Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk

  • Side: 33-35
  • Publisert på Idunn: 2016-11-11
  • Publisert: 2016-11-11

Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga.

– Jeg forstår godt at forskere er bekymra for ikke å få publisert, men vi kjenner oss ikke igjen i dette, sier ekspedisjonssjef Geir Stene-Larsen ved folkehelseavdelinga i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I forrige utgave av Rus & Samfunn (og på Rus.no 1. september) uttrykker flere tidligere Sirus-ansatte frustrasjon over at både de og forskninga deres har blitt mindre tydelig og tilgjengelig etter at Sirus ble innlemma i Folkehelseinstituttet (FHI) i januar. De har også hatt erfaringer de opplever som politisk styring av formidling av forskningsfunn. Områdedirektør Knut Inge Klepp sier til Rus & Samfunn at dette kun har handla om kvalitetssikring.

Kvalitetssikring

Også Geir Stene-Larsen benekter på det sterkeste at HOD har forsøkt å styre publiseringa av forskningsfunn. Når det gjelder den konkrete saken som var foranledninga til opplevelsen av styring, sier Stene-Larsen i likhet med Klepp at det kun var snakk om kvalitetssikring. De stilte helt betimelige spørsmål ved dataene som pekte mot at nøytrale snuspakker ikke har effekt, mener han.

– Det var usikkerhet rundt samsvaret mellom dataene her og dataene som tidligere hadde blitt lagt fram angående effekten av nøytrale sigarettpakker. Forskerne stilte sjøl spørsmål ved om vi kunne vi stole på resultatene fordi det var blitt brukt ulike metoder i de to studiene. Hadde man brukt samme metode, ville man muligens ikke funnet noen effekt av nøytrale sigarettpakker heller. De mente sjøl at de trengte mer tid. Vi lurte på om de dermed ville trekke den første studien, men FHI sto fast ved at dataene i begge studiene sto. HOD er ikke tjent med et institutt som er styrt. Vi ønsker fri og upartisk forskning, understreker han, men ønsker også å påpeke forskjellen mellom publisering av data og det å gi råd.

– I tillegg til å drive fri forskning skal FHI komme med råd i ulike helsespørsmål. Når de skal gi slike råd til offentligheten, er det instituttet som skal uttale seg, ikke enkeltforskere. De har derimot full frihet til å fremme sitt syn i offentligheten så lenge de gjør det klart at de uttaler seg som enkeltforskere og ikke på vegne av instituttet. Men det som skal brukes politisk, må politikerne vite om er instituttets syn eller forskernes syn.

Betyr ikke egentlig «instituttets syn» det samme som instituttledelsens syn?

– Camilla Stoltenberg har ansvaret for hva instituttet skal stå for, men det er ikke noe solospill. Det skjer ikke i et vakuum, men etter diskusjoner og prosesser i instituttet.

Omorganisering

Noe av poenget med å flytte Sirus til FHI var å samle rusfeltet, men noen måneder etter at Sirus var flytta inn, bestemte departementet at rusmiddeltoksikologisk avdeling skulle flytte ut og til Oslo universitetssykehus (OUS). Mange syntes dermed at argumentet om samling falt litt fra hverandre.

– Rusmiddeltoksikologisk avdeling er tett knytta til rettsmedisin, og for rettsmedisin er det store fordeler ved å være i et klinisk miljø, som de kommer i ved OUS. Det var unaturlig å la bare rusmiddeltoksikologisk avdeling bli igjen ved FHI når resten av det rettsmedisinske miljøet ble flytta, sier ekspedisjonssjefen.

Beslutninga om dette kom plutselig både på ledelsen ved FHI og på de Sirus-ansatte.

– Det kan virke som de politiske prosessene rundt omorganiseringa var litt lite gjennomtenkt?

– Jeg tror man må erkjenne at det er mange kompliserte valg som må tas ved en omorganisering, og at ikke alt framstår like klart helt fra starten i prosessen. Det er de ulike faglige synergiene som er det viktigste.

Effektiv statsforvaltning

At de tidligere Sirus-ansatte opplever at de og forskninga deres har blitt mindre synlig og tilgjengelig, beklager Stene-Larsen sterkt.

– Dette visste jeg ikke, og det er ingen ønska situasjon. Vi så ikke at dette ville bli en konsekvens av innlemminga. Intensjonen var tvert om: Meninga var å utnytte det store apparatet ved FHI til å få mer oppmerksomhet om rusforskninga.

Flere av de tidligere Sirus-forskerne mener det av mange grunner er høyst tvilsomt om rusforskninga har tjent på omorganiseringa, og mange stiller spørsmål ved den faglige begrunnelsen.

– Begrunnelsen var å styrke rusforskninga faglig. Vi ønska å kople det sterke forskningsmiljøet på FHI med det sterke samfunnsvitenskapelige miljøet ved Sirus så forskninga kunne hevde seg enda bedre internasjonalt. Men dette inngår også i en prosess som handler om å få en mer effektiv statsforvaltning; å få mer igjen for pengene.

Tette bånd

– Kan ikke en så tett forbindelse til denne forvaltninga etter hvert bli problematisk for rusforskninga?

– Jeg er ikke enig i at dette er problematisk. Alle synspunkter vil kunne komme fram. Som et tillegg til det FHI som institutt beslutter å konkludere med, vil det også kunne legges til at «dette er et tema det er faglig uenighet om, men vi har valgt denne konklusjonen».

Det er ikke bare den tette forbindelsen mellom forsking og forvaltning en kan stille spørsmål ved. Også den tette forbindelsen mellom ledelsen i de ulike forvaltningsledda kan være problematisk: Bjørn Inge Larsen som nå er departementsråd i HOD var tidligere direktør i Helsedirektoratet, og er nærmeste sjef til Knut Inge Klepp som da var divisjonsdirektør der, og som nå er områdedirektør for psysisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet. Geir Stene-Larsen var tidligere direktør ved FHI og Camilla Stoltenbergs nærmeste leder da hun var assisterende direktør der. Han er nå ekspedisjonssjef i folkehelseavdelinga i Helse- og omsorgsdepartementet og den nærmeste departementskontakten til Stoltenberg.

– Kan ikke denne nærheten skape litt for sterke lojalitetsbånd?

– Ja, det er alltid en risiko en må være oppmerksom på, men det er ikke vår opplevelse at det er sånn. Fordelen med det er at vi har innsikt i hverandres arbeid. Men teoretisk sett er det en risiko, så vi må gjøre våre vurderinger.

Objektivitetsproblem

– Innlemminga i Folkehelseinstituttet er hel klart et objektivt tap for de Sirus-ansatte, men de behøver ikke frykte for at ytringsfriheten deres er svekka, sier Erik Nord. Nord er seniorforsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for psykisk helse og selvmord, og professor i helseøkonomi ved UiO. Han har vært ansatt ved FHI i 31 år, har hatt mange soloutspill gjennom åra uten å møte sanksjoner, og mener de tidligere Sirus-forskerne trygt kunne ha publisert dataene fra undersøkelsen om snusboksene.

– Men særlig tobakksfeltet er veldig følsomt, og vi må spørre oss om ledelsen sjøl alltid tar de kvalitetssikringsrundene som er nødvendig, fortsetter Nord, og forteller ei historie om saken om el-sigaretter, som regjeringa foreslår strengt regulert.

Da den i vinter la saken ut på høring, kom FHI med en høringsuttalelse. Den var uten Karl-Erik Lunds ekspertise, som består i godt faglig dokumenterte argumenter for at el-sigaretter bør reguleres mindre strengt enn ordinære sigaretter. Nord mener dette er et godt eksempel på at heller ikke FHIs ledelse kvalitetsikrer kunnskapen de legger fram. Derimot la de seg helt flate for regjeringas høringsdokument.

– Da gikk Lund og jeg ut med denne kunnskapen sjøl i form av kronikken «E-sigaretter: Bedre føre klok enn var» i Dagsavisen (3. mars 2016). Der presenterte vi tall som viser at svært mange for tidlige dødsfall kan hindres ved at røykere går fra vanlige sigaretter til el-sigaretter. Det hadde vært naturlig med et innspill fra ledelsen etter denne kronikken. De burde ettersendt talla som vedlegg til den allerede innsendte høringsuttalelsen. Det skjedde ikke. På denne måten skaper ledelsen tvil om de har tilstrekkelig objektivitet når det gjelder det som har med tobakk å gjøre. Og vår erfaring er at tjenesteveien i FHI er en altfor sendrektig prosess dersom det er faktakunnskap som raskt bør nå helseministeren og offentligheten for å inngå i debatten før viktige avgjørelser skal treffes.

Et annet tema som er omtrent like følsomt som tobakk, er alkohol under svangerskap, påpeker Nord. Han mener at konklusjonene og råda FHI kommer med spesielt i denne type følsomme saker blir farga av ledelsens personlige meninger.

– Jeg har opplevd dette, og kritisert ledelsen for å bruke uttrykket «Folkehelseinstituttet mener». Mye handler om verdispørsmål, og i slike saker blir instituttets mening fort ledelsens personlige mening. Det må de være forsiktige med.

Forskningsfrihet

Han mener at forskerne ikke har noe å frykte dersom de publiserer uten den kvalitetssikringa FHI ønsker.

– Ytringsfriheten og takhøyden ved FHI er stor, så lenge man skiller mellom personlige vurderinger og instituttets standpunkter; større enn ved de fleste offentlige instanser. Ledelsen har gått offensivt ut med det budskapet, og det vil jeg gi dem blomster for. Det er klart det kan være klokt med noen ekstra kvalitetssikringsrunder, men av og til kan det ta for lang tid. Og så er det ikke alltid det passer, eller man synes rett og slett ikke at man skylder ledelsen å forhåndsvise det man vil si. Jeg har ofte gått ut med meninger aleine, uten ledelsens velsignelse.

Embetsverkets regi

Odd Hordvin hører også blant dem som mener det var et tap for Sirus-forskerne og rusforskninga at Sirus ble innlemma i Folkehelseinstituttet.

Hordvin var seniorrådgiver ved Sirus og hadde ansvar for forskningsformidling og data til EUs narkotikabyrå EMCDDA. Han pensjonerte seg da Sirus ble nedlagt, men har noe tilknytning FHI. At Sirus var et mer sjølstendig institutt enn Folkehelseinstituttet er han ikke i tvil om, sjøl om Sirus også lå under HOD.

Hordvin er svært kritisk til hele prosessen rundt nedlegginga av Sirus, eller rettere, at det ikke var noen prosess som involverte ledelsen og de ansatte.

– Meg bekjent ble det aldri gjort noen overprøving av departementet, det ble kun orientert i forkant om det som ble publisert. Vedtakene ble sendt Stortinget som en orienteringssak uten forutgående høring. Da unngikk man også all støyen. Planen var ukjent helt til revidert statsbudsjett forelå i mai 2015.

Hordvin mener dette var en snedig måte å gjøre nedleggelsen til en politisk beslutning på.

– Det var, slik jeg ser det, embetsverket i HOD som la premissene, under skinn av at det var en politisk instruks, noe det i og for seg også var. Men jeg tror ideen til en ønsket omorganisering har vært i støypen lenge. Departementet ventet bare på en passende anledning, og nå kom den.

Hordvin tror ikke at dette handla om å få politisk kontroll over rusforskninga, men mest om effektivitet og økonomi, og han ser ikke helt de faglige argumentene for sammenslåinga.

Han påpeker at Sirus hadde et utmerket samarbeid med både FHI og Seraf, for å nevne to, da det var et sjølstendig institutt. – Jeg kan ikke se at det blir noe bedre og mer effektiv forskning av innlemmelsen. Den samfunnsvitenskapelige rusforskningen vil nok i mye større grad nå måtte konkurrere om stadig knappe ressurser. Det kan bli vanskelig i framtida å nå fram i konkurransen fra de medisinske fagområdene som er dominerende ved FHI.

Ekspedisjonssjef i HOD Geir Stene-Larsen insisterer derimot på at denne omorganiseringa var politisk styrt.

– Som kjent har et av valgløftene for denne regjeringa vært å effektivisere offentlig sektor og redusere unødvendig byråkrati. Den store omorganiseringa av helseforvaltninga som Sirus-innlemminga i FHI var en liten del av, er et av regjeringas virkemidler for å oppnå dette, mener Stene-Larsen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon