Norge fikk den 1. juli 2001 en begrenset avgiftsreform, som innebærer generell avgiftsplikt også for tjenester. Lovverket er ikke modernisert. Unntakene er mange, og forskjellen til EU's avgiftssystem er fremdeles stor, både materielt og formelt. Viktige avgiftsmessige problemstillinger er foreløpig ikke godt tilpasset avgiftsreformen. Uttaksreglene er strenge, og anvendelsesområdet er uklart. Blant annet er uttak ved forskning fortsatt uavklart. 20 %-fritaket slår tilfeldig ut. Utskilling av oppgaver (outsourcing) er blitt problematisk. Reglene om felles­registrering er ikke tilpasset utvidelsen av avgiftsområdet. Rasjonelt samarbeid om sentrale støtteoppgaver mellom for eksempel finansbedrifter kan rammes. Også offentlig virksomhet rammes i større grad av merverdiavgift ved omorganisering og samarbeid med andre. Kompensasjonsloven for kommunale anskaf­felser er ikke tilpasset utvidet avgiftsplikt.

Den nye avgiftsplikten for næringsdrivende ved innførsel av tjenester treffer skjevt. De som egentlig skal betale merverdiavgift - forbrukerne - går fri, mens ikke-avgiftspliktig næringsliv får høyere kostnader. Innen EU belastes forbru­kere i flere tilfelle med merverdiavgift. Bare visse kjøp fra tredjeland kan forbli avgiftsfrie.

Prof. dr. juris Ole Gjems-Onstad har bidratt med kommentarer.