år før ble Norsk musikkforskerlag stiftet, som siden har hatt ansvar for redaksjon og utgivelsen. Som «Norsk årsskrift for musikkforskning» har Studia vært knyttet til den videre oppbyggingen av musikkvitenskap i Norge som institusjon. Artiklene publisert i de påfølgende numrene kan i dag vurderes i lys av disiplinenes utvikling innenfor norsk musikkvitenskap gjennom de følgende tiår – og er i så måte selv blitt et spennende historiografisk materiale. Intensjonen var at musikkforskermiljøet i Norge skulle få et faglig forum der bidragsytere fra alle institusjoner skulle få anledning til å formidle musikkfaget i sin fulle bredde. Som «årsskrift» var oppgaven ikke bare å konsolidere fagmiljøet i Norge og skape en nasjonal musikkfaglig identitet, men også være en formidlingskanal rettet mot en utvidet leserkrets i de andre nordiske land, og ikke minst det bredere publikum bestående av musikkpedagoger, musikere, kritikere osv.

Første utgave fra 1968 besto av en blanding av mindre og større artikler, både på norsk og engelsk: Gurvin selv åpner heftet med en engelskspråklig innføring i hardingfelens historie, fulgt av et essay om «Some musicological applications of the sonograph», et spektografisk verktøy som forfatteren Ola Kai Ledang mener ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener blant musikkforskerne. Utgaven består ellers av ulike analyser av norsk musikk og presentasjoner av musikkfilologiske funn (Kjell Skyllstad om Griegs studier i Leipzig; Hampus Huldt Nystrøm om Norges eldste koralbok; Dag Schjelderup-Ebbe om et nyfunnet orkesterpartitur av Nordraak og Gurvin om en tidlig norsk motett oppdaget i Uppsala). Komponisten Kåre Kolbergs artikkel om «New terms in the theory of music» skiller seg ut med diskusjonen av de nye, serielle systemer for komponering, som på denne tiden var høyaktuell.

Etter første nummer skulle det gå åtte år før neste nummer kom ut, da med Nils Grinde som redaktør. Fra og med 1976 har Studia kommet ut årlig, med redaktører og redaksjonskomiteer som skifter i en treårs-syklus. Som nedfelt i vedtektene blir redaktør og redaksjonskomite oppnevnt av Norsk musikkforskerlag og redaktøransvaret fordelt mellom de musikkvitenskapelige institusjonene, universitetene i Oslo, Trondheim og Bergen samt Norges musikkhøgskole.

Universitetsforlaget har vært med som produsent av Studia helt fra begynnelsen, det samme gjelder Norges forskningsråd. Fra 2004 har Studia vært tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. I 2017 har Studia gått over fra å være et tradisjonelt abonnementstidsskrift til Open Access-tidsskrift i digitalt format, i tråd med Norges forskningsråds policy for å gjøre vitenskapelig publisering mer tilgjengelig.

Med dette burde alt ligge til rette for at et nytt redaksjonsteam fra kommende nummer kan gi seg i kast med å utmeisle framtiden for denne tradisjonsrike publikasjonen. Slik vil Studia kunne fortsette med å være et forum for musikkforskningen i Norge som i innhold og form gjenspeiler den rivende utviklingen innenfor et stadig mer diversifisert, spesialisert og teknologisk avansert fagområde. Samtidig vil oppgaven være å ta vare på lokale begrepsforståelser og nasjonale temaer gjennom å bevare norsk som forskningsspråk, samtidig som nasjonalt kulturarv blir aktualisert gjennom kritiske tilnærminger og internasjonale perspektiver.

Årets utgave av Studia Musicologica Norvegica åpner med et bidrag som tar opp et mørkt kapittel i den norske militærmusikkens historie som i 2018 feirer sitt 200-årsjubileum. Siden de fem norske garnisonsbyer Fredrikshald (Halden), Christiania (Oslo), Kristiansand, Bergen og Trondheim i 1818 fikk opprettet hver sitt harmoniensemble, har disse kjempet en 200 års standhaftig kamp for å overleve. I artikkelen «Between Tradition and Politics. Military Music in Occupied Norway (1940–45)» undersøker Michael Custodis, professor i musikkvitenskap ved Universität Münster, med utgangspunkt i omfattende kildestudier militærmusikkens ny-organisering under det tyske okkupasjonsregimet, dens betydning for den militære motstandsbevegelsen (MILORG) og dens bemerkelsesverdige forekomst til og med i fangeleirene i Norge, og da særlig på Grini.

Custodis er leder for et pågående forskningsprosjekt finansiert av Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG) om Tysklands innflytelse på norsk musikkliv under krigen. Ina Rupprecht, PhD-kandidat ved Universität Münster, slår opp et ganske annet kapittel i norsk militærmusikk i bidraget «Norwegian Military Music and Edvard Grieg – an approach». I sin artikkel deler hun funnene gjort på systematisk leting etter spor av Edvard Grieg i forsvarsmuseenes mangslungne notearkiver. Slik kan for eksempel oppdagelsen av gamle arrangementer fortelle om Ole Olsens (1850–1927) sterke engasjement som korpsdirigent og armémusikkinspektør for å løfte andelen av Griegs musikk i militærmusikkens repertoar. Og det til tross for komponistens heller lunkne respons.

Apropos Grieg, som feirer sitt 175-årsjubileum i år: Artikkelen av Bjørnar Utne-Reitan, «Edvard Griegs øvelser i harmonilære og kontrapunkt», dreier seg om Griegs tilsynelatende ambivalente og anekdotisk fortalte forhold til hva han (ikke) skal ha lært som komposisjonsstudent i Leipzig. Som et stadig tilbakevendende topos i Grieg-forskningen, ble dette også tatt opp igjen av Erlend Hovland i forrige nummer av Studia Musicologica Norvegica. Mens Hovlands artikkel om Grieg-forskningens narrativer tok et historiografisk metaperspektiv, begrenser Utne-Reitans bidrag seg til nærlesningen av dokumentene som konkret belyser Griegs forhold til Leipziger konservatoriums-tradisjonen. Basert på resultatene av sitt masterprosjekt ved Norges musikkhøgskole, gir Utne-Reitan en første systematisk oversikt av arbeidsbøkene som ble til i teoriundervisningen Grieg startet med i 1858 som 15-åring under ikke mindre enn tre lærere. Arbeidsbøkene er for øvrig blitt digitalisert og dermed gjort tilgjengelig for allmennheten av Griegsamlingen i Bergen.

Følgende artikkel, «Fra pessimisme til sosialistisk realisme. Symfonikeren Nikolaj Mjaskovskij (1881–1950). Del 1», gir norske lesere en første, omfattende introduksjon til denne relativt ukjente sovjetrussiske komponisten. Asbjørn Ø. Eriksen, professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, er Norges ledende ekspert på russisk musikk, især symfonitradisjonen, og har tidligere publisert om emnet, bl.a. i Studia, da om Rakhmaninovs 3. symfoni. Mjaskovskijs navn har lenge stått i skyggen av hans samtidige komponistkollegaer Prokofjev og Sjostakovitsj. De siste årene har Mjaskovskij møtt fornyet interesse, noe som førte til nye innspillinger av hans ikke mindre enn 27 symfonier. Eriksen løfter de musikalske særegenheter av sentrale verk fra Mjakovskis oeuvre fram gjennom analytiske nærlesninger og plasserer dem i en stilhistorisk kontekst. Artikkelen drøfter videre komponistens trøblete resepsjonshistorie, som er særlig interessant lesning med tanke på Sovjetunionens ideologiske klima. Som sine kollegaer var også Mjaskovskij nødt til å tilpasse sitt kunstnerskap doktrinen av den sosialistiske realismen. Eriksens grundige gjennomgang av dette store œuvre krever tilsvarende plass, og artikkelen følges derfor opp av andre del som publiseres i neste nummer.

Kai Arne Hansens artikkel «Sangfoni: Magisk realisme, leken læring og identitetsutforsking i barns audiovisuelle musikkultur» avrunder dette nummeret av Studia. Hansen er førsteamanuensis ved Høyskolen i Innlandet og har spesialisert seg på forskning i populærmusikk og identitet. Hans bidrag er et tilskudd til et relativt nytt og voksende forskningstema viet audiovisuelle aspekter ved barnekulturen. Sangfoni er en svært populær TV-serie på basis av kjente barne- og tradisjonssanger som ble lansert i 2016 på NRK, og i 2017 nominert til Spellemannsprisen for beste barne- og ungdomsprogram. Hansen undersøker fra et tverrfaglig perspektiv et ifølge ham i norsk sammenheng enestående musikk- og kulturtilbud for barn i skjæringspunktet mellom pedagogikk og underholdning.

Redaksjonen i Studia ønsker å takke alle fagfeller som har vært engasjert i vurderingen av innsendte artikler. Videre sendes det en stor takk til alle medarbeidere i Universitetsforlaget, som med sin profesjonelle støtte har bidratt til produksjonen av årets nummer.