Første halvdel av dette nummeret av Studia Musicologica Norvegica inneholder bidrag som på hver sin måte peker mot nye måter å skrive musikkhistorie på. Musikkhistorieskrivning har hatt en viktig rolle i norsk sammenheng helt siden nasjonsbyggingstiden. Det har også vært en sentral disiplin, etter at musikkvitenskap ble et selvstendig universitetsfag etter annen verdenskrig. Tradisjonelt har den norske musikkhistorieskrivningen vært en blanding av populær folkeopplysning i kombinasjon med kritisk kildeforskning, mens den metodekritiske selv-refleksjonen ble holdt i bakgrunnen.

I de siste årene har det vokst fram mange nye tilnærminger ikke bare til musikkhistorieskrivning som sådan. Særlig oppmerksomhet får nå også den kritiske omgang med nasjonal historie der musikken, særlig i Norge, spilte en helt sentral rolle. Revurderingen av den nasjonale faghistorien og nytenkningen innenfor musikkhistoriefaget hører med til de sentrale temaene for Studia Musicologica Norvegica som vil bli tatt opp i denne utgaven, men sikkert også få sin fortsettelse i numrene som kommer.

Den andre halvdelen av dette nummeret innledes av en artikkel som gir et state of the art-bilde av rytmeforskningen innenfor folkemusikken. Nummeret avsluttes med en artikkel om operafeltet i Norge, der kvalitetsbegrepet undersøkes som ledd i en kulturpolitisk evalueringsprosess.

Camilla Hambros artikkel «‘The Intensity, the Passion Can Smoulder Beneath the Surface’ – Text Meets Context in Agathe Backer Grøndahl’s Romance ‘To the Queen of My Heart’» gir et innblikk i denne sentrale komponistskikkelsens kunstneriske virke gjennom en «performativ analyse» av hennes og Nina Griegs framførelser, rekonstruert gjennom et mangfoldig resepsjons-materiale. Hambro plasserer fortolkningene av Backer Grøndahls romanse i en kulturhistorisk kontekst, der analysen av undertrykte female passions kaster nytt lys over datidens kjønnsdiskurs.

Erlend Hovlands artikkel «‘The ‘Forbidden’ Symphony and the Decline of Grieg Research’» kan leses i sammenheng med hans historiografiske og faghistoriske refleksjoner i artikler utgitt i Studia Musicologica Norvegica 2005 («On the Relevance and Autonomy of Musicology») og 2008 («How to teach this thing called music history?»). I denne artikkelen gir Hovland en analyse av diskursive «strategier» i musikkhistoriske fortellinger om Griegs eneste symfoni. Disse er representative for en nasjonal forskningstradisjon rundt nasjonalikonet Edvard Grieg, som prioriterer affirmativ folkeopplysning foran kritisk, metodisk selvrefleksjon. Hovlands synliggjør føringene bak de estetiske vurderinger som ligger bak Grieg-historieskrivningen og gir samtidig i en større kontekst et viktig bidrag til revurderingen av nordiske historiografiske tradisjoner, et aktuelt tema som bl.a. ble viet et eget symposium ved den store tyske musikkforskerkongressen i Mainz i 2016.

Mats Johanssons artikkel «Empirical Research on Asymmetrical Rhythms in Scandinavian Folk Music: A Critical Review» er en omfattende review-artikkel som samtidig gir den første oversikten over sentrale bidrag til et viktig felt innenfor empirisk folkemusikk-forskning. Utover det gir Johansson og de andre folkemusikkforskernes bidrag imidlertid grunnleggende og ny kunnskap som også er relevant for en tverrfaglig tilnærming til det fortsatt ganske uutforskete fenomenet rytme er. Med Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse (RITMO), som nylig ble opprettet ved Institutt for musikkvitenskap ved UiO, har Norge fått en ledende institusjon som kommer til å prege internasjonal rytmeforskning i mange år framover.

Artikkelen «Hummer og risgrøt – om kvalitetsforståelser i det norske operafeltet» er skrevet av tre forskere ved Telemarksforsking i Bø: Ola K. Berge, Åsne Dahl Haugsevje og Mari Torvik Heian. Artikkelen er basert på en rapport utgitt i 2016 i forbindelse med evalueringen av den nasjonale satsningen på distrikts- og regionsoperaer i Norge. Siden oppføringen av operahuset i Bjørvika har debatten også dreid seg om i hvilken grad de regionale operaene bidrar til å utvikle operasjangerens kunstneriske kvalitet på nasjonalt nivå, og om dette formål er forenlig med det å gjøre opera tilgjengelig for publikum og gi den en forankring i det lokale kulturlivet over hele landet. Denne undersøkelsen av operafeltet i Norge understreker nødvendigheten av en differensiert bruk av kvalitetsbegrepet i den nasjonale kulturpolitiske diskurs.

Redaksjonen ønsker til slutt å takke alle forfattere som har bidratt med artikler til årets nummer. Vi vil også takke rekken av fagfeller som har hjulpet oss i vurderingen av innsendte artikler. Vi takker Eli Cook Hope og hele teamet i Universitetsforlaget for all den fantastiske oppfølgingen samt preses Per Dahl i Norsk musikkforskerlag for støtte og tillit.