Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Samtidslitterære alderdommer
Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 11-37)
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapitlet presenterer bokas prosjekt og prosjektets problemstilling, materiale, utvalgskriterier, metode, begrunnelse og kontekstualisering. «Hvordan oppleves det å bli gammel i Norge i dag?» spør geriater Ildri Kjølseth (2014, 18). Det vil avhenge av menneskets sosioøkonomiske situasjon, helse og private relasjoner så vel som av hvordan samfunnet behandler eldre samfunnsborgere. Kjølseth presiserer at det dessuten handler om holdninger (2014, 18). Boka Samtidslitterære alderdommer handler om hvordan disse forholdene blir fremstilt i norsk samtidslitteratur, og særlig hva som peker seg ut som alderdommens muligheter og begrensninger, og dette første kapitlet gjør rede for hvordan jeg går frem, så vel som hvorfor dette prosjektet er samfunnsrelevant.

This chapter presents the book’s project and its research questions, material, selection criteria, method, legitimization and contextualization. «What is it like to grow old in Norway today?», asks Ildri Kjølseth (2014, 18, my translation). It will depend on the human socio-economic situation, health and private relationships as well as on how society treats senior citizens. Kjølseth states that attitudes also play an important role (2014, 18). This book discusses how these conditions are portrayed in Norwegian contemporary literature, and in particular what are the possibilities and limitations of old age. This first chapter explains how I proceed as well as why this project is of societal relevance.

Åpen tilgang
(side 38-50)
SammendragEngelsk sammendrag

For mange representerer pensjoneringen selve overgangen til den livsfasen vi tenker på som alderdommen. Hoveddelen i denne boka blir derfor innledet med et kapittel om hvordan det føles å bli pensjonert. Både tap av rollen som arbeidstager og alderdomsperspektivet gjør begrepet ære relevant på flere måter. Teori om ære vil derfor spille en sentral rolle i dette kapitlet, som i hovedsak presenterer en analyse av Bjarte Breiteigs novelle «Ingenting hendt» fra Surrogater (2000). Menneskets æresfølelse er i stor grad relatert til arbeidet i vårt moderne samfunn, og med æresforsker Alexander Welsh og filosof Kwame Anthony Appiah vil jeg knytte æresbegrepet til respekt, integritet og verdighet (Welsh 2008, x; Appiah 2010). Psykolog Mark Freemans (1993) begrep «narrative foreclosure», som refererer til det å lukke livsfortellingen for tidlig, noe både andres og egne holdninger kan bidra til, er særlig relevant i dette kapitlet, men også i de kapitlene som handler om sorg og selvmord.

Retirement often represents the very transition to the life stage we think of as old age. This book therefore opens with a chapter on retirement. Both the loss of the role of employee and the perspective of old age make the concept of honor relevant. Thus, theory of honor will play a key role in chapter 2, which largely is an analysis of the short story «Nothing Happened» (2000) by Bjarte Breiteig. In our modern society the sense of honor is to a large extent related to our work, and I associate the concept of honor with respect, dignity and integrity (cf. Welsh 2008). The philosopher Kwame Anthony Appiah points out that every human being has a «fundamental right to respect what we term dignity. Dignity is a form of honor, too, and its code is part of morality» (Appiah 2010, 177). But how can the last phase of life, which necessarily includes decay, illness and death, be worthy?

Mark Freeman’s concept of narrative foreclosure (1993), which refers to closing the life narrative prematurely, is especially relevant in chapter 2, but also in the chapters about grief, loss and suicide.

Åpen tilgang
(side 51-63)
SammendragEngelsk sammendrag

Diskriminering av mennesker på grunn av alder er ikke et ukjent fenomen. Dette kapitlet gjør rede for noen litterære eksempler på hvordan aldersdiskriminering kommer til uttrykk, og hvordan den oppleves i Nikolaj Frobenius’ roman Så høyt var du elsket (2011), Anne B. Ragdes roman Jeg har et teppe i tusen farger (2014) og Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet (2012) av Eivind Hofstad Evjemo. Også i dette kapitlet er begrepet ære aktuelt, og da særlig det fenomenet Appiah kaller «recognition respect» som refererer til hvordan vi oppnår respekt på grunn av anerkjennelse (Appiah 2010, 176). Den muligheten svekkes med de reduksjoner og tap av posisjoner som ofte følger med høy alder. Dermed er det også lettere å usynliggjøre, utestenge, overse, krenke og slik bidra til ulike former for diskriminering av andre mennesker, enten det skjer bevisst eller ubevisst, implisitt eller eksplisitt.

Discrimination of people due to age is not an unknown phenomenon. This chapter discusses some literary examples of how ageism is expressed and how it is experienced in novels by Nikolaj Frobenius, Anne B. Ragde and Eivind Hofstad Evjemo. Thus, the concept of honor is also relevant in this chapter, and in particular Appiah’s concept of «recognition respect» which refers to how respect is achieved through recognition (Appiah 2010, 176). I engage in dialogue with a number of researchers, psychologists and critics, such as Donna Wilson, Begoña Errasti-Ibarrondo, Gail Low, Robert Butler, Alex Comfort, Peter Simonsen, Thomas Nicolaj, Lars Larsen, Per Erik Solem, Sissel Gran and Eirin Andresen Betten. I also draw on some of the reflections of the surgeon and public health researcher Atul Gawande from the book Being Mortal (2015), where he questions our expectations of the doctor. Does the end of life become more worthwhile if we allow medicine, technology and strangers to take control?

Åpen tilgang
(side 64-75)
SammendragEngelsk sammendrag

Alderdom blir lett forbundet med alvorlig sykdom og svekket helse. Derfor er filosof Hans-Georg Gadamers refleksjoner over helse i boka The Enigma of Health (1996) aktuelle som et springbrett i dette kapitlet. Det er også fysioterapeut Alette Ottesens artikkel «Å kjenne og glemme kroppen» (2017), som gir en god forståelse av hva det vil innebære å føle seg innestengt i kroppen og dermed utestengt fra verden. Liv Køltzows roman Melding til alle reisende (2015) spiller en vesentlig rolle i dette kapitlet siden den fremstiller hvordan det oppleves å leve med sykdommen Parkinson. Men sykdom rammer ikke bare den syke selv. Sykdom rammer også de pårørende. Det aspektet vil bli belyst med romaner av Merethe Lindstrøm, Anne B. Ragde, Nikolaj Frobenius og Stig Sæterbakken. Relevant for dette perspektivet og disse verkene er særlig forskning på kvinnelige familiemedlemmers pleie og omsorg utført av Kari Martinsen og Kari Wærness (1979) samt Janne Paulsen Breimos forskning på kjønnede forventninger til pårørende i rehabiliteringsprosesser fra 2014.

Age is easily associated with serious illness and impaired health. Therefore, philosopher Hans-Georg Gadamer’s statements on health in his book The Enigma of Health (1996) are relevant. Physiotherapist Alette Ottesen’s article «Knowing and forgetting the body» (2017) provides a good understanding of what it will mean to feel trapped in the body and thus excluded from the world. Liv Køltzow’s novel Melding til alle reisende (2015) plays a significant role in this chapter since it presents the experience of living with Parkinson’s disease.

Illness also affects the relatives. This aspect will be enlightened by novels by Merethe Lindstrøm, Anne B. Ragde, Nikolaj Frobenius and Stig Sæterbakken. Relevant to this perspective and these works are especially research on the care and tending provided by female family members by Kari Martinsen and Kari Wærness (1979), as well as Janne Paulsen Breimo’s research on gendered expectations of relatives in rehabilitation processes from 2014.The physical ageing process is also central in this chapter, emphasising how this process is depicted in Stig Sæterbakken’s novel Siamesisk (1997), which I link to Mikkel Bugge’s short story«Nag» (2007).

Åpen tilgang
(side 76-96)
SammendragEngelsk sammendrag

Seksualitet blir ikke først og fremst forbundet med aldrende kropper som knapt kan bevege seg. Men alder eliminerer ikke seksuelle behov. Vold er også gjerne forbundet med yngre fremfor eldre mennesker. Interessant nok speiler litteraturen våre fordommer, for seksualitet og vold er knapt belyst i norsk samtidslitteratur. Men Liv Køltzows roman Melding til alle reisende (2015) og Mikkel Bugges novelle «Nag» fra Ytterpunkter (2007) fremstiller det såkalt uhørte. Det gjør også Helene Uris roman Hålke (2016), som i likhet med Køltzows roman fremstiller seksualiteten som en del av alderdommen. I tillegg skildrer både Uris roman og Bugges novelle ulike former for vold. Laila Sognnæs Østhagens roman I morgen forsvinner jeg litt til (2014) problematiserer behandlingen av demente menneskers seksuelle relasjoner, og Johan Mjønes’ roman Heim (2018) fremstiller hvordan tilsynelatende alminnelige og tilvante handlinger og utsagn kan ramme den sårbare på en slik måte at ord og gjerning både fungerer krenkende og skaper frykt.

Dette kapitlet etablerer noe dialog med forskningsprosjektet Seksuell helse blant eldre (Træen mfl. 2018), og jeg kobler inn psykolog Michele Bograds poeng om at de undertrykte må ha kunnskap om undertrykkeren, ikke omvendt (Bograd 1988). Den underordnede må lære seg alt om den dominerende kulturen for å overleve (Bograd 1988; Ericsson 1992, 111). Denne strategien blir aktivert for full styrke i alderdommen straks mennesket befinner seg i situasjoner der man er blitt ensidig avhengig av andre.

Sexuality is not primarily associated with aging bodies that hardly can move. But age does not eliminate sexual needs. Violence is also often associated with younger people rather than older people. Interestingly, the literature reflects our prejudices, for sexuality and violence are barely illuminated in Norwegian contemporary literature, as far as I have been able to map. But I found some examples. In this chapter, literary works by Liv Køltzow, Helene Uri and Mikkel Bugge depict the so-called unheard. The treatment of demented people’s sexual relations is also problematized by Laila Sognnæs Østhagen’s novel I morgen forsvinner jeg litt til (2014). Johan Mjønes’ novel Heim (2018) shows an old man’s vulnerability.

I establish some dialogue with the research project Sexual Health among the Elderly (Træen et al. 2018), and I also relate to psychologist Michele Bograd’s point that the oppressed must have knowledge of the oppressor, and not the other way around (Bograd 1988). The subordinates must learn all about the dominant culture in order to survive (Bograd 1988; Ericsson 1992, 111). This strategy is activated to full strength in old age as soon as we become unilaterally dependent on others.

Åpen tilgang
(side 97-114)
SammendragEngelsk sammendrag

I 2018 hadde 32 234 personer langtidsopphold og vel 9000 hadde tidsbegrensede opphold på helse- og omsorgsinstitusjoner i Norge (SSB). En rekke samtidslitterære verk gir oppmerksomhet til institusjonell omsorg og livet på sykehjem, deriblant verk av Frobenius (2011), Lindstrøm (2012), Enger (2013), Ragde (2014), Kaslegard (2017), Holvik (2017), Skogstad (2018) og Knausgård (2019). Dette kapitlet etablerer noe dialog med statistikk og medieoppslag, men også med forskning, deriblant Einar Vetvik og Per Gunnar Dischs forskning på hvordan eldreomsorgen forvaltes i norske kommuner, noe som er av betydning for den pleietrengende så vel som for de pårørende. Svak eller sviktende institusjonell eldreomsorg kan føre til unødvendig mange utslitte pårørende, som i neste rekke dermed selv kan trenge omsorg og støtte (Disch & Vetvik 2017). De som forsker på og arbeider med utviklingen av sykepleie og eldreomsorg, taler for en mer personsentrert omsorg: Ved å kjenne livshistorien til den enkelte kan man bedre legge til rette for meningsfulle aktiviteter og styrke opplevelsen av livsglede, fremhever eksempelvis Kari Brodtkorb, Ragnhild Skaar og Åshild Slettebø, Catherina Øverås Totcheva og Janikke Solstad Vedeler (Brodtkorb, Ragnhild Skaar & Åshild Slettebø 2019; Totcheva, Vedeler & Slettebø 2019).

In 2018, 32,234 people had long-term stays and more than 9,000 had temporary stays at health and care institutions in Norway. A number of contemporary literary works draw attention to institutional care and life in nursing homes, like Frobenius (2011), Lindstrøm (2012), Enger (2013), Ragde (2014), Kaslegard (2017), Holvik (2017), Skogstad (2018) and Knausgård (2019). This chapter establishes some dialogue with statistics and research, including Einar Vetvik and Per Gunnar Disch’s research on how elderly care is managed in the municipalities of Norway. Weak or failing institutional care for the elderly can lead to a needlessly high number of bereaved relatives, who then end up needing care and support themselves (Disch & Vetvik 2017). We need a more person-centered care: By knowing the life history of the individual one can better facilitate meaningful activities and enhance the experience of joy of life. This is emphasized amongst others by Kari Brodtkorb, Ragnhild Skaar and Åshild Slettebø, Catherina Øverås Totcheva and Janikke Solstad Vedeler (Brodtkorb, Ragnhild Skaar & Åshild Slettebø 2019; Totcheva, Vedeler & Slettebø 2019).

Åpen tilgang
(side 115-127)
SammendragEngelsk sammendrag

Aktivitet er viktig. Men kravet om aktivitet kan gjøre det til et mer negativt enn positivt tiltak. Intendert omsorg kan dermed oppleves som eller fungere som feilgrep eller overgrep. Denne problemstillingen blir fremstilt på ulike måter, fra ulike vinkler og i varierende grad i romaner av Ragde (2014), Østhagen (2014), Holvik (2017) og Skogstad (2018). For dette kapitlet er teorier om aktivitet, tilbaketrekking og kontinuitet relevante (Atchley 1989; Ferraro 1997; Daatland & Solem 2011, 145). Det gjelder å finne frem til egnede aktiviteter for den enkelte, som det er mulig å gjennomføre, men også opprettholde. Både interessant og bevisstgjørende er den kritiske holdningen til tilbaketrekkingsteorien som alderdomsforskerne Svein Olav Daatland og Per Erik Solem formidler: Tilbaketrekkingsteorien har bidratt til «en vitenskapeliggjøring av dagligdagse oppfatninger om aldring og eldre» (Daatland & Solem 2011, 145). Denne teorien har dermed bidratt til en legitimering av passiviserende behandling av eldre så vel som et reduserende syn på hva mennesker over en viss alder, og med svekket helse, kan få til. Slik kan aldersdiskriminerende holdninger både oppstå og styrkes.

Activity is important. But the requirement of activity can make it a more negative than a positive measure. Thus, intentional care can be perceived as or function as abuse. This issue is presented in different ways, from different angles and to varying degrees in novels by Ragde (2014), Østhagen (2014), Holvik (2017) and Skogstad (2018). For this chapter, theories such as activity theory, withdrawal theory and continuity theory are relevant (Atchley 1989; Ferraro 1997; Daatland & Solem 2011, 145). It is important to find suitable activities for the individual. The withdrawal theory has contributed to a scientification of everyday perceptions of aging and the elderly (cf. Daatland & Solem 2011, 145). This theory has thus contributed to the legitimization of passivating treatment of the elderly as well as a reducing view of what people over a certain age and with impaired health can achieve. Thus, age-discriminating attitudes can both arise and be strengthened.

Åpen tilgang
(side 128-149)
SammendragEngelsk sammendrag

I 2019 lever mellom 80 000 og 100 000 med demens i Norge (fhi.no 2019). Demens rammer mange. Likevel kan demens oppleves som et skambelagt tabu. Derfor kan litteraturens fremstilling av demens gi kunnskap og utfordre vårt syn på mennesker som lever med demens. Dette utforsker jeg med vekt på romaner av Merethe Lindstrøm, Cecilie Enger, Sunniva Lye Axelsen og Laila Sognnæs Østhagen. Tingenes affektive verdi blir dessuten tematisert i dette kapitlet. Jeg etablerer derfor noe dialog med antropologen Arjun Appadurai (1986), sosiologen Jenny Hockey, helseforskeren Bridget Penhale og geografen David Sibley. I tillegg bruker jeg Per Thomas Andersens begrep eksisted, som vil si et faktisk, hektisk og betydningsfullt sted som forteller om hvordan vi «er-i-verden» (Andersen 2013, 9). For hvilket eksisted har den demente som ikke lenger er en del av den faktiske, hektiske og betydningsfulle hverdagen?

In 2019, between 80,000 and 100,000 Norwegians live with dementia (fhi.no 2019). Nevertheless, dementia can be perceived as a shameful taboo, which has motivated Frode Grytten to write the play Albert & Anna, where he makes visible the demented man. The point of this book, and especially this chapter, is not to diagnose. But in the works where the diagnosis appears to be fairly obvious, I relate to some relevant knowledge presented by researcher Signe Tretteteig (2015) and age researcher Runar Bakken (2014).

In this chapter, I explore how dementia is depicted, with emphasis on: What can literary depiction of dementia teach us? And how can literary depiction of dementia challenge our view of people living with dementia? Novels by Merethe Lindstrøm, Cecilie Enger, Sunniva Lye Axelsen and Laila Sognnæs Østhagen play an important role. The affective value of things is thematized. I therefore establish some dialogue with anthropologist Arjun Appadurai (1986), sociologist Jenny Hockey, health scientist Bridget Penhale and geographer David Sibley. In addition, I use Per Thomas Andersen’s concept exiplace (eksisted) – an actual, hectic and meaningful place that tells us how we are «in-the-world» (Andersen 2013, 9). What happens to our«exiplace» when we develop dementia?

Åpen tilgang
(side 150-167)
SammendragEngelsk sammendrag

Tap og sorg er en del av livet, men dette er forhold som gjør seg særlig gjeldende for mange i alderdommen. Tapet og sorgen kan oppleves som desto større i den livsfasen der det ikke lenger er like lett å etablere nye relasjoner fordi man er mindre mobil og kanskje også del av færre fellesskap. Geriater Peter F. Hjort opererer med tre perspektiver som gjerne rammer oss i alderdommen: evighetsperspektivet («jeg blir aldri frisk mer»), avhengighetsperspektivet («jeg blir avhengig av andres hjelp») og utenforperspektivet («jeg blir utenfor det store (friske) fellesskapet») (Hjort 2010, 24–25). Disse perspektivene er aktuelle for samtlige verk som tematiserer sykdom, pleiebehov og tap av nære relasjoner, og i dette kapitlet relaterer jeg dem til romaner av Skomsvold, Lindstrøm, Skogstad og Kaslegard Nordal.

Loss and grief are part of life, but these are issues that are especially prevalent for many in old age. The loss and grief can be experienced as the greater in the life stage where it is no longer as easy to establish new relationships because one is less mobile and perhaps also part of fewer communities. Geriatrist Peter F. Hjort operates with three perspectives that often hit us in old age: the perspective of eternity («I will never recover»), the perspective of addiction («I become dependent on the help of others») and the outside perspective («I stay out of the big (healthy) community») (Hjort 2010, 24–25). These perspectives apply to all works that thematize illness, the need for care and the loss of close relationships. I bring these perspectives into this chapter, where I concentrate on novels by Skomsvold, Lindstrøm, Skogstad and Kaslegard Nordal.

Åpen tilgang
(side 168-209)
SammendragEngelsk sammendrag

Alderdommen avsluttes av døden. Dødens betydning fremheves av at den er representert, om enn i ulik grad, i nesten alle de utvalgte verkene. Døden kan være fredfull. Men døden, eller behovet for å dø, kan også være komplisert. I dette kapitlet vil det handle om eldres selvmord. Teorien «The Interpersonal Theory of Suicide» (ITS) blir utforsket med utgangspunkt i Johan Harstads novelle «til» med vekt på tre forhold: 1) mangel på sosial tilhørighet i en gruppe, 2) følelsen av å være en byrde og 3) evnen til å skade seg selv alvorlig og gjennomføre selvmord (van Orden, Smith, Chen & Conwell 2016; Siqveland 2017). Geriater Ildri Kjølseths forskning på eldres selvmord er sentral i dette kapitlet. Det er også filosof Lars Fr. H. Svendsens bok Ensomhetens filosofi (2015) og ulike former for ensomhet (kronisk, situasjonsbestemt og flyktig ensomhet). Et nøkkelbegrep er «ensidig avhengighet», en belastende situasjon som særlig gjør seg gjeldende for den som har mistet sin livspartner.

Temaet aktiv dødshjelp blir diskutert med utgangspunkt i Ullmanns roman Nåde, som synliggjør hvor kompleks situasjonen kan bli for både den som vil dø, og for den som blir bedt om å hjelpe. Denne delen av kapitlet trekker inn psykiater Herbert Hendins forskning på aktiv dødshjelp, publisert i boka Seduced by Death i 1997, og Norunn Kosberg bok om temaet fra 2018.

Old age ends with death. The significance of death is emphasized by its being represented, albeit to varying degrees, in almost all the selected works. Death may be peaceful, but not always. Death, or the need to die, can be complicated. This chapter, therefore, will largely be about elderly who commit suicide. «The Interpersonal Theory of Suicide» (ITS) is explored in an analysis of Johan Harstad’s short story «to», with emphasis on three issues: 1) lack of social belonging in a group, 2) the feeling of being a burden and 3) the ability to injure oneself seriously and commit suicide (van Orden, Smith, Chen & Conwell 2016; Siqveland 2017). Geriatrist Ildri Kjølseth’s research into elderly suicide is central. So is philosopher Lars Fr. H. Svendsen’s book The Philosophy of Loneliness (2015).

The theme of active euthanasia is discussed on the basis of Linn Ullmann’s novel Grace (2002), which illustrates how complex the situation can be for both the person who wants to die and for the person who is asked to help. This section of the chapter draws on psychiatrist Herbert Hendin’s research on active euthanasia, published in the book Seduced by Death in 1997, and Norunn Kosberg’s book on the theme from 2018.

Denne boken handler om hvordan aldring og alderdom blir fremstilt i norsk samtidslitteratur. Hva særpreger de eldre og gamle som fremstilles i denne litteraturen? Hva er det de føler, tenker og opplever? Litteraturforsker Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy utforsker hvordan skjønnlitterære verk kan være viktige bidrag til både den private og offentlige diskusjonen av hva en verdig alderdom kan være og til hvordan litteratur om eldre mennesker kan bidra til å utfordre vårt syn på alderdommen.

Gjennom bokens ni kapitler gir Bjørkøy nærlesninger av arbeidene til norske samtidsforfattere som Liv Køltzow, Nikolaj Frobenius, Johan Harstad og Kjersti Annesdatter Skomsvold. Boken viser hvordan den norske samtidslitteraturen utforsker en rekke overganger og endringer som finner sted i alderdommen: fra pensjonisttilværelsen og det nye livet som beboer på sykehjem, til økende krav om «aktiv alderdom» og erfaringer med demens, svekket helse, sorg og ensomhet. Til tross for fellestrekkene mellom slike overganger påpeker Bjørkøy hvordan de litterære personene som gjennomlever dem, er forskjellige; alderdommen er ikke fremstilt som en ensartet fase i livet. På denne måten kan litteraturen bidra til å menneskeliggjøre fremfor å redusere det gamle mennesket.  
Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy

Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Bjørkøy arbeider med bokhistorie, tekstkritikk, noveller, barnelitteratur og narrativ medisin. Samtidslitterære alderdommer er hennes første monografi ved Universitetsforlaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon