Statsbudsjettet; en julefortelling ... Tegning: Trude Tjensvold

Politikere kan ikke kødde med løftene, sa musikeren Bob Geldof på årets aidskonferanse i Melbourne, Australia, og gikk hardt ut mot velstående land som på tross av fagre forsikringer nå kutter i bistandsmidler til det internasjonale hivarbeidet. Det er kanskje et råd Solberg-regjeringen bør lytte til, for statsbudsjettet viser at valgløftene om betydelig økonomisk styrking i og statlig styring av rusfeltet, ikke følges opp. Tilliten til at Høyre/Frp-politikk er redningen for rusomsorgen, har fått en knekk, selv om det meldes fra rusfeltet at det fortsatt hersker en form for optimisme. Hva som gir grunnlag for optimisme er vanskelig å si, for på de fleste områder illustrerer regjeringens første selvstendige budsjettforslag at idealvelgerne ikke er landets minst bemidlede, og i alle fall ikke mennesker som er mer avhengig av offentlig velferd enn skattelette på toppinntekt og formue. Regjeringen selv hevder at de fører en politikk med mål om å løfte fattigfolket ut av fattigdommen; arbeidslinjen skal nemlig stimulere til å ta seg arbeid i stedet for å motta trygdeytelser. Klarere kan det ikke sies – mennesker under offentlig omsorg er unnasluntrere og latsabber. Men det åpner også for spørsmål om hva regjeringen egentlig legger i det å styrke rusarbeidet så vel som hvem er det rusfeltets aktører taler for – tatt i betraktning at hovedmålgruppen er avhengig av offentlig forsørgelse fra NAV, enten i form av livsopphold eller trygd. Det berører også forebygging, siden rusproblemer som kjent ikke utvikler seg isolert fra levekår. Vi vet at sosial fattigdom og følelsen av utenforskap er blant risikofaktorene for at barn og unge finner veien til rus- og kriminalitetsmiljøer.

«Jeg tror svært få med hånden på hjertet vil si at det er helt greit at de som er uføre, får mer i lommeboken enn hun eller han som hver dag står opp om morgenen for å gå på jobb.»

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson, Frp