Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Elever mot staten

  • Side: 38
  • Publisert på Idunn: 2013-10-03
  • Publisert: 2013-10-03

Elevorganisasjonen varslet i august søksmål mot staten i det som blir omtalt som narkotikaforebyggende skoleinnsats med hund.

Elevorganisasjonen reagerer på at elevene på videregåendeskoler utsettes for kollektive ransakinger, og viser i varslet om søksmål at politiets aksjoner er et brudd på legalitetsprinsippet, det vil si at det skal foreligge kvalifisert mistanke før politiet kan foreta ransaking (NRK 7. august 2013). Og at samarbeidet krenker Europarådets menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 som omhandler retten til privatliv og personvern samt Barnekonvensjonen artikkel 40 som omhandler barns rett til privatliv under en straffesak. Nå foreligger det svar fra Justis- og beredskapsdepartementet som skriver at de vil evaluere samarbeidsprosjektet og at bruken av hund i klasserommet opphører til evalueringen er gjennomført og konkludert (NRK 3. september 2013). Det er ikke første gang Elevorganisasjonen har tatt opp saken. En henvendelse til Stortinget endte våren 2012 med at samarbeidet fikk full støtte fra Stortinget, dog moderert til at denne typen politirazzia krever samtykke fra elevene, og for elever under 16 år må foreldrenes samtykke foreligge (Oslo by, 13. april 2012). Elevorganisasjonen har ikke akseptert dette og har påpekt at det kan oppleves som stigmatiserende å måtte forlate klasserommet i påsyn av medelever, politi og skolens ansatte. Advokat Jon Wessel-Aas fra advokatselskapet Bing Hodneland, skriver i varslet om søksmål at samtykke som innhentes fra elevene ikke er av en slik art at det kan erstatte straffeprosessloven § 195 som hjemmelsgrunnlag for politiets undersøkelser med narkotikahund. Det vises til at både den enkelte elev og eventuelt foresatte utsettes for press, fordi dersom de ikke samtykker, kan det oppfattes som om at de motarbeider forsøket på å bekjempe narkotikakriminalitet – bruk, besittelse og salg på skolens område. Utdanningsetaten i Oslo kommune og politiet hevder at politibesøket med narkotikahunder hovedsakelig skal vise hvordan politiet arbeider. Det vises til at politiet ikke skal opptre uniformert fordi det kan virke skremmende, og at hunder bidrar til å myke opp stemningen mellom politiet og elever. Samtidig beskriver samarbeidsavtalen prosedyrer om hundene markerer ved en elev og at det da ikke lenger dreier seg om forebyggende innsats men å sikre spor i politietterforskning av gjeldende elev. Politiet skal ha med representant fra Barnevernet som skal sikre at elevenes interesser ivaretas. Ifølge samarbeidsavtalen er formålet med samarbeidet på den ene siden å sikre elevene retten til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. Opplæringsloven § 9a-1. Men i samarbeidsavtalen står det også at målet er å tydeliggjøre skolen og politiets holdninger mot narkotika, bevisstgjøre om konsekvenser og at bruk er forbundet med risiko. Aksjonene skal også fungere avskrekkende, og bærer med det preg av å være ren kriminalitetsbekjempende virksomhet som må være i strid med elevenes rett til gode læringsforhold. Det er en uheldig sammenblanding, og som leder i Elevorganisasjonen, Liv Andrea Holm Eide og Jon Wessel-Aas peker på, lovstridig, krenkende og bidrar til å mistenkeliggjøre elever. Ifølge Wessel-Aas vil de ta saken til domstolen om ikke justisdepartementet tar et standpunkt på om ordningen er ulovlig eller ei.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon