Ulrik Volgsten

Musiken, medierna och lagerna – musikverkets idéhistoria och etablerandet av en idealistisk upphovsrätt

Gidlunds förlag, 2012, 224 sider

Med verkbegrepet som ledetråd beveger forfatteren seg gjennom europeisk historie mens han filosoferer over forholdet mellom musikkestetikk og rettighetsproblematikk. Det viser seg at det særdeles abstrakte er tett forbundet med det svært konkrete når fremstillingen munner ut i en kritikk av WTO (World Trade Organization), hvis TRIPS (Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights) formodes å bygge på et «ontologisk felslut». Således betegner Volgsten oppfatningen av verket som immaterielt, samt eksisterende i en «metafysisk (idealistisk) dimension bortom tid och rum» (s. 197).

Forfatteren belyser ikke bare fremveksten av denne angivelige misforståelse, men viser også hvordan historien kan lære oss i å tenke i alternative baner. Det er nærliggende å tolke Volgsten dit hen at musikken først og fremst er publikums eiendom, og at eierskapet erverves gjennom innlevelse og medskapende aktivitet.

 

Mattias Lundberg og Sven-Åke Selander (red.)

Melos och logos, Festskrift til Folke Bohlin

Artos & Norma bokförlag, 2011, 454 sider

Et rikholdig festskrift til ære for en betydelig skikkelse innen svensk musikkvitenskap: hymnologen Folke Bohlin (f. 1931). Festskriftets 35 artikler behandler en bred vifte av emner. Det eneste norske bidrag er ved Knut Johannessen, som skriver om Friedrich August Reissigers «Requiem ved kong Karl Johans død» (1844). Leserne finner verkets første takter på side 229 i annet bind av Norges musikkhistorie (Aschehoug, 2000).

 

Inger Sørensen (utg.)

Et venskap. C.F.E. Hornemans korrespondence med Edvard Grieg, 1863–1898.

Museum Tusculanums forlag, Det kongelige bibliotek, 2011, 166 sider

Korrespondansen mellom Grieg og en av hans jevnaldrende, danske kolleger er her samlet mellom to permer. Boken er et spin-off produkt av Inger Sørensens rikt illustrerte studie Horneman. En kunstner-slægt (Museum Tusculanums forlag, 2011). Denne grundige og fornøyelige fremstilling avsluttes med en samling av C.F.E. Hornemans aforismer, hvorfra vi har plukket følgende: «Vil De vide hvor høit Geisten staar i en person, saa udsæt vedkommende for Virkningen af Musik, saa vil De faa et nøiagtigt Grademaal, at sige, hvis De forstaar at aflæse dette Thermometer.»

 

Stig Wernø Holter, Ragnar Grøm og Vigdis Berland Øystese (red.)

Nytt norsk salmeleksikon (bind I)

Tapir Akademisk Forlag, 2011, 544 sider

En håndbok til Norsk salmebok med utdypende bakgrunnsstoff, originaltekster og opprinnelige melodiformer, analyser og kommentarer har hittil manglet. Ikke siden J.N. Skaar utga sin Norsk Salmehistorie i 1879/80 har man hatt tilgang til et oppdatert, norsk hymnologisk standardverk. Slike foreligger på bl.a. dansk, engelsk, tysk og nederlandsk. I Sverige og Finland arbeides det med tilsvarende prosjekter. Norsk hymnologisk forening vedtok i 2007 å utarbeide et salmeleksikon til kjernestoffet i Norsk salmebok, dvs. de salmene som vil bli videreført til den nå vedtatte Norsk salmebok 2013. Bind I kom ut på Tapir Akademisk Forlag i 2011. Det inneholder artikler om 172 salmer ordnet alfabetisk fra A til G. Bind II (H–M) vil etter planen følge i 2012 og bind III (N–Å) i 2013.

Hver salme beskrives med henblikk på tilblivelse, resepsjon, bruk, form, innhold og musikk. Forfatterne, oversetterne og komponistene presenteres med korte biografier. Originalformene av tekster og melodier gjengis når de avviker fra salmebokens former. I tillegg til redaksjonsmedlemmene har Emma-Elze Bongers, Egil Elseth og David Scott Hamnes bidratt med artikler. Leksikonet har en fyldig litteraturliste.