#helsebyråkrati #hvitefrakker #rusfelt. Tegning Trude Tjensvold

Vi må flytte makt fra byråkratiet og profesjonene til bruker, er et mantra i rusfeltet. Det er vel og bra, selv om de færreste har tro på at det handler om en reell forflytting av makt i produksjonen av behandlingsrettede veiledere og retningslinjer, men at det heller betegner helsebyråkratiets styringskunst: Mer skjult og indirekte form for makt og styring. Et annet spørsmål som kan være verdt å belyse i et makt- og styringsperspektiv i en tid med omorganisering av rusfeltet, er hvor tette båndene er mellom aktørene på toppen i helsebyråkratiet. Spørsmålet har blitt aktualisert både i kjølvannet av nedleggelsen av Statens rusforskningsinstitutt, Sirus, og i snusforskningssaken (se s. 33) som mange oppfatter som Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) forsøk på å styre forskningsformidlingen ved Folkehelseinstituttet (FHI). Sistnevnte er i likhet med Helsedirektoratet HODs underliggende forvaltningsledd og har med innlemmingen av Sirus fått en betydelig posisjon innen rusforskningen. Det er derfor svært relevant å vite om det er FHIs rolle som forvaltningsorgan eller forskningsorganisasjon som ligger til grunn når avgjørelser tas. I snusforskningssaken er det uklart. Helsedirektoratet har heller ikke faglig begrunnet omorganiseringen av rusfeltet fra eget fagfelt til å bli et underliggende felt under psykisk helse. Det er derfor interessant å merke seg at i HODs utredning som lå til grunn for nedleggelsen av Sirus, er det synergieffekten med FHIs forskning på psykiske helse som fremheves som positivt. Utredningen var som kjent utført av et utvalg av HODs ekspedisjonssjefer. Utviklingen i rusfeltet bør derfor gås nærmere etter i sømmene fordi det som sagt ikke er noe som tyder på en reell forflytting av makt.

«Byråkratene har ikke handlet mot politikernes vilje, for politikerne har ikke hatt noen betydningsfull egenvilje. De er snarere blitt en slags saksbehandlere for politikkutformende byråkrater.»

Rune Slagstad