En stadig mer restriktiv høyesterettspraksis har medført at den ulovfestede omgåelsesnormen sjelden brukes. Ulovfestet omgåelse er etter hva vi kjenner til, for eksempel aldri brukt i Skatteklagenemnda. I praksis er det ofte avskjæringsregelen i skattelovens § 14-90 som har et snevrere virkeområde og litt andre vilkår som brukes. Omsider er imidlertid proposisjonen om lovfesting av en generell omgåelsesregel i skatteretten fremlagt (Prop. 98 L (2018–2019)). Lovfesting kan innebære en revitalisering av den generelle omgåelsesnormen.

Proposisjonen bygger på NOU 2016: 5, men foreslår enkelte endringer, primært av lovteknisk karakter. Proposisjonen foreslår lovfesting av normen i skatteloven, men med virkning for merverdiavgiftsretten, ikke som opprinnelig foreslått i NOU 2016: 5 en egen lov om temaet. Dette er etter vår oppfatning hensiktsmessig. Skatteretten er stadig mer komplisert og uoversiktlig, og nok en lov å forholde seg til ville være et bidrag i uheldig retning.

Proposisjonen foreslår at momentene som skal vektlegges i omgåelsesvurderingen, ikke skal rangeres. Opprinnelig var det foreslått at lovteksten skulle rangere moment i to grupper, og at den ene gruppen skulle tillegges større vekt enn den andre. En slik rangering ville være problematisk av flere grunner: Moment flyter over i hverandre, og selve vektleggingen ville i praksis bli vanskelig. I tillegg kunne man miste noe av muligheten til å vurdere hver sak konkret.

Forslaget til lovtekst bygger nå på en ganske tydelig toleddet struktur, relativt lik den som er utviklet i høyesterettspraksis, altså med et grunnvilkår om skattemessig motivasjon og en totalvurdering. I tillegg korrigeres enkelte uheldige sider ved utviklingen i høyesterettspraksis.

Vi mener forslaget om lovfesting av omgåelsesnormen i NOU 2016: 5 med justeringer foreslått i Prop. 98 L (2018–2019) i det store og hele fremstår som fornuftig og velbegrunnet. Så gjenstår det å se hvorvidt omgåelsesnormen revitaliseres dersom dette forslaget vedtas.