Anno 2022. Tegning: Trude Tjensvold

«Send ut et rundskriv som instruerer politidistriktene til å fjerne narkotikalovbrudd politiet selv anmelder fra oppklaringsstatistikken. Da vil mange av de unødvendige og ressurskrevende småsakene som ofte er en ren trakassering av svake folk ikke være verdt bryet.»

Hege Ulstein i Dagsavisen siterer Bård Standal

Det skjer noe som ligner på en ruspolitisk rystelse i landet når de største partiene nå slåss om å kunne tilby den mest progressive løsningen på narkotikaproblemet opp mot valget i 2017. Høyres programutkast fremmer forslag om heroin-assistert behandling, å tillate røykeheroin på sprøyterommet og å åpne for at fastleger skal kunne utføre substitusjonsbehandling. Helseminister Bent Høie toppet det hele med et forslag om at Norge skal se til Portugal og erstatte straff av stoffmisbrukere som blir tatt for bruk og besittelse til eget bruk med helsehjelp. Forslaget hylles av Aps nestleder og leder i Stortingets justiskomité, Hadia Tajik. Men hverken Ap eller Høyre har tatt til orde for avkriminalisering av bruk og besittelse. Ap som endelig har gitt heder og verdighet til Stoltenberg-utvalgets Rapport om narkotika fra 2010, foreslår imidlertid betinget påtaleunnlatelse og ikke forelegg for mindre narkotikalovbrudd. Høie vil ha straffereaksjoner som riset bak speilet. Personer som gjentatte ganger blir tatt med dop, men unndrar seg helsehjelp, skal bøtelegges. Justisminister Anders Anundsen har på sin side i samarbeid med politiet gått i bresjen for en skolekampanje ala Nancy Reagens «Just Say No», og forøvrig holdt seg taus. Som Carl I Hagen pekte på under Arild Knutsens boklansering, hadde det nok skapt adskillig mer furore om det var justisministeren som hadde fremmet forslag om at ansvaret for stoffbrukere skal overføres fra justis- til helsesektoren. Mye tyder imidlertid på at justissektorens dominans står for fall. Spørsmålet er hvor lenge kan folkevalgte hevde et folkehelseperspektiv uten å samtidig ta et oppgjør med forbudslinjen.