UnknownFoto: Synne Dahl

Ungdoms samfunnsdeltakelse og rustematikk har vært den røde tråden i Guro Ødegårds liv siden hun var 13 år. For Sykkylvenjenta hang det tett sammen. I kommunen hennes var det nemlig en ungdomsklubb som var knytta til avholdsorganisasjonen DNTU, det som seinere skulle bli Juvente. En utprega ungdomsstyrt klubb. Det hadde hun sans for, så her engasjerte hun seg med full styrke.

Og det handla mye om politikk.

– DNTU var en veldig samfunnsretta og radikal bevegelse, og vi fikk i ung alder opplæring i samfunnsaktuelle spørsmål, forteller hun.

Sånn skulle avholdssak og ungdomsdeltakelse bli dannende for resten av livet til den nyslåtte lederen for Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Avholdsaktivist

Det ble til at den unge aktivisten fortsatte avholdsengasjementet til langt opp i voksenlivet. Mens de fleste vennene fra klubben etter hvert nærma seg alkoholen, holdt hun stand. Da hun var russ, og russepresident, var hun en av få som ikke drakk.

Etter videregående i 1987 flytta Ødegård til Oslo. Her hadde DNTU sammen med Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU), et stort og levende ungdomsmiljø, og de første par åra jobba hun som resepsjonist og sekretær i avholdsorganisasjonenes hjerte: Avholdsfolkets landsråd, i dag Actis. På slutten av 80-tallet var hun også leder i DNTU i en toårsperiode.

– Vi leste forskningsrapporter og skolerte oss, drev med kunnskapsbasert argumentasjon og deltok i den offentlige debatt. Jeg kunne gjøre rede for totalkonsummodellen som 14-åring!

Klassereiser

Det var ikke resepsjonist Ødegård skulle bli når hun ble stor. Hun var den eneste i søskenflokken på fem med videregående skole, og ville ha akademisk utdanning. Egentlig ville hun bli journalist, men begynte på et ettårig studium i bedriftsøkonomi.

– En er jo fra Sunnmøre! Jeg var blåruss, så det lå i korta. Å være blåruss og politisk radikal var faktisk noe som gikk an her, ler hun.

– Ting skal være matnyttig, det var det som gjaldt. Uansett hvilken leir du tilhørte.

Hun skjønte fort at hun ikke kunne bli økonom, og fant etterhvert sosiologien. Faget appellerte, men strengt tatt skjønte hun lite i begynnelsen. Den faglige forståelsen kom til henne etter ei reise i Latin Amerika. I fem måneder, midt i sosiologi grunnfag, var hun og ei venninne i Chile og i Mexico. Der opplevde de at bussen deres ble kapra, og erfarte et helt annerledes samfunn med sterke klassekonflikter. Det ble en dannelsesreise. Sosiologien fikk mening. I 1996 avslutta hun hovedfag med oppgava Erobring og forbrødring: alkohol, distinksjon og mening i det moderne uteliv, en analyse av hvorfor folk drikker og hvilken symbolverdi alkoholen har. Deretter ble det jobb i LNU – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, inntil hun i 1999 fikk jobb i ungdomsforskningsgruppa ved Nova. I løpet av de ti åra hun jobba der fikk hun tatt en doktorgrad, fikk seg mann og to barn.

Fagfelt

Ungdom og deltakelse tok over som hovedtema. Med doktorgraden Motløs ungdom? Nytt engasjement i et gammelt demokrati skrev hun om det som hadde opptatt henne siden hun var 13, nemlig strukturelle forhold og like/ulike muligheter for unge til å bli hørt og si sin mening. Hun jobba også med Ungdata, i undersøkelsens spede begynnelse.

Forskningsinteressen er fortsatt deltakelse, og særlig hvorfor enkeltgrupper, som etniske minoriteter, er underrepresenterte i demokratiske kanaler. Men nå er det ISF som er arbeidsplassen, og for få måneder sia overtok hun ledelsen for forskningsprogrammet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Og ungdommen er med henne: Ved lokalvalget i 2015 skal hun, som hun gjorde i 2011, delta i evalueringa av forsøket der 20 kommuner har gitt 16- og 17-åringer stemmerett.

Empiriker

Å dra på feltarbeid, oppsøke empirien, snakke og observere er den mest spennende delen av en forskningsprosess, synes Ødegård. Hun liker i det hele tatt det praktiske. Liker å formidle; skriver kronikker, stiller opp i media og holder foredrag. I 2006 leda hun det regjeringsoppnevnte offentlige utvalget som leverte NOUen Fritid med mening. Statlig støttepolitikk for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

– Der operasjonaliserte vi forskning til praktisk politikk. Det hadde mange forskere hatt godt av! smiler 47-åringen som også operasjonaliserer egen forsking i hverdagslivet der hun bedriver mye frivillige arbeid som følger med det å ha barn i korps, idrett og skole.

Sjøl om det til slutt var ungdomsforskning som ble feltet hennes, sitter hun i bedriftsforsamlinga til Vinmonopolet, og følger med i rusfeltet.Det har blitt en større bevissthet i befolkninga, folkehelseperspektivet har blitt allment omfavna, rusfeltet har blitt mer profesjonalisert og ruspolitikken eies av flere aktører enn avholdsbevegelsen. Det ligger noen grunnverdier i store deler av befolkninga. Den støtter både prispolitikken og polet, på tross av liberaliseringa. Og så drikker ungdommen mindre. Det er en stor endring.

Unknown

Tid og trender

Det har også skjedd andre store endringer med ungdommen sia hun i tenåra ble opptatt av ungdom og samfunn. Det handler først og fremst om ny teknologi og utdanning. Endringer både på godt og vondt, sånn hun ser det. Den nye teknologien – den virtuelle sosiale virkeligheten – griper dypt inn i de unges hverdagsliv. Og samtidig som utdanningsforventningene har gitt økte muligheter, har også handlingsrommet, paradoksalt nok, blitt innskrenka.

– Den skoletrøtte 16-åringen kan ikke lenger reise til sjøs. Ufaglærte tenåringer er det ikke bruk for. Dagens unge lever med et mantra om at man kan bli hva man vil, bare man arbeider hardt nok. Jeg er kritisk til den forståelsen. Klassestrukturene er mer usynlige, men de er der. Vi ser fortsatt at det er en overvekt av unge med dårlig økonomi og lave utdanningsressurser i familien som dropper ut av skole, står utenfor organiserte fritidsaktiviteter, ruser seg, har svake skolekarakterer også videre. Forskerne kaller det «framtidsdisiplinering», det at dagens unge bruker ungdomstida til å tilpasse seg voksenlivet, ikke opponere mot det. De jobber med skole, trener for å holde seg fresh og frisk og tilbringer mye tid hjemme. Det sosiale livet kan leves virtuelt.Den seriøse ungdomsgenerasjon er en langsiktig trend, og midt oppi denne kom de tragiske terrorangrepene 22. juli.

Disse ble formende hendelser, særlig for de mellom 14 og 20 år. Det ble brakt inn et større alvor. Det var et angrep på det sjølsagte, på demokratiets grunnverdier, på retten til å mene. Det er litt tidlig å konkludere, men vi tror det har hatt en generasjonseffekt.

Valgdeltakelsen har økt blant unge, og medlemskap i partier har økt. Dette skjer kun hos de unge og ikke hos de voksne, og de går inn i de tradisjonelle institusjonene, ikke i de opposisjonelle, ikke til fløyene.

Som å slå opp med Gud

  Men for å komme tilbake til alkoholproblematikken. Hun liker slett ikke alt hun ser: Hun er bekymra for økinga i taxfreesalget og den økte grensehandelen og i det hele tatt for den økende liberaliseringa. Sjøl er hun for en restriktiv alkoholpolitikk, men er ikke lenger avholds. Det er et av de vanskeligste valga hun har tatt.

– Voksenlivet førte til miljøskifte, nye arenaer og nye fellesskap. Jeg ble lei av å stå på barrikadene, alltid være parat til å forsvare et personlig avhold. For meg var det alt eller ingenting. Pragmatisme var ikke et alternativ. Men det var en lang prosess. Juvente og avholdsbevegelsen var et totalmiljø. Alt som var viktig var der: venner, jobben, kjæresten – alt! Totalavholdet var en identitet. Hele klassereisa mi var knytta opp til dette. Jeg følte at jeg skyldte avholdsbevegelsen noe. Det handla om noe langt mer enn et personlig standpunkt. Jeg følte at jeg svikta, var prinsippløs. Det var nesten som å slå opp med Gud. Men det er viktig å si at sanksjonene aldri har kommet fra noen andre enn meg sjøl.

Flere fra det gamle miljøet har gått bort fra det personlige avholdet. Men vi snakker aldri om dette, om hvorfor noen av oss gikk bort fra det, hvordan vi opplevde det.

I dag dyrker Guro Ødegård det sosiale livet som hun alltid har gjort, og fortsatt med de samme vennene, i tillegg til nye.

– Jeg kunne fortsatt gått i demo for en restriktiv alkoholpolitikk, som jeg gjorde på 80- og 90-tallet. Men i dag hadde jeg nok gitt meg før politiet kom. Kanskje jeg har blitt mer pragmatisk? Det er helt greit.

Til slutt

Beste plate? Tom Waits: Closing time. Men som gift med en operasanger, mor til en tiåring som elsker hip-hop og listepop, samt en sjuåring som har Disneys filmmusikk på repeat, trekker jeg meg ofte tilbake til stillheten.

Beste film? Her ruver dansk realisme med triologien Benken (om underklassen), Arven (om overklassen) og Drapet (om middelklassen), regissert av Per Fly.

Fritid? Elsker å reise, dyrker mine høyst nødvendige dameklubber og lese i en god bok.

Nett eller papiravis? På jobb er jeg på nett: db.no, vg.no, nrk.no, forskning.no Hjemme er jeg på papir: Klassekampen, Aftenposten, Aftenposten Junior og Morgenbladet.

Beste bok? Jeg leser alltid på en roman, gjerne norske forfattere. For tida to: Kjære bror av Lars Ove Seljestad og Mengele zoo av Gert Nygårdshaug. Vanskelig å velge i et livsperspektiv. Men det står mellom to lest med mer enn 20 års mellomrom: Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede av Jan Wiese og Stoner av John Williams. Jeg tør ikke lese den første igjen av redsel for at magien skal forsvinne.

På Twitter eller Facebook? Passiv profil på Twitter, aktiv (mest faglig) profil på Facebook

Beste Tv-serie? Hadde jeg sett The Wire eller House of Cards, hadde jeg sikkert sagt det. (Alle nevner disse to). Jeg anser meg som utrolig konform her. Men Mad Man har jeg sett, og elsket den. Så er jeg begeistret for Kampen for tilværelsen, en samtidsanalyse hvor konformitetsrammene tilsynelatende er på plass, men hvor hver og en sliter med sitt.

Yndlingsrett? Pinnekjøtt og tapas (hver for seg).

Glede? Fellesskap med gode mennesker som rommer både latter og alvor. Som nyslått eier av hageflekk: kaffe på trammen når vårsola varmer. Når ungene, for å unngå sengetid, starter setningen med: «Mamma, det er noe jeg gjerne vil snakke med deg om …»

Tre egenskaper som karakteriserer deg? Entusiastisk, temperamentsfull, tynnhudet.