Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-24)
av Ernst Ravnaas og Kjell Richard Manskow
Sammendrag

I forbindelse med de pågående vurderinger av endringer i dagens inntekts- og formuesskattesystem, har advokatfirmaet BAHR, på oppdrag for Norsk Investorforum, utarbeidet en alternativ beskatningsmodell.

Modellen kan oppsummeres som en endring i fastsettelsen av toppskattegrunn laget for fysiske personer. Toppskattegrunnlaget utvides fra i dag kun å gjelde lønns- og pensjonsinntekt, til å omfatte alle typer inntekter en person mottar. Samtidig foreslås en begrensning med hensyn til når toppskatten får anvendelse. Det vil ikke ilegges toppskatt på inntekt som er (re)investert i nærings- eller finanskapital.

Sammenliknet med dagens system innebærer denne utvidelsen en skjerpet beskatning av kapitalinntekter - så langt de forbrukes. Dette er tenkt balansert ved at formuesskatten på nærings- og finanskapital avvikles.

(side 25-49)
av Thor Leegaard
Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over EF-retten på området for direkte beskatning. Både relevant sekundærlovgivning og EF-domstolens praksis er omtalt. Det er også tatt med noen linjer om planene for den videre utviklingen av fellesskaps­retten på dette området. Innledningsvis omtales grunnlaget for harmonisering av skatteretten i medlemsstatene og dernest den fellesskapslovgivning som finnes på området. Diskrimineringsforbudet i Romatraktaten er gitt en noe mer omfattende behandling, med eksempler på utviklingen av rettspraksis i forhold til spesielle problemområder; beskatning av grensegjengere, beskatning av fast driftssted og konsernbeskatning. En kort omtale av norske tilpasninger er også medtatt. Artikkelen gir også en oversikt over statsstøttereglene og Kommisjonens strategi for selskapsbeskatning i Europa.

(side 50-66)
av Bjørn Torgrimsen
Sammendrag

Artikkelen behandler problemet med verdsetting av aksjer i krysseieforhold. Med krysseie menes at to (eller flere) selskaper gjensidig eier aksjer i hverandre. Dette kan gi noen nøtter å knekke både ved formuesverdsettelse av aksjene og i forbindelse med oppløsning av selskapene. I artikkelen illustreres gjennom et tall­eksempel (fra virkeligheten) hvordan man kan gå frem ved oppløsning av flere selskaper som gjensidig eier aksjer i hverandre, der også en del personlige aksjonærer har eierinteresser. Må vi ta hensyn til latent skatt på gevinst ved realisasjon av de krysseide aksjene ved fastsettelsen av utløsningsvederlaget?

(side 67-85)
av Thor Refsland
Sammendrag

I løpet av 2001 er merverdiavgiftsloven endret den 6. april og den 15. juni, samt 21. desember. I investeringsavgiftslovenble foretatt en endring den 6. april, hvorved opphevelse av loven ble endret fra den 1. januar til den 1. april 2002. Ved ny endring den 21. desember 2001 ble opphevelsen utsatt til den 1. oktober 2002. Det er bestemt at engangsavgift ikke skal med i grunnlaget for beregning av avgift ved omsetning av biler. Det er ved tilføyelse av en ny § 31 a i merverdiavgiftsloven gitt adgang til årsoppgaver for næringsdrivende med liten omsetning. Levering av ytterligere tjenesteslag er satt utenfor lovens bestemmelser og unngår dermed avgiftsplikt. I § 29 er åpnet for adgang til elektronisk oppgavelevering. Det er fastsatt 9 nye forskrifter. Tidligere opphevede forskrifter om regnskaps­regler for avgiftspliktige og om innhold av salgsdokumenter er gjeninnført. Det er fastsatt forskrifter om frivillig registrering av utleiere av bygninger og anlegg, om avgiftsunntaket for sosiale tjenester og for helsetjenester, om redusert avgift for salg av næringsmidler, om kjøp av tjenester fra utlandet og om årsoppgaver for næringsdrivende med liten omsetning. Endringer er foretatt i 15 forskrifter, og 13 forskrifter er opphevet.

(side 86-100)
av Tor S. Kildal
Sammendrag

Norge fikk den 1. juli 2001 en begrenset avgiftsreform, som innebærer generell avgiftsplikt også for tjenester. Lovverket er ikke modernisert. Unntakene er mange, og forskjellen til EU's avgiftssystem er fremdeles stor, både materielt og formelt. Viktige avgiftsmessige problemstillinger er foreløpig ikke godt tilpasset avgiftsreformen. Uttaksreglene er strenge, og anvendelsesområdet er uklart. Blant annet er uttak ved forskning fortsatt uavklart. 20 %-fritaket slår tilfeldig ut. Utskilling av oppgaver (outsourcing) er blitt problematisk. Reglene om felles­registrering er ikke tilpasset utvidelsen av avgiftsområdet. Rasjonelt samarbeid om sentrale støtteoppgaver mellom for eksempel finansbedrifter kan rammes. Også offentlig virksomhet rammes i større grad av merverdiavgift ved omorganisering og samarbeid med andre. Kompensasjonsloven for kommunale anskaf­felser er ikke tilpasset utvidet avgiftsplikt.

Den nye avgiftsplikten for næringsdrivende ved innførsel av tjenester treffer skjevt. De som egentlig skal betale merverdiavgift - forbrukerne - går fri, mens ikke-avgiftspliktig næringsliv får høyere kostnader. Innen EU belastes forbru­kere i flere tilfelle med merverdiavgift. Bare visse kjøp fra tredjeland kan forbli avgiftsfrie.

Prof. dr. juris Ole Gjems-Onstad har bidratt med kommentarer.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon