Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Samproduksjon i forskning
Forskning med nye aktører
Ole Petter Askheim , Inger Marie Lid & Sigrid Østensjø (red.)
Innhold Bokbeskrivelse Referanse
Åpen tilgang
(side 11-12)
av Ole Petter Askheim, Inger Marie Lid og Sigrid Østensjø
Åpen tilgang
(side 13-35)
av Ole Petter Askheim, Inger Marie Lid og Sigrid Østensjø
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Det er i dag økende krav om og forventninger til at brukerne av forskning skal gis innflytelse over forskningen gjennom å involvere dem i forskningsprosessen. Ikke minst gjelder dette på helse- og velferdsområdet. I dette kapitlet tar vi opp hva som er bakgrunnen for at slike krav har kommet så tydelig på dagsordenen de senere årene, og vi går inn på hvilke begrunnelser som ligger bak slike utviklingstrekk. Vi stiller videre spørsmålet om hvem som defineres som brukere, og hva som ligger i medvirkningsbegrepet. Begrepet «samproduksjon» er valgt som overskrift for boka og kapitlet. Vi legger derfor vekt på å plassere samproduksjonsbegrepet i forhold til andre begreper som brukes om forskning som involverer brukerne i forskningsprosessen.

Abstract

Not least in the welfare area, there are increasingly expectations and claims that the recipients and users of research should have influence over and take part in the research process. The chapter discusses what the background for this development is and goes closer into what are the arguments for the development. Further, the question is asked who are defined as users and how participation is defined. The concept «co-production» is chosen as the heading for the book and the chapter. Therefore, space is used to relate the co-production concept to other concepts used to describe and discuss research where recipients and users are involved in the research process.

Åpen tilgang
(side 36-55)
av Ole Petter Askheim
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I dette kapitlet formidles erfaringer fra samarbeid mellom forskere og medforskere i forskningsprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis». Målsettingen med prosjektet var å undersøke hvordan målet om brukermedvirkning i velferdstjenestene er søkt realisert overfor tre brukergrupper: eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser. Som en viktig del av samarbeidet ble det rekruttert medforskere med erfaring som tjenestebrukere som skulle ha en aktiv rolle i prosjektet. Samarbeidserfaringene beskrives i hovedsak som gode og positive både fra forskerne og medforskerne. Medforskerne har opplevd seg anerkjente, respekterte og å ha blitt tatt på alvor. Både forskerne og medforskerne mener medforskernes deltakelse har hatt positiv betydning for hva som kom ut av undersøkelsene. Medforskernes rolle og bidrag varierte likevel i ulike deler av forskningsprosessen. Erfaringene fra prosjektet synliggjør betydningen av å avsette tid til å tydeliggjøre prosjektets mål, avklaringer av roller og forventninger til deltakerne.

Abstract

The chapter accounts for experiences from the cooperation between researchers and co-researchers with experiences as service users in the project «User participation – from policy to practice. The goal of the project was to investigate how official goals of user participation in the welfare services were implemented for three user groups: Elderly people, disabled people and persons with mental health problems. An important part of the project was to recruit co-researchers with experiences as service users to take an active part in the project. The experiences from the cooperation are described as mainly good and positive from both the researchers and the co-researchers. The co-researchers have experienced recognition, respect and being taken seriously. Both the researchers and the co-researchers think the participation of the co-researchers had a positive influence on the results from the project. However, the role and contribution from the co-researchers varied in the different parts of the research process. The experiences from the project clarify the importance of having time to clarify the goal of the project and the roles and expectations of the participants.

Åpen tilgang
(side 56-75)
av Tone Alm Andreassen, Grace Inga Romsland, Unni Sveen og Helene Lundgaard Søberg
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I dette kapitlet diskuterer vi kritikken om at brukermedvirkning i forskningen ikke først og fremst bør være et virkemiddel til nytte for forskningen, men i stedet styrke brukerne – bidra til empowerment og organiseres som samarbeidsforskning eller som brukerstyrt forskning. Diskusjonen er basert på erfaringer fra forskningsprosjektet «Transitions in rehabilitation» og samarbeidet med prosjektets brukerpanel som har fulgt forskningen gjennom hele forskningsforløpet. Konklusjonen er at det ikke behøver å være en motsetning mellom forskningsnytte og empowerment, men at empowerment i forskningsprosessen kan skje når brukerne bidrar med noe som er nyttig for forskningen.

Abstract

Researchers have been criticised for primarily being occupied with benefits of user involvement to the research process and for conceiving user involvement as an instrument for better research. Rather user involvement should contribute to empowerment of the users and be organized as collaboration or user-controlled research.

Based on experiences with a user panel linked to the research project «Transitions in rehabilitation», we here argue that benefits to the research process and empowerment of the users are not contradictory achievements. Rather, empowerment is achieved when the users’ contributions are beneficial to the research process.

Åpen tilgang
(side 76-93)
av Anna Chalachanová, Anita Gjermestad og Inger Marie Lid
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Involvering av personer med utviklingshemming i forskning handler om likeverd og realisering av grunnleggende menneskerettigheter. Dette temaet er imidlertid et lite utforsket felt i norsk kontekst. Kapitlet beskriver hvordan inkludering av personer med utviklingshemming i forskningssirkelarbeid kan foregå, og kan bidra til synliggjøring av medborgerskapet og mestring i hverdagsliv til personer med utviklingshemming. Med utgangspunkt i resultat fra et pågående ph.d.-prosjekt diskuteres både ressurser og utfordringer i forskningssamarbeid med personer med utviklingshemming.

Abstract

The involvement of people with learning disabilities in research is about equality and realization of fundamental human rights. Inclusive research, however, is a little-explored field in the Norwegian context. The chapter describes how the inclusion of people with disabilities in research circles can take place and contribute to the visualization of citizenship and everyday life of people with disabilities. Based on results from an ongoing Ph.D.-project, resources and barriers in research collaboration with people with disabilities are discussed.

Åpen tilgang
(side 94-110)
av Inger Marie Lid, Phuoc Tan Le, Arne Lein og Ulf Rydningen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Kapittelet tar utgangspunkt i et FoU-prosjekt hvor representanter fra fire funksjonshemmedes organisasjoner og fire utdanninger ved to fakulteter ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i dag OsloMet – storbyuniversitetet, arbeidet sammen over en periode på to år. Prosjektet, som heter «Fra brukertesting til reell medvirkning? Et bidrag til å utvikle brukerperspektivet i forskning på og utdanning innen universell utforming», ble etablert i et samarbeid mellom høgskolen og funksjonshemmedes organisasjoner.1 Målet var å styrke kunnskapsgrunnlaget for universell utforming gjennom å utvikle brukerperspektiv samt å bidra til å videreutvikle universell utforming som tema og metode i høyere utdanning.

I dette kapittelet skal vi belyse medvirkningen og tverrfagligheten som preget prosjektarbeidet fra planleggingsstadiet og gjennom hele perioden. Medvirkningen ble ivaretatt ved gjennomføring av to arbeidsseminar og ansettelse av en vitenskapelig assistent som var utpekt av organisasjonene. Prosjektet tematiserte motivasjon for samarbeid og ulikhet i interesser som styrer engasjementet i et samarbeid om forskning på et tema alle involverte er interessert i, men har ulike tilnærminger til. Prosjektet avdekket aktørenes ulike arbeidsformer og arbeidskulturer, og ulikheter i tilnærmingen til universell utforming som et faglig og interessepolitisk tema.

Abstract

The chapter is based on a project where representatives from four disability rights organizations and four educations at two faculties at Oslo and Akershus University College, today OsloMet – Oslo Metropolitan University, worked together for a year. The project, called «From User Testing to Real Participation? A contribution to developing the user perspective in research and education in universal design», was established in a collaboration between academia and disability rights organizations. The aim was to strengthen the knowledge base for universal design and facilitate the development of universal design as a theme and method in higher education.

In this chapter we will focus on the cooperation, which characterized the project work from the planning stage and throughout the period. The coproduction was organized by the completion of two working seminars and the appointment of a scientific assistant appointed by the organizations. The project thematizes motivation for cooperation and inequality in interests that govern the engagement in collaborating in research on a topic all involved are interested in, but have different approaches to. The project revealed differences in working methods and culture of the actors, and in the approaches to universal design as an academic and interest-oriented topic.

Åpen tilgang
(side 111-129)
av Håvard Aaslund
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Kapitlet presenterer et deltakende aksjonsforskningsprosjekt der prosjektmedarbeiderne utfordret begrepene i den sosialfaglige diskursen. Begreper som bruker, botilbud, rusavhengig og aktivitet ble sett på som barrierer mot endring, og mot å etablere demokratisk organiserte boliger og arbeidsplasser. Bevisstgjøringen om språk førte til endringer knyttet til identitet, relasjonene til omgivelsene og i forskningen som ble rapportert. Funnene drøftes ut fra institusjonell teori og empowerment.

Abstract

The chapter presents a participatory action research project where project workers challenged the concepts in the social discourse. Concepts such as user, housing, drug addiction and activity were seen as barriers to change, and to establishing democratically organized housing and work. The awareness of language led to changes on the personal level, in the relationships with the environment and in the reported research. The findings are discussed based on institutional theory and empowerment.

Åpen tilgang
(side 130-147)
av Marte Feiring
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Kapitlet analyserer selvhjelpsaktørers syn på kunnskapsproduksjon, eksemplifisert ved tekster om Anonyme Alkoholikere (AA) og Norsk selvhjelpsforum (NSF). Tekstene er strategisk utvalgt og nærlest; både AAs og NSFs virksomhet sees som aktivering og objektivering av personlig kunnskap. Studien viser at AA representerer tradisjonell kunnskapsproduksjon, mens NSF står for en mer sammensatt og kompleks praksisform som involverer mange aktører og arenaer. Brukermedvirkning i forskning passer ikke sammen med AAs holdning til samarbeid med myndighetene, mens NSF samarbeider med myndighetene og har etablert en viss kontroll over selvhjelpsforskning.

Abstract

The chapter analyses self-help actors' views on knowledge production, exemplified by texts on Anonymous Alcoholics (AA) and Norwegian Self-Help Forum (NSF). All texts are strategic selected and closely read. Both AA’s and NSF’s work are identified as forms of inscribed and activated personal knowledge. The study shows that AA represents a traditional knowledge production, while NSF stands for a more composite and complex way of doing it involving several actors and arenas. User involvement in research stands as opposed to AA strategy, while NSF co-produces with the authorities and has established some control over self-help research.

Åpen tilgang
(side 148-162)
av Atle Ødegård og Elisabeth Willumsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Kapittelet beskriver et undervisningsopplegg for sosionomstudenter (bachelor) ved Universitetet i Stavanger hvor de deltok i forskningsbasert kunnskapsproduksjon mens de var i praksisutplassering i 4. semester. Vi presenterer dette som et eksempel på samskaping i kunnskapsutvikling og diskuterer det i lys av teori og begreper knyttet til innovasjon. Sentrale tema er sosial innovasjon, samskaping og innovasjonskompetanse. Avslutningsvis trekker vi fram betydningen av etisk refleksjon knyttet til innovasjonsprosessen.

Abstract

In this chapter, we describe a teaching program for bachelor students in social work, at the University of Stavanger, where they participated in research-based knowledge production during practice placement, fourth term. We present this as a case and discuss it in light of concepts and theories that emphasize knowledge development and innovation. Key concepts include social innovation, co-production and co-creation and innovation competence. In the final part of the chapter, we point at the importance of ethical reflection as a central part of the innovation process.

Åpen tilgang
(side 163-195)
av Inger Marie Lid og Gro Rugseth
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I dette kapittelet diskuterer forfatterne forskningsetiske utfordringer knyttet til samproduksjon av kunnskap i empirisk forskning. Kapittelet gir først en kort innføring i forskningsetikkloven og nasjonale og internasjonale forskningsetiske prinsipper, avtaler og retningslinjer. Deretter presenteres noen tema som har forskningsetisk relevans for samproduksjon av kunnskap. Kapittelet argumenterer for at samproduksjon som forskningsmetode krever etisk årvåkne forskere som kan ta ansvar for at denne type forskningsprosjekter gjennomføres forskningsetisk forsvarlig. Gjennom identifisering av konkrete tema som er særlig forskningsetisk relevante for samproduksjon av kunnskap, bidrar kapittelet til å styrke forskere og forskningsinstitusjoners skjønnsutøvelse i gjennomføring av forskningsprosjekter.

Abstract

In this chapter, the authors discuss research-ethical challenges related to the co-production of knowledge in empirical research. The chapter gives a brief introduction to the Research-Ethics Act and national and international research ethical principles, agreements and guidelines. Thereafter, some topics relevant to the co-production of knowledge are highlighted. The chapter argues that co-production as a research method requires ethically vigilant researchers who can assume responsibility for this type of research project to be research-ethically sound. Through the identification of specific themes that are particularly research-ethically relevant to the co-production of knowledge, the chapter contributes to enhancing the judgement of researchers and research institutions in carrying out research projects.

Åpen tilgang
(side 180-195)
av Ellen Berg Svendby, Ingvil Øien og Elisabeth Willumsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Forventninger om samproduksjon i forskning gjelder også barn. I dette kapittelet vil vi belyse særskilte metodologiske og forskningsetiske dilemmaer som gjør seg gjeldende når barn involveres i samproduksjon i forskning. Vi drøfter hvilket ansvar barn bør og kan ha i ulike faser av forskningsprosjekter og på hvilke premisser barn kan medvirke. Som grunnlag for å belyse disse spørsmålene tas utgangspunkt i to perspektiver med relevans for forskning med barn, barneperspektivet og barnets perspektiv. Fordi valg av perspektiv alltid vil være forbundet med hvilken forståelse av kunnskap som ligger til grunn, er perspektivene knyttet til det Nowotny et al. betegner som Modus 1- og Modus 2-kunnskap. Barn har rett til medvirkning, men kan samtidig ha behov for beskyttelse. Når barn involveres i forskning, må derfor forskerne foreta særskilte avveininger av både metodologiske og etiske problemstillinger.

Abstract

Expectations for co-production in research also apply to work with children. In this chapter we will describe specific methodological and ethical dilemmas that arise when children are involved in co-production in research. We discuss what responsibilities children can and should have during different phases of research projects, and on what grounds they can contribute to the research process and results. The underlying premise for these questions is based on two perspectives relevant to research with children, a child perspective and the child’s perspective. Because choice of perspective always will be associated with understandings of the underlying knowledge, these perspectives are linked to what Nowotny et al. describe as Modus 1 and Modus 2 knowledge. Children are entitled to participation, but in so doing, may also need protection. The involvement of children in research processes as co-producers of knowledge therefore requires researchers to balance a number of methodological and ethical issues.

Åpen tilgang
(side 196-213)
av Anette Lykke Hindhede og Inger Marie Lid
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Dette kapitlet følger oppfordringen om at forskningen bør trekke inn et bredere kunnskapsgrunnlag, som for eksempel fra livsvitenskap og hermeneutiske perspektiver, for å få en bedre produksjon av vitenskapelig begrunnet kunnskap. I dette kapitlet diskuteres begrepet lek-kunnskap med utgangspunkt i en case om sykdomsrisiko og kronisk sykdom. Vi argumenterer for at når kunnskapsinteressen omfatter biologiske, psykologiske og sosiale forhold, fordrer dette en fortolkende integrering av lek-kunnskap og vitenskapelig kunnskap. En slik tilnærming til kunnskapsproduksjon gir bedre innsikt i helseatferd, og kan derfor styrke fokuset på sosiale determinanter for ulikhet i helse.

Abstract

This chapter follows the suggestion to draw on a broader set of hermeneutical, life science perspectives to get a better and more qualified assessment of scientifically substantiated knowledge. The chapter discusses lay knowledge based on the case of chronic illness and risk of disease. We claim that when the knowledge interest includes biological, psychological and social conditions, this requires an interpretative integration of lay knowledge and scientific knowledge. Such an approach provides better insight into health-related behavior, and therefore promotes focus on the social determinants of health.

Åpen tilgang
(side 214-230)
av Ole Petter Askheim og Juni Raak Høiseth
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Betydningen av å involvere brukere av velferdstjenester i forskning har fått bred plass i offentlige dokumenter og i faglitteratur. Ofte framstår medvirkning og samproduksjon som honnørord som kan dekke over spenninger og dilemmaer deltakelsen av medforskere med brukerbakgrunn kan representere. I dette kapitlet går vi nærmere inn på utfordringer som kan oppstå når medforskere involveres i forskningsprosessen, samtidig som vi diskuterer hva som skal til for at et samarbeid mellom forskere og medforskere kan føre til en demokratisering av kunnskapsproduksjonen. En hovedkonklusjon er at om medforskernes kunnskap og kompetanse skal anerkjennes, må det tas høyde for dette i planleggingsprosessen av prosjektene. Om medforskerne skal anerkjennes som likeverdige aktører i forskningsprosessen, fordrer dette likevel også en mer grunnleggende debatt om hva som ses på som verdifull kunnskap, og hvordan kunnskap skapes i forskning.

Abstract

The importance of involving the users of welfare services in research is given increasingly attention in public documents and in literature. However, often participation and co-production appears as fine and positive words that hide tensions and dilemmas participation of co-researchers with a service user background may represent. The chapter looks closer into challenges which might appear when co-researchers are involved in the research process, but also discusses how a cooperation could result in a democratization of the production of knowledge. A main conclusion is that if the knowledge and competence of the co-researchers should be recognized, this must be accounted for in the planning process of the projects. If the co-researchers are to be recognized as actors of equal value, it is still necessary with a more fundamental discussion of what is seen as valuable knowledge and how knowledge is created through research.

Åpen tilgang
(side 231-245)
av Sigrid Østensjø og Ole Petter Askheim
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Hensikten med kapitlet er å gi økt forståelse av hvordan forskningskvalitet og nytteverdi kan begrepsfestes og evalueres når brukerne blir samprodusenter i forskning. To hovedspørsmål stilles: Hva kjennetegner forskningskvalitet i et samproduksjonsperspektiv, og hvordan kan forskningskvalitet evalueres? Og hva er potensiell nytte av samproduksjon i forskning, og hvordan kan nytteverdien av brukerinvolvering dokumenteres? Spørsmålene søkes besvart gjennom en systematisk gjennomgang av artikler som har oppsummert kunnskapsstatus på feltet. Gjennomgangen viser at det er behov for en mer integrert forståelse av forskningskvalitet og nytteverdi som tar opp i seg de ulike målsettingene med samprodusert forskning. Hvordan ulike former for kunnskap kan integreres i ulike kontekster, krever særskilt oppmerksomhet dersom en skal lykkes med å utnytte potensialet som ligger i samprodusert forskning.

Abstract

The purpose of the chapter is to provide a better understanding of how research quality and research impact can be conceptualized and evaluated when users become co-producers in research. Two main questions are asked: What characterizes research quality in a co-production perspective and how can research quality be evaluated? And what is the potential benefit of co-production in research and how do we measure the utility of user involvement? The questions are sought answered through a systematic review of articles that have summarized the status of knowledge in this field. The review shows that there is a need for a more integrated understanding of research quality and impact that addresses the various objectives of co-produced research. How different forms of knowledge can be integrated into different contexts requires special attention if one is to succeed in exploiting the potential of co-produced research.

Det er økende forventninger og krav til at ikke bare forskere, men også brukerne av helse- og velferdsforskning skal delta aktivt i forskningsprosessen. Hensikten med boka er å reflektere kritisk over brukermedvirkning i forskning.

Boka tar opp spørsmål som: Hva er bakgrunnen for at samarbeid med, og medvirkning av brukere av forskningen, har kommet så tydelig på dagsorden? Hvem defineres som brukere, og hva ligger i medvirknings- og samproduksjonsbegrepet? Hvilke muligheter, utfordringer og dilemmaer reiser krav om brukermedvirkning eller samproduksjon i forskning? Og innebærer samproduksjon av kunnskap at forskningen blir bedre og mer relevant?

Hoveddelen av bokas kapitler er basert på konkrete prosjekter der samproduksjon av kunnskap mellom forskere og andre aktører har stått sentralt. De resterende kapitlene tar opp mer prinsipielle problemstillinger som metodologiske og etiske utfordringer, hvordan ulike kunnskapsformer kan finne sin plass innenfor et samproduksjonsparadigme, og hvordan forskningskvalitet og nytteverdi kan begrepsfestes og evalueres.

Boka er skrevet for forskere, ph.d.- og masterstudenter, men også brukerorganisasjoner og tjenester som deltar i helse- og velferdsforskning.

Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>
Ole Petter Askheim


Ole Petter Askheim er professor ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Innlandet.

Inger Marie Lid


Inger Marie Lid er professor ved VID vitenskapelige høgskole, Fakultet for helsefag.

Sigrid Østensjø


Sigrid Østensjø er professor ved Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet, Fakultet for helsevitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon