Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid
Elisabeth Oxfeldt (red.)
Open access
Vitenskapelig publikasjon
Forhåndspublisering
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 9-31)
av Elisabeth Oxfeldt
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 32-54)
av Frode Helland
Det foregår i dag en ideologisk kamp om hegemoni rettet mot spørsmål om skyld og ansvar; hvis våre privilegier ikke er et resultat av vår fremragende innsats alene, men derimot ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Det foregår i dag en ideologisk kamp om hegemoni rettet mot spørsmål om skyld og ansvar; hvis våre privilegier ikke er et resultat av vår fremragende innsats alene, men derimot et resultat av utbytting og asymmetriske maktforhold, så er privilegiene også delvis illegitime. I TV-serien Hjernevask (2010) lå perspektivet konsekvent hos den hvite middelklassemannen, og kan ses som ledd i en ideologisk mobilisering for å forsvare privilegier. Artikkelen analyserer serien med vekt på rase, vold, kjønn og klasse.

Nøkkelord: Skyld, ansvar, ideologi, hegemoni, kjønn, rase, klasse, fordeling, arv/miljø

Abstract

Questions concerning guilt and responsibility are currently part of an ideological struggle for hegemony: If our privileges are not the result of our personal achievements alone, but at least in part a result of exploitation and asymmetrical power-relations, then our privilege may be seen as equally illegitimate. In the TV series Hjernevask (2010) the world was seen from the perspective of the white, middle-class male, and can be perceived as part of an ideological struggle to defend privilege. The article analyses the series with emphasis on issues pertaining to race, violence, gender, and class.
Open access
3 Medmenneskelighet, penger og nestekjærlighet
Politisk forvaltning av norske privilegier
Vitenskapelig publikasjon
(side 55-75)
av Per Thomas Andersen
Artikkelen undersøker hvordan partiledere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i sine landsmøtetaler fra 2013 tok stilling til den aktuelle flyktningkrisen. Med utgangspunkt i Ernesto Laclau og Chantal Mouffes metodiske diskursanalyse ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen undersøker hvordan partiledere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i sine landsmøtetaler fra 2013 tok stilling til den aktuelle flyktningkrisen. Med utgangspunkt i Ernesto Laclau og Chantal Mouffes metodiske diskursanalyse på den ene siden, og Kathleen Woodwards tematiske analyse av «liberal compassion» og «compassionate conservatism» på den andre, sammenliknes retorikken til Ap, FrP og KrF.

Nøkkelord: Politisk retorikk, diskursanalyse, flyktningkrise, skyld

Abstract

The article examines how leaders of the political parties Arbeiderpartiet (Social Democrats), Fremskrittspartiet (Progress Party) and Kristelig folkeparti (Christian Democrats) took a position on the current refugee crisis in 2013. Based on the methods of discourse analysis developed by Ernesto Laclau og Chantal Mouffe on the one hand, and Kathleen Woodward’s analysis of «liberal compassion» and «compassionate conservatism» on the other, the article compares the rhetoric of the different political parties.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 76-94)
av Kristian Lødemel Sandberg
I dei nyaste romanane til Kjartan Fløgstad, frå Kron og mynt (1998) til Magdalenafjorden (2014), er skulda til både kapitalismen og fasismen tema. I artikkelen gir eg døme på skuld og skuldmenn ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

I dei nyaste romanane til Kjartan Fløgstad, frå Kron og mynt (1998) til Magdalenafjorden (2014), er skulda til både kapitalismen og fasismen tema. I artikkelen gir eg døme på skuld og skuldmenn, i tillegg til skuldige kvinner, blant karakterane frå desse seks romanane. Eit av funna i artikkelen er at fleire av overklassekarakterane hans er plaga av anten ei kapitalistisk eller fasistisk skuld. Karl Jaspers’ inndeling i fire skuldomgrep dannar den teoretiske og analytiske innramminga av Fløgstads språklege utforsking.

Nøkkelord: Kjartan Fløgstad, klasse, skuld, historie

Abstract

The most recent novels of Kjartan Fløgstad, from Kron og mynt (1998) to Magdalenafjorden (2014), all thematize the guilt of both capitalism and fascism. In this article I give examples of guilt and guilty men, in addition to guilty women, from these six novels, and I find that several of his upper-class characters are troubled by a capitalistic or fascistic guilt. The theoretical and analytical approach to my analysis of Fløgstad’s linguistic exploration is mainly Karl Jaspers’ division of guilt into four different types.
Open access
5 «Leve Vesten, la oss fortsette festen»
En retorisk analyse av Operasjon Dagsverks kampanjefilm (2014)
Vitenskapelig publikasjon
(side 95-112)
av Ylva Frøjd
Dette kapittelet er en retorisk analyse av Operasjon Dagsverks kampanjefilm Leve Vesten (2014). Sentralt i analysen er Operasjon Dagsverks ønske om å ikke appellere til dårlig samvittighet for å engasjere norsk ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Dette kapittelet er en retorisk analyse av Operasjon Dagsverks kampanjefilm Leve Vesten (2014). Sentralt i analysen er Operasjon Dagsverks ønske om å ikke appellere til dårlig samvittighet for å engasjere norsk skoleungdom. Filmen plasserer skylden for verdens urettferdige fordeling på fortidens koloniherrer og dagens forretningsmenn. Gjennom den parodiske karakteren Robin Good, inviterer filmen elevene til å le av en gammeldags vestlig tankegang hvor vesten tar fra de fattige og gir til de rike. Filmen fritar dagens ungdom for skyld, de skal verken klandres for fortiden eller nåtiden, men ungdom gis et ansvar for å skape en mer rettferdig fordeling i fremtiden.

Nøkkelord: Operasjon Dagsverk, kampanjefilm, dårlig samvittighet, skyld, retorisk analyse

Abstract

This chapter is a rhetorical analysis of Operasjon Dagsverk’s campaign film Leve Vesten (Long Live the West, 2014). Central to the analysis is Operasjon Dagsverk’s wish of not appealing to feelings of guilt when engaging Norwegian students. The film places the blame for the world's unjust distribution of riches on the colonizers of the past and the businessmen of today. Through the parodic character Robin Good, the film invites students to laugh at an old-fashioned western mindset where the West takes from the poor and gives to the rich. The film exempts today’s youth, they should neither be blamed for past nor present wrongdoings, but young people are given the responsibility to create a more equitable distribution in the future.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 113-132)
av Adriana Margareta Dancus
Denne artikkelen er en komparativ analyse av den norske filmen Gymnaslærer Pedersen (Moland et al. 2006) og den rumenske filmen Hvor var du, egentlig? (A fost sau n-a fost?, Porumboiu ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen er en komparativ analyse av den norske filmen Gymnaslærer Pedersen (Moland et al. 2006) og den rumenske filmen Hvor var du, egentlig? (A fost sau n-a fost?, Porumboiu og Burlac 2006). Sentral i analysen er skyldfølelsen som er knyttet til Norges og Romanias forskjellige erfaringer med kommunismen, og som begge filmene iscenesetter ved hjelp av komiske elementer. Ved å sammenligne en norsk og en rumensk film ønsker jeg å sette den norske skyldfølelsen inn i en bredere europeisk sammenheng og stille spørsmål ved skyldfølelsen av å være født privilegert – en følelse som på 1970-tallet legitimerte et venstreradikalt politisk engasjement som i ettertid viser seg å være problematisk.

Nøkkelord: Film, skyld, humor, kommunisme, Norge, Romania

Abstract

This article is a comparative analysis of the Norwegian film Gymnaslærer Pedersen (Moland et al. 2006) and the Romanian film 12.08 East of Bucharest (A fost sau n-a fost?, Porumboiu and Burlac 2006). At the center of the analysis is the guilt tied to Norway’s and Romania’s different experiences with communism and which both films stage through comic elements. By comparing a Norwegian and a Romanian film, I wish to place the Norwegian guilt in a larger European context and question the guilt feeling associated with privilege which in the 1970s legitimized a radical leftist political engagement that in retrospect turns out to be problematic.
Open access
7 Nordic Noir
Populærkulturell suksess og velferdssamfunnets mørke bakside
Vitenskapelig publikasjon
(side 133-150)
av Ove Solum
Den internasjonale oppmerksomheten som er gitt forfattere som Stieg Larsson, Henning Mankell og Jo Nesbø og TV-serier som Forbrydelsen og Bron/Broen under merkevaren «Nordic Noir», har resultert i ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Den internasjonale oppmerksomheten som er gitt forfattere som Stieg Larsson, Henning Mankell og Jo Nesbø og TV-serier som Forbrydelsen og Bron/Broen under merkevaren «Nordic Noir», har resultert i en populærkulturell eksport fra de skandinaviske landene som historisk sett er enestående. Etter en kort presentasjon av bakgrunnen for fenomenet, vil kapitlet ta opp hva som er ansett som et sentralt trekk ved sjangeren: den sosiale kritikken og bekymringer for velferdsstatens utvikling. Et fokus er rettet mot to sentrale Nordic Noir bidrag: Henning Mankells Danselærerens tilbakekomst og Jo Nesbøs Rødstrupe der den moderne nazismens rolle er et hovedtema.

Nøkkelord: Nordic Noir, populærkultur, velferdsstatskritikk, krim, sosial samvittighet

Abstract

The international appeal of authors like Stieg Larsson, Henning Mankell and Jo Nesbø and TV series like The Killings (Forbrydelsen) and The Bridge (Bron/Broen) under the label «Nordic Noir», have resulted in a popular cultural export from the Scandinavian countries that is historically unprecedented. After a brief presentation of the background to the phenomenon, the chapter will discuss the social critique characterizing the genre focusing upon two central Nordic Noir contributions: Henning Mankell’s The Return of the Dancing Master (Danselærerens tilbakekomst) and Jo Nesbø’s Redbreast (Rødstrupe).
Open access
8 Skuld, sorg og solidaritet
Kristian Lundbergs Vi är de döda, nu snart som politisk sorgarbeid
Vitenskapelig publikasjon
(side 151-171)
av Kristina Leganger Iversen
Kan sorga gjere oss menneskelege igjen? I Kristian Lundbergs diktsamling Vi är de döda, nu snart (2014) er nett dette eit av dei sentrale spørsmåla. Ein venn er død etter å ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Kan sorga gjere oss menneskelege igjen? I Kristian Lundbergs diktsamling Vi är de döda, nu snart (2014) er nett dette eit av dei sentrale spørsmåla. Ein venn er død etter å ha bli internert og deportert frå Sverige. I lys av Judith Butlers arbeid om sorg, sårbarheit og politikk i Precarious Life (2004) og Frames of War (2010), diskuterer denne artikkelen forholdet mellom sorga og solidariteten, kroppen og avhumaniseringa i diktboka, og prøvar å skissere opp dei svara dikta sjølv gir.

Nøkkelord: Svensk poesi, Politisk litteratur, Migrasjon, Sorg, Innvandring, Asylpolitikk, Kritisk rase og kvitheitsteori, Prekaritet

Abstract

Can mourning make us humane again? In Kristian Lundberg’s Vi är de döda, nu snart (We Will Be the Dead, Soon, 2014) this is one of the most central questions. A friend has committed suicide after being deported from Sweden. Reading Lundberg’s poetry in light of Judith Butler’s thoughts on mourning, precariousness and politics in Precarious Life (2004) and Frames of War (2010), this article discusses the relationship between mourning and solidarity, the body and dehumanization, and tries to find the answers given by the poems themselves.
Open access
9 Alternativ (og postkolonial) motstand
Gunvor Hofmo og Yahya Hassan lest med utgangspunkt i Sara Ahmed
Vitenskapelig publikasjon
(side 172-187)
av Trygve Wyller
Det er en betydelig religiøs arv i de ulike skandinaviske skyldtradisjonene. Pietistiske religiøse tradisjoner har spilt en viktig rolle i Skandinavia. Den norske dikteren Gunvor Hofmo og den dansk-palestinske ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Det er en betydelig religiøs arv i de ulike skandinaviske skyldtradisjonene. Pietistiske religiøse tradisjoner har spilt en viktig rolle i Skandinavia. Den norske dikteren Gunvor Hofmo og den dansk-palestinske Yayha Hassan representerer to ulike generasjoner og to ulike poetiske idealer. Den følgende analysen viser at de begge likevel vender seg mot pietismen og deler selve avvisningen av å være/føle seg skyldig. De tilhører langt mer en post-kolonial tradisjon slik den er fremstilt av den britisk-australske filosofen Sara Ahmed.

Nøkkelord: Pietisme, skyld, Gunvor Hofmo, Yahya Hassan, postkolonial, Sara Ahmed

Abstract

There is a religious core in the different guilt traditions in Scandinavia, where pietist religious traditions have traditionally played an important role. The Norwegian author Gunvor Hofmo and the Danish-Palestinian Yayha Hassan represent two different generations and two different ways of writing poetry. Yet, as the following analysis shows, they both turn away from pietism and share the claim not to feel guilty. They rather belong to the postcolonial tradition presented by the British-Australian philosopher Sara Ahmed.
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 188-205)
av Ellen Rees
Dette kapitlet undersøker den irregulære migranten Maria Amelies (født Madina Salamova) to selvbiografiske bøker om sin kamp om å få lovlig opphold i Norge, Ulovlig norsk (2010) og Takk (2014). Kapitlet utforsker ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Dette kapitlet undersøker den irregulære migranten Maria Amelies (født Madina Salamova) to selvbiografiske bøker om sin kamp om å få lovlig opphold i Norge, Ulovlig norsk (2010) og Takk (2014). Kapitlet utforsker måten man må presentere seg performativt på, for å vinne innpass i de privilegertes verden. Kapitlet bygger på det teoretiske begrepet «passing», som er hentet fra Homi K. Bhabha og videreutviklet i Sara Ahmeds Strange Encounters (2000), og viser i hvilken grad det å være «norsk» tilsynelatende innebærer at man føler og uttaler skyld over sine privilegier (altså en form for «ScanGuilt»). Amelies selvfremstilling er ifølge kapitlet et godt eksempel på hva som skjer når juridiske identitetsdefinisjoner kolliderer med emosjonelle identitetsforestillinger.

Nøkkelord: Skyld, passing, flyktninger, selvbiografi, irregulære migranter, Maria Amelie, Guilt,passing, refugees, autobiography, irregular migrants, Maria Amelie

Abstract

This chapter investigates the irregular migrant Maria Amelie’s (born Madina Salamova) two autobiographical books about her struggle to gain legal residency in Norway, Ulovlig norsk (2010, Illegally Norwegian) and Takk (2014, Thank You). This chapter examines how one must present oneself performatively in order to gain acceptance among the highly privileged. The chapter makes use of the theoretical concept of «passing,» which is borrowed from Homi K. Bhabha and further developed in Sara Ahmed’s Strange Encounters (2000), and shows to what degree being «Norwegian» apparently requires that one feels and expresses guilt over one’s privileges (in other words, a form of «ScanGuilt»). Amelie’s self-representation is according to the chapter a good example of what happens when legal definitions of identity collide with emotional conceptions of identity.

Keywords: Guilt,passing,refugees,autobiography,irregular migrants,Maria Amelie
Open access
11 «De trenger henne mer enn jeg gjør»
Nord–Sør-forhold i Erik Poppes Tusen ganger god natt (2013)
Vitenskapelig publikasjon
(side 206-229)
av Julianne Q. M. Yang
Denne artikkelen analyserer hvordan Nord-Sør-forhold representeres i Tusen ganger god natt (2013), Erik Poppes prisvinnende dramafilm om en kvinnelig konfliktfotograf. Ved å nærlese enkeltscener og diskutere filmens produksjon og ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen analyserer hvordan Nord–Sør-forhold representeres i Tusen ganger god natt (2013), Erik Poppes prisvinnende dramafilm om en kvinnelig konfliktfotograf. Ved å nærlese enkeltscener og diskutere filmens produksjon og resepsjon, utforsker jeg hvordan og hvorfor filmen forsterker, men også utfordrer oppfatninger av det globale Nord som ansvarlig for å skape fred i det globale Sør. Målet er å spørre: Hva kan filmen fortelle oss om skandinavisk selvforståelse og film i det 21. århundre?

Nøkkelord: Film, Erik Poppe, konfliktfotograf, skyld,maternalisme, Nord–Sør

Abstract

This article analyzes the representations of North–South relations in 1,000 Times Good Night (2013), Erik Poppe’s award-winning drama film about a female conflict photographer. By close reading key scenes and discussing the production and reception of the film, I explore how and why the film reinforces and counters ideas of the Global North as responsible for creating peace in the South. My core question is: What may the film tell us about Scandinavian self-images and cinema in the 21st century?
Open access
12 «Staten sa ja, så hva sier jeg?»
Flygtning og følelser i postfeministisk litteratur
Vitenskapelig publikasjon
(side 230-254)
av Elisabeth Oxfeldt
Denne artikel sammenligner romaner og digt af Christina Hesselholdt, Lone Aburas og Aasne Linnestå med fokus på den litterære flygtningefigur. Hvilke følelser vækkes i mødet mellem samtidens skandinaviske kvinder og ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikel sammenligner romaner og digt af Christina Hesselholdt, Lone Aburas og Aasne Linnestå med fokus på den litterære flygtningefigur. Hvilke følelser vækkes i mødet mellem samtidens skandinaviske kvinder og flygtninge? Hvilken rolle spiller køn i dette møde? Teoretisk analyseres følelserne i lys af Sianne Ngais Ugly Feelings (2005), Sara Ahmeds The Promise of Happiness (2010) og Ann Brooks’ Postfeminisms (1997).

Nøkkelord: Lone Aburas, Christina Hesselholdt, Aasne Linnestå, postfeminisme, flygtninge, skyld

Abstract

This article compares novels and poetry by Christina Hesselholdt, Lone Aburas and Aasne Linnestå, focusing on the literary figure of the refugee. What emotions do encounters between contemporary Scandinavian women and refugees evoke? What role does gender play in these encounters? Theoretically, the emotions are analyzed in light of Sianne Ngai’s Ugly Feelings (2005), Sara Ahmed’s The Promise of Happiness (2010), and Ann Brooks’ Postfeminisms (1997).
Føler vi også et ubehag når vi er så priviligerte i global og urettferdig verden?

Skandinaver er stort sett privilegerte. Gang på gang kåres vi som verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig fører globaliseringen de ikke-privilegerte Andre rett inn i våre liv. Gjennom media og innvandring konfronteres vi daglig med bevisstheten om Andres lidelse, ikke minst flyktningenes. Et vell av samtidsfortellinger indikerer at den globale ulikheten ikke bare fører til at skandinaver priser seg lykkelige for egne privilegier, men også føler et ubehag og det vi kaller «skandinaviske skyldfølelser». I elleve artikler utforsker forfatterne av denne boken disse fortellingene om skyldfølelser (eller en tilsynelatende mangel på dem) i film, litteratur, politiske taler, tv-serier og undervisningsmateriell, fra «Hjernevask» til «Operasjon Dagsverk». 

Elisabeth Oxfeldt er bokens redaktør. Øvrige bidragsytere er Per Thomas Andersen, Adriana Margareta Dancus, Ylva Frøjd, Frode Helland, Kristina Leganger Iversen, Ellen Rees, Kristian Lødemel Sandberg, Ove Solum, Trygve Wyller og Julianne Q. M. Yang. 

Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>

 
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon