I løpet av de siste årene har Sosial- og hel-sedepartementet endret navn til Helse- og omsorgsdepartementet, mens forvalt- ningen sløyfet bindestrekforbindelsen til «sosial» og nå står igjen som bare Helsedirektoratet. Tilsvarende har massen som befolker sosiale tiltak begrepsmessig endret seg fra «klient» til «bruker» og/eller «pasi- ent». Omdefinering av begreper kan være et gode. For eksempel illustrerer «brukeren» samtidens idealer og behovet for et begrep som er mindre belastende, stigmatiserende og negativt enn «klienten». Å være bruker gir assosiasjoner til en likeverdig relasjon, i kontrast til motsetningsparet hjelper–klient. For personer med rusproblemer har i tillegg pasientbegrepet betydd styrking av rettigheter. Men ikke all endring er til det gode, og begrepsendringene kan tilsløre faktiske maktforhold og blinde for nødvendig samfunnskritikk. Det er derfor grunn til bekymring når regjeringen i forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester slår den siste spikeren i kista for den gamle språk- bruken og erstatter «sosiale tjenester» med «omsorgstjenester». Begrepet «sosial» er som mange høringsinstanser peker på, i ferd med å forsvinne fra det offentlige språket, og faren er at vi samtidig mister evnen til å definere problemer som sosiale, dvs. knyttet til samfunnsmessige forhold som fattigdom og ekskludering. Sosialpolitikk er dessuten politikk som berører alle forhold av betydning for menneskers velferd, ikke bare individuelle behov for hjelp på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemming.

ASTRID RENLAND

Nansenåret og norske verdier ...

Sitatet:

«Det er et paradoks at staten gir misbrukerne av narkotiske stoffer en vare som er forbudt etter norsk lov. Vi har hele tiden vært sterk motstander av sprøyteromsordningen»

Arne Johannesen, Politiets fellesforbund