Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 169-170)
av Benn Folkvord og Eivind Furuseth
Vitenskapelig publikasjon
(side 171-202)
av Snorre Farstad
Sammendrag

Artikkelen behandler hvordan merverdiavgift påvirker grunnlaget for inntektsskatt. Inntektssiden påvirkes av valget mellom netto- og bruttometode ved fastsetting av merverdiavgiftsgrunnlaget. På kostnadssiden vurderes om merverdiavgift etter sin art kan komme til fradrag i inntektsskattegrunnlaget. Videre vurderes hvordan merverdiavgift kan oppfylle skattelovens krav til oppofrelse og tilknytning. Forfatteren argumentere for at merverdiavgiftskostnader som oppstår ved endret fastsetting av merverdiavgift, etter skatteloven skal tidfestes til det året merverdiavgiftsvedtaket treffes. Artikkelen behandler særskilt tilfeller hvor merverdiavgift har kommet til fradrag som kostnad og det senere blir avklart at oppofrelse likevel ikke har skjedd, fordi avgiftspliktige får refundert merverdiavgift. Det argumenteres for at refundert merverdiavgift som tidligere har kommet til fradrag inntektsskattemessig, kan og som hovedregel bør inntektsføres og tidfestes til den skattleggingsperiode det blir endelig avklart at kostnaden ikke er pådratt, normalt det år skattepliktige mottar refusjonsbeløpet, jf. Rt-1929-299.

Vitenskapelig publikasjon
(side 203-209)
av Benn Folkvord
Sammendrag

Artikkelen drøfter hva som må være klart sannsynlig ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt. Spørsmålet er om beviskravet for tilleggsskatt er oppfylt dersom det er klar sannsynlighetsovervekt for at det er gitt feilaktige eller ufullstendige opplysninger. Alternativet er at også skattekravet mot den skattepliktige må være klart sannsynlig.

Ytring
Skatteevneprinsippet og forsørgelse av barn
(side 210-212)
av Hilde Widerberg
Sammendrag

Skatteevneprinsippet har tradisjonelt vært et overordnet prinsipp for norsk skattepolitikk. Et utslag av dette var systemet med klassefradrag for forsørgede barn, som i 1970 ble erstattet med barnetrygdordningen. Siden 1995 har barnetrygden stått på stedet hvil. Hvis summen av skattefradrag og barnetrygd hadde vært økt i takt med lønnsnivået siden 1995, ville norske barnefamilier hatt flere titusener mer å rutte med hvert eneste år. Dette setter utviklingen av den norske barnefattigdommen i perspektiv, og gir dessuten en plausibel forklaring på de synkende norske fruktbarhetstallene.

(side 213-248)
av Frederik Zimmer
Sammendrag

Artikkelen presenterer og analyserer Høyesteretts dommer om materielle inntektsskattespørsmål i 2016 og inngår i en rekke av årlige artikler om dette.

(side 249-252)
av Petter Dragvold
Sammendrag

Denne artikkelen behandler et tema som ikke var gjenstand for behandling for Høyesterett, nemlig uttaksbeskatning. Drøftelsen viser at det å innrette seg slik partene her gjorde kan innebære en latent skattebombe.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon