Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 2-5)
av Kristian Kvamme
Sammendrag

I dette innlegget påpekes at selv om det kan være uenighet om rettsreglenes rekkevidde, vil det kunne være i samsvar med skattemyndighetenes samfunnsoppdrag å gjennomføre beskatning.

(side 6-34)
av Sarah Garred
Sammendrag

Artikkelen drøfter hvor grensene for den rettsstridige tilbakevirkning på skatterettens område går i etterkant av Rt. 2010 s. 143, Rederiskattdommen. Artikkelen tar også opp spørsmålet om hvilken norm som er utgangspunktet for grunnlovsvurderingen av tilbakevirkende skattelovgivning.

(side 35-41)
av Kåre Lundeland
Sammendrag

Artikkelen behandler inntektsskatterettens begrep innvinning. Utgangspunkt er at Høyesterett i dom 1. september 2010 (First Securities) brukte «innvinningstidspunktet» og ikke innvinningsbegivenheten eller -kriteriet. Reglene om innvinning, opp-ofrelse og tidfesting er grunnleggende, men kan være utfordrende å holde adskilt, særlig hva angår realisasjon og realisasjonsprinsipp.

(side 42-60)
av Odd Anders Bøyum-Folkeseth
Sammendrag

Artikkelen drøfter noen skatterettslige spørsmål som kan oppstå ved idrettslags samarbeid med andre – med et særlig fokus på problemstillinger av betydning for elite-fot-ballklubbers forhold til samarbeidende aksjeselskaper.Forfatteren vil gjerne takke førsteamanuensis Benn Folkvord ved Universitetet i Stavanger for verdifulle innspill. Svakheter i artikkelen står imidlertid selvsagt for forfatterens egen regning. Et hovedtema er organisasjonsformens betydning for skattefritak etter skatteloven § 2-32 – som statuerer skattefritak for institusjoner med ikke-ervervsmessig formål. Et annet hovedtema er inntektsbeskatning og fradragsrett ved overføringer mellom idrettslag og samarbeidende selskap.

(side 61-79)
av Pål André Johansen
Sammendrag

Det forekommer ofte at arbeidstakere har med seg urealiserte opsjoner ervervet i arbeidsforhold i utlandet ved innreise til Norge. Ofte har også arbeidstakere med seg urealiserte opsjoner ervervet i arbeidsforhold i Norge ved utreise fra Norge. Denne artikkelen tar for seg de skattemessige problemstillinger som oppstår i denne forbindelse; hvilket land kan skattlegge, eventuelt hvor mye, når og som hva. Artikkelen foretar en gjennomgang av rettstilstanden etter både intern norsk rett og skatteav-tale, herunder OECDs rapport vedrørende beskatning av opsjoner i arbeidsforhold ved inn- og utflytting fra august 2004.

(side 80-94)
av Brit Thu Gundersen
Sammendrag

Artikkelen omhandler særbestemmelsen i sktl. § 14-5 femte ledd, som regulerer behandlingen av urealiserte valutagevinster og -tap på langsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta. Loven gir ikke svar på hvordan man ved delinnfrielser skal foreta sammenstillingen av nedbetalingen med et opptrekk. Spørsmålet er om det likevel foreligger plikt til å anvende et fast prinsipp, eller om det kan gjøres situasjons-bestemte valg. Artikkelen argumenterer for at det må anvendes en tilordningsmetode som er i samsvar med god regnskapsskikk. Med utgangspunkt i en sak som gjaldt ExxonMobil tas det også opp spørsmål om hvorvidt det bør skje en lovendring, og eventuelt på hvilken måte. Artikkelen er en noe forkortet og bearbeidet utgave av en moduloppgave ved BIs masterprogram i skatte- og avgiftsrett.

(side 95-99)
av Hilde Widerberg
Sammendrag

Fritaksmetoden omfatter gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i deltakerlignet selskap eller tilsvarende utenlandsk selskap som kvalifiserende objekt, når andelen av selskapets verdier som omfattes av fritaksmetoden utgjør minst 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv. på realisasjonstidspunktet. Dermed kan eiere av slike selskaper ved små justeringer i porteføljen rundt realisasjonstidspunktet tilpasse seg ut eller inn av fritaksmetodens område, avhengig av om andelen vil utløse gevinst eller tap. Artikkelen problematiserer dette og skisserer mulige løsninger.

Bokmeldinger
(side 100-102)
av Stig Sollund
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon