En av de mest omtalte skattesakene i Norge de siste årene – Transoceansaken – har nylig fått sin avgjørelse i Borgarting lagmannsrett. Saken har til og med fått sin egen side på Wikipedia! Med hundrevis av presseoppslag og en rekke prinsipielle avklaringer er Transoceansaken definitivt en viktig sak for utvikling av skatteretten. Saken berører mange spørsmål innen faget, og deler av saken har vært oppe til behandling i Høyesterett mens andre deler har vært send til EFTA-domstolen og har fått sin avgjørelse der. Saken har også ved flere anledninger vært drøftet på internasjonale skattekonferanser og i faglitteraturen.

Siste del av saken som nylig har fått sin avgjørelse i lagmannsretten, er spørsmålet om det skal ilegges kildeskatt på et utbytte fra Norge via Danmark til selskap hjemmehørende på Cayman Islands. Bruk av treaty shopping og skatteparadiser ser ut til å fange skatterettsmiljøets interesse mer enn noen gang. Alle som har forsøkt å sette seg inn i saken vet at den er vanskelig. Kompliserte sider ved selskapsretten, nasjonal og internasjonal skatterett samt regnskapsrett kommer på spissen.

Til tross for at det til stadighet er mer og mer fokus på en stadig mer komplisert og viktig skatterett hvor særlige internasjonale sider skaper enorme utfordringer, er det et tankekors at de undervisningsinstitusjonene som har lov til å tilby juristutdanning ser ut til å nedprioritere skatterett som undervisningsfag. Man skulle kanskje tro at skatterett er et så viktig fag at alle jusstudenter i det minste måtte gjennom en viss innføring i skatterett. Men slik er det dessverre ikke! Vondt blir verre når andre institusjoner som ønsker å satser på skatterettslige undervisning og forskning i praksis ikke får anledning til dette ettersom de gamle universitetene er gitt monopol av Kunnskapsdepartementet.

Kompleksiteten til Transoceansaken, og andre skattesaker viser etter vår oppfatning behovet for at flere gis anledning til å satse på utvikling av skatteretten som undervisnings- og forskningsfelt. Saken illustrer også at det kanskje kan reises spørsmål ved om det er riktig å kun å ha alminnelige domstoler som dekker alle rettsområder. Eller er det slik at vi bør innføre flere særdomstoler?