Rite de passage. Tegning: Trude Tjensvold

«Vi må skille mellom de som sparer opp pengene selv, og de som får dem av foreldrene. Hvis man har spart og tjent selv, tror jeg russetiden kan være god trening i prosjektarbeid og det å disponere egne penger.»

Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand

I skrivende stund har russen inntatt veiene, og de store samlingstedene med pengebruk, fyll, sex og bråk dominerer overskriftene i media. Mange er oppgitt over at unge bruker den siste tiden før avsluttende og viktige eksamener på fest og fyll, men spørsmålet er om man ikke bør se på dette kollektive vårsleppet som et sunnhetstegn. En undersøkelse utført av Sirus viser at mellom fem og ti prosent av ungdom oppgir å ha skadet seg selv det siste året for å lindre vonde følelser eller har hatt et ønske om å dø. Sirus-forsker Ingeborg Rossow peker på at den tradisjonelle oppfatningen om at rusmidler, i dette tilfellet alkohol, er utløsende faktor, ikke nødvendigvis er riktig, men at selvskadingen er knyttet til andre forhold som blant annet oppvekstsvilkår. Andre ungdomsstudier gir et bilde av ungdom i kamp med seg selv og ikke omverdenen, der pøbelvirksomhet, opprørskhet og rusmiddelbruk nå er erstattet med flinkhet, skikkelighet, ensomhet og psykiske helseproblemer. Det gjelder ikke bare de «sykt flinke» ungdommene, men også de som ikke var på skolen da undersøkelsene ble gjennomført. Vanskelig ungdom fanges ikke opp av psykisk helsevern, men av barnevern som ofte stirrer seg blind på den enkeltes adferd, og overser hva som forårsaker problematisk adferd. Rossows påpekning av at selvskading handler om bakenforliggende faktorer er derfor viktig; man må flytte oppmerksomheten mot hvordan unge har det, ikke hva de gjør. Russetiden utgjør et viktig overgangsrituale som majoriteten av ungdommen vil huske som en morsom tid med klassekamerater. Den kollektive russefesten kan derfor være et tegn på godt sosialt integrert ungdom.