- English version
- *IDUNN_NORWEGIAN_VERSION*
- Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom
, & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 5-6)
(side 8-17)
av Bjørn Torgrim Ramberg
Hva slags vesener er vi? Hvilke muligheter bor i oss? Hva bør vi stile mot?
Etikk, for de gamle greske filosofer, dreier seg i første rekke om hvordan vi
bør ...
(side 18-26)
av Håkon Glørstad og Christopher Prescott
Arkeologifaget er midt i en spennende og dynamisk vekstepoke. Denne
utviklingen (særlig i løpet av de siste 15 årene) bygger både på nye
resultater og data, metodeutvikling, teori og fortolkning, men ...
(side 27-34)
I Norge tar museer årlig imot over 10 millioner besøk i året, og antallet
stiger år for år. Nye museumsbygg får tilskudd i milliardklassen, og
byer og tettsteder preges av stor ...
(side 35-44)
av Øystein Sjåstad
Tradisjonelt har forskningen på norsk 1800-tallskunst vært publisert på
norsk i Norge, som om norsk kunst er et eget, autonomt kunnskapsområde,
ikke egentlig integrert i den europeiske kunstscenen. Dette gjelder ...
(side 45-58)
av Mikkel B.Tin
Vinterstid er landskapet malt i svart hvitt. Tråkkene på tunet fører fra
trammen foran våningshuset bort til fjøset og vedskjulet, videre til stallen
og bekken og tilbake igjen. Inne er ...
(side 59-66)
av Siv Ellen Kraft
Gir det i dag mening å snakke om urfolksreligion, som én størrelse? I så fall,
hva innebærer begrepet? Hva brukes det til, av hvem? Forskningsprosjektet
INREL, Indigenous Religion(s). Local ...
(side 67-74)
av Elisabeth Oxfeldt
De siste årene har flyktninger og asylsøkere fått en stadig større plass i
vår bevissthet. De vekker sterke følelser. Fra alvorlig bekymring og frykt til
medfølelse og empati. Flyktningene har ...
(side 76-87)
av Terje Emberland
Begrepet kollaborasjon har i norsk historieskrivning primært vært knyttet
til Nasjonal Samlings frivillige og ideologisk motiverte samarbeid med
de tyske okkupantene. Nyere forskning, blant annet om politiet og
statsbyråkratiets rolle ...
(side 88-98)
av Helge Jordheim
Overalt rundt oss pågår uopphørlig et arbeid med å synkronisere verden.
Formålet er å samordne og avpasse til hverandre alle de tidene som omgir
oss, bringe dem sammen til én ...
(side 99-108)
av Hilde Sandvik
Det er en gammel sannhet i historiefaget at hver generasjon skriver
historie på ny. Spørsmålene til fortida endrer seg. Vi utfordres og engasjeres
av spørsmål i samtida, snur oss til ...
(side 109-116)
av Eivind Heldaas Seland
I 1993 arbeidet italienske arkeologer på gravplassen til en romersk villa
i Vallerano i Romas sørlige forsteder. Ingen ventet seg spektakulære
oppdagelser. I romersk keisertid var det mange slike landeiendommer
i ...
(side 117-126)
av Bjørn Bandlien
For noen år tilbake ble tilstanden til norsk historieforskning evaluert av
en internasjonal komité. Rapporten som kom i 2008, konkluderte med
at det foregikk mye bra forskning på historie ved norske ...
(side 127-134)
av Bård Frydenlund
Et jubileum presenterer både store muligheter og potensielle
fallgruver. Grunnlovsjubileet i 2014 ble en industri der etater, bedrifter
og organisasjoner hadde behov for å posisjonere seg politisk og
markedsføringsmessig. For jubileer ...
(side 135-142)
av Narve Fulsås
I over ti år har eg som historikar arbeidd med litteratur og lurt på kor
langt inn på litteraturvitskapens territorium eg kan og bør bevege meg,
og korleis forholdet mellom ...
(side 143-150)
av Tone Selboe
Når det er tid for et jubileum – det kan være feiringen av grunnloven,
universitetet eller innføringen av kvinners stemmerett, for nå å ta noen
ikke helt tilfeldige begivenheter fra nyere ...
(side 151-161)
av Eivind Tjønneland
Fra slutten av 1880-årene kom en ny desperasjon inn i essayet her i landet.
Gamle ideer hadde overlevd seg selv, mens det nye ennå ikke hadde funnet
sin form. Essayromaner ...
(side 162-171)
av Thea Selliaas Thorsen
Alle vet hva ekte kjærlighet er. Det er en form for kjærlighet som ikke har
noe motiv eller noen hensikt utover det å elske en annen. Det er kjærlighet
for ...
(side 172-177)
av Ellen Krefting
«Det er en pokkers Skrive-Syge som har grebet om seg i denne by,»
utbryter Christian i en «Samtale imellem Christian og Eberhard» som
presenteres i et nummer av tidsskriftet ...
(side 178-186)
av Line Cecilie Engh
Ingen spør etter nytteverdien av kognitiv vitenskap. Den henter legitimitet
fra nevrovitenskap, fra fMRI-undersøkelser med sine vakre, men litt
uhyggelige fargekart over hjernen, og endog fra informatikk. Men man ...
(side 187-193)
av Stefka G. Eriksen
Hva er «norsk litteratur»? Er det tekster som opprinnelig er skrevet
på norsk, eller inkluderer en slik betegnelse også norske oversettelser
som integreres og brukes som kulturreferanser i den norske ...
(side 194-200)
av Nora S. Eggen
Det begynte, som det så ofte gjør, med en fornemmelse. Min fornemmelse
var at tillit er et grunnleggende begrep innenfor de klassiske arabiskislamske
lærdomstradisjonene. Men tillit er bare i svært ...
(side 201-207)
av Kjersti Fløttum
«Det er sannsynlig (likely) at menneskelig innflytelse har mer enn fordoblet
muligheten for hetebølger i visse områder.» Dette sitatet (oversatt fra
engelsk) er et typisk eksempel på språkbruk i synteserapporten ...
(side 208-217)
av Unn Røyneland
For nokre år sidan gjekk arbeidarpartipolitikaren Jan Bøhler ut i
Aftenposten og åtvara innvandrarforeldre mot å snakke morsmålet sitt
i heimen fordi dette gir barna deira dårlegare føresetnader for å ...
(side 218-224)
av Rune Svarverud
Historien er alltid til stede i samtiden, som identitet, som en del av den
felles kulturelle hukommelsen og som referansebakgrunn for det nåtidige.
Språket bærer identiteten, hukommelsen og kunnskapen fra ...
(side 225-233)
av Rolf Theil
Det er snart 40 år sidan første gongen eg var i Afrika som språkforskar.
Tidlegare hadde eg berre vore der som sjømann i yngre år, i nokre hamner i
Aust- og ...