Årets utgave av Studia Musicologica Norvegica presenterer flere bidrag som belyser forholdet mellom musikk og politikk i ulike historiske og geografiske settinger. Nummeret innledes med to artikler som gir ny innsikt i historiske øyeblikk som var avgjørende for utviklingen av norsk musikkliv i det 19. og 20. århundre. Det begynner med Øyvin Dybsands detaljerte gjennomgang av forhistorien og ettervirkningene av Musikkfesten i Bergen 1898, der mytene knyttet til Edvard Griegs posisjon som tilnærmet enerådende aktør i norsk musikkliv blir grundig imøtegått. Hendelsene før, under og etter musikkfesten blir her fortalt fra Johan Halvorsens perspektiv, som også måtte ta konsekvensene av Griegs kontroversielle rolle i de underliggende konfliktene med hovedstadens musikkliv.

Med Astrid Kvalbeins artikkel «Frå ‘den sorte gryte’ og ut i verda: Fartein Valen og Pauline Hall i ISCM», hopper vi et halvt århundre i tid. I hennes artikkel avdekkes de mer eller mindre skjulte strategiene som ble brukt etter annen verdenskrig for å gi den norske musikalske modernismen et internasjonalt fotfeste. Forholdet mellom Pauline Hall og Fartein Valen, og særlig ISCMs rolle i etableringen av Valen som fremtredende norsk modernist etter krigen, belyses med hittil ukjente kilder.

I Kjetil Klette Bøhlers bidrag, «Musikkens politiske kraft i det revolusjonære Cuba», er forholdet mellom musikk og politikk det overordnede tema, riktignok med et kulturelt og politisk ståsted tilsynelatende langt fra norske forhold. Musikkens sentrale rolle som uttrykk for nasjonalistiske verdier i Cuba, et land med et kulturliv til de grader preget av politisk ideologi og isolasjon, blir fremhevet og gir interessante komparative perspektiver. Klette Bøhlers analyser illustrerer hans kritiske gjennomgang av en kollektiv «historisk bevissthet» i Cuba og viser anskuelig hvordan musikken kan og har blitt brukt med motsatte politiske intensjoner, som uttrykk for motstand mot regimet – og som bekreftelse av revolusjonære ideer.

Harald Rises artikkel «Om nasjonale spor i norske orgelverker 1850–2010» tar opp aspekter omkring utviklingen av kirkemusikken i Norge og det ikke uproblematiske forholdet til den nasjonale tradisjonen, sett fra en organists synsvinkel. Han risser opp de lange historiske linjene (nesten) frem til i dag, og åpner med dette opp for et fortsatt lite undersøkt tema: forholdet mellom sekulære og sakrale musikkgenre i Norge og kirkemusikkens vekslende rolle i det norske musikkliv generelt.

Petter Frost Fadnes og Jorunn Thortveits artikkel, «Playrooms – Adhockery strategies and the utilization of improvisational tools», kaster seg ut i den kritiske diskusjonen om skolekonsertene, en særnorsk praksis i skjæringspunktet mellom tradisjonell konsert, musikkformidling og pedagogikk, som også ble tatt opp i forrige nummer av Studia Musicologica Norvegica av Kari Holdhus i artikkelen «Skolekonserter – relasjonelle kunstdidaktiske praksiser?». Hovedutfordringen i en slik setting er å gjøre skolekonserten til det Fadnes og Thortveit kaller «playroom», en stedstilpasset arena for genuin interaksjon og læring som oppfattes som relevant av alle involverte «her og nå». Improvisasjon i en form tilpasset disse spesielle betingelsene burde utvikles videre som en velegnet praksis innenfor musikkopplæringen på skolene, ifølge Fadnes og Thortveit.

Denne utgaven avslutter med et bidrag av en utøver som gir innblikk i en organists erfaringer med improvisasjon i skjæringspunktet mellom kunstmusikalsk estetikk, katolsk teologi og liturgisk funksjon: Som nyutdannet kirkemusiker med ambisjoner om å fornye orgelimprovisasjonen, skildrer Peder Varkøy situasjonen for en utøver som ønsker større kunstnerisk frihet innenfor de trange, institusjonelle rammene av den katolske kirkens liturgi. Varkøys refleksjoner tar utgangspunkt i dialogen med en av de ledende franske organister, Olivier Latry, som han fikk intervjuet i forbindelse med masteravhandlingen på NMH.

Redaksjonen ønsker til slutt å takke alle som har sendt inn artikler, essay eller bokanmeldelser til årets nummer. Vi vil også takke våre fagfeller som har hjulpet oss i vurderingen av innsendte artikler. Vi takker Eli Cook Hope, Marte Stapnes og Universitetsforlaget for uvurderlig hjelp til layout, setting og trykk, samt preses Per Dahl i Norsk musikkforskerlag for å støtte redaksjonens arbeid.