Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 81-90)
av Mats Hennum Johanson
Artikkelens formål er å gi en fremstilling av kravet til selskapsrettslig lovlighet, som er et vilkår for at aksjonærer skal kunne anvende fritaksmetoden eller få rett til skjermingsfradrag. For fritaksmetoden ...
Sammendrag

Artikkelens formål er å gi en fremstilling av kravet til selskapsrettslig lovlighet, som er et vilkår for at aksjonærer skal kunne anvende fritaksmetoden eller få rett til skjermingsfradrag. For fritaksmetoden er lovlighetsvilkåret nedfelt i sktl. § 2-38 annet ledd bokstav a. For skjermingsfradraget fremgår kravet av sktl. § 10-12 første ledd.

Vitenskapelig publikasjon
(side 91-106)
av Katrine Døskeland
I ikke rettskraftig domDommen er ikke rettskraftig, idet selskapet har anket dommen. Saken er berammet for Borgarting lagmannsrett i desember 2017. avsagt av Oslo tingrett 2. juni 2016 (15-048837TVI-OTIR/06, ExxonMobil Production Norway ...
Sammendrag

I ikke rettskraftig dom1 avsagt av Oslo tingrett 2. juni 2016 (15-048837TVI-OTIR/06, ExxonMobil Production Norway Inc (EPNI)2 mot Staten ved Oljeskattekontoret) var ett av spørsmålene som retten tok stilling til hvorvidt den (av selskapet påståtte) inntektsøkende effekten av et konserninternt innlån måtte motregnes mot den (av selskapet bestridte) inntektsreduserende effekten av et konserninternt utlån. Tingretten la, basert på rettspraksis, til grunn at vilkåret for en samlet prisvurdering av flere transaksjoner er at transaksjonene inngår i et sammenhengende hele. Det må dreie seg om en samlet og planlagt prosess, og transaksjonene må være gjensidig avhengige av hverandre. I artikkelen ses det nærmere på om dommen på dette punktet er i tråd med de rettskildene som foreligger. Det gjøres oppmerksom på at artikkelforfatteren, som er ansatt ved Oljeskattekontoret, er involvert i rettssaken.

Vitenskapelig publikasjon
(side 107-135)
av Øyvind Hovland
Omgåelsesregler på skatteområdet må i grenseoverskridende situasjoner anvendes slik at det ikke oppstår motstrid med EØS-avtalen. Dette gjelder både den ulovfestede omgåelsesregelen og omgåelsesregler i skatteavtaler med EØS-land ...
Sammendrag

Omgåelsesregler på skatteområdet må i grenseoverskridende situasjoner anvendes slik at det ikke oppstår motstrid med EØS-avtalen. Dette gjelder både den ulovfestede omgåelsesregelen og omgåelsesregler i skatteavtaler med EØS-land. Artikkelen gir en analyse av EU- og EFTA-domstolens rettspraksis på området. Høyesteretts dom i IKEA-saken er etter forfatterens mening problematisk i forhold til EØS-retten, og det kan diskuteres om resultatet i dommen er riktig fra et EØS-rettslig synspunkt. Det samme gjelder elementer i forslaget om lovfesting av en generell omgåelsesregel.

(side 136-152)
av Hilde Gamkinn
Denne artikkelen er basert på masteroppgaven min skrevet i 2016. Jeg tok utgangspunkt i den sveitsiske høyesterettsavgjørelsen i Swiss Swap Case og analyserte problemstillinger vedrørende forståelsen av beneficial owner i OECD ...
Sammendrag

Denne artikkelen er basert på masteroppgaven min skrevet i 2016. Jeg tok utgangspunkt i den sveitsiske høyesterettsavgjørelsen i Swiss Swap Case1 og analyserte problemstillinger vedrørende forståelsen av beneficial owner i OECD Model Tax Convention (mønsteravtalen) og kommentarene. Videre vurderes problemstillingene opp mot den norske tilordningsregelen, den norske omgåelsesnormen og EØS-retten.

(side 153-168)
av Kristian Kvamme
Beviskravet i sivile saker er alminnelig sannsynlighetsovervekt, så også i skattesaker. I den senere tid er det reist spørsmål ved om belastende saksforhold gir grunnlag for å skjerpe beviskravene. Jeg ...
Sammendrag

Beviskravet i sivile saker er alminnelig sannsynlighetsovervekt, så også i skattesaker. I den senere tid er det reist spørsmål ved om belastende saksforhold gir grunnlag for å skjerpe beviskravene. Jeg vil i denne artikkelen gå gjennom de hensyn som gjør seg gjeldende, og belyse spørsmålet ved aktuelle rettsavgjørelser. Min konklusjon er at saksforhold som hevdes å være belastende som den store hovedregel ikke stiller særskilte beviskrav i skattesaker.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon